Ekstranummer #38 Platesamlerens angst - en røff guide. Del 1.

Brann, gass, sopp... I dette Ekstranummer ser Hovde på noen av platesamlernes største trusler som hjemsøker deres irrganger. I all sin gru og velde vil de stige fram fra samlernes mørkeste fantasi og verste mareritt.

Mange er en platesamlers bekymringer: Økonomi, plasshensyn, konas evige mas om at nok er nok ("det er meg eller platene!), svigermors evige gnål, tenåring i huset (tyvlåner plater til fest), barn i huset (svært farlig), innbrudd, utbrudd (fra kone og svigermor), vannlekkasje, brann, naturkatastrofe, oppkjøpere og andre haier som sirkler rundt samlinga når du ligger i respirator på dødsleiet (skriv testamente mens det ennå er tid!).

Alt dette er velkjente størrelser for platesamlere flest, gjenstand for ivrig debatt når samlere møtes til hobbyprat. Temaet økonomi er en klassiker. Storstilt platesamling er i hovedsak hobbyen for menn midt i livet med ordnet økonomi og nedbetalt gjeld. Fast inntekt kan i seg selv bære hobbyen, da de fleste plater ikke koster all verden. Det gjelder å sette tæring etter næring, i motsetning til realitetene i kunst- og antikvitetsmarkedet, der de store investorgutta gjør reint bord på auksjoner som skaper overskrifter i pressa. Et godt Munch-litografi kan fort koste det samme som en platesamlers totale akkumulasjoner.

At familielivets lykke medfører betydelige kompromisser på platesamlingens område er en annen gjenganger. Noe skurrer i dette bildet: En ivrig samler på platemesse som frenetisk sjekker dealerkassene mens han triller barnevogn, serverer melkeflaske og fôrer poden med tåtesmokk og rangle. Hvor mange stakkarer har ikke måttet selge platene sine for å finansiere skilsmisse og påfølgende miserabelt hybelliv? Det verste er at samlervirksomheten i seg sjøl sannsynligvis har bidratt til å framskynde selve skilsmissen. Akk ja, slik er livet i det jordiske. Krav og sut på alle kanter, ikke en fredet plett å finne. Heldig er den som makter å balansere sin lidenskap for gamle plater med en sunn personlig økonomi og et harmonisk familieliv.

Men selv om det skulle være så vel, står bekymringene i kø. Ikke minst for den som har samlet lenge og bygd seg en betydelig kolleksjon av sjeldne LP, single og CD. Vi snakker her om musikksamlerne med store, verdifulle samlinger proppfulle av godbiter, eller om de spesialiserte samlerne med enestående rekker av enkeltartister, band eller platemerker. Bekymringene er ofte av materiell art, eksterne nemesis av mange slag, fiender av platesamlinga som står klar til å rykke inn for å utslette og tilintetgjøre. Er det snakk om tyver og vandaler, ute etter å stjele og ødelegge? Gale mullaer som vil destruere dekadent, vestlig og ugudelig musikk? Barbariske horder på felttog mot alle kulturuttrykk i en aftenlandapokalypse? Eller en gjeng rabide, drita fulle pøbler ute på en orgie av vinyl-ikonoklasme?

Neida. En platesamler har mer jordnære bekymringer. Det jordnære og daglidagse står i fokus. Bekymringene er konsentrert om fenomener og hendelser som omgir oss hele tida. Snikende trusler som lurer i skyggene og slår til når vi minst venter det. Hvem og hva er disse truslene som stjeler samlernes nattesøvn og setter deres psykiske velvære ut av balanse? I det følgende skal noen av dem navngis og beskrives. Lista kunne vært gjort lengre, men av plasshensyn er utvalget begrenset til de vanligste typer trusler som hjemsøker samlersinnets irrganger. I all sin gru og velde vil de stige fram fra samlernes mørkeste fantasi og verste mareritt.

Brann
Ved siden av vannlekkasje noe av det verste som kan vederfare en platesamling. Så forferdelig er tanken på at denne naturens energiomdannende kraft skal bryte løs på samlerrommet at alle forholdsregler må tas. En brann konsumerer det meste, all den tid det er oksygen tilgjengelig. Brannalarm med fungerende batteri er et minstemål, overrislingsanlegg en sikkerhet hvis - obs! - alle platene er emballert i vanntette plastkonvolutter (en betydelig investering, da slike er dyre). Brannfeller må lokaliseres og elimineres: Hjemmelagde elektriske "ordninger", overbelastede støpsler, stereoanlegg som aldri skrus av, gnister fra peisen, røyking på senga, fyrstikker og stearinlys. Levende lys, peisild og kjederøyking bør ikke forekomme i samme rom som samlinga oppbevares, men mange samlere frister trangbodhetens kår, så her må stikkordet være forsiktighet i omgang med åpen ild.

Levende lys/ild
Selvsagt har avisene rapportert om eksploderende telys og det som verre er, men klassikeren blant flauser er samleren som gransker plateslitasje i lyset av stearinbelysning og uforvarende kommer til å holde selve plata for nær flammen fra den tente veka. På null komma mint condition danner varmen en uoppretelig bulk, også kjent som "hoppbakke", i plata. Når plata spilles, spretter pick-up'en hit og dit som en gresshoppe på amfetamin. Nå høres Lys Og Varme med Åge Aleksandersen ut som en avantgarde teip-spleis komposisjon av Stockhausen. En klar forbedring, vil enkelte mene, men en katastrofe for enhver samler av Åge i mint førstepress. I enkelte eldre LP og single kan det forekomme små blæredannelser i overflata. Disse lager små hopp, eller en slags kulekjøring for platespillerstiften. Disse blærene skyldes produksjonsmessige forhold og kan ikke klandres eieren. De er, tross sitt irriterende nærvær, å regne som små skolehopp sammenlignet med stearinlysbulkenes Vikersundbakker.

Ulmebrann
Dette er en type brann som ligger og lurer i avlukkede og tette rom, nærmest tømt for oksygen. Når samleren kommer glad og fornøyd hjem fra bruktsjappa med sin nyeste sjeldenhet, får han ei svær ildkule i fleisen når han åpner døra. Et marerittscenario. Ta forhåndsregler: Eliminér alle brannfeller.

Propangass
Mest aktuelt på hytta eller i fritidsbåten, og hvem oppbevarer vel platene sine der?

Temperaturforandringer
Brå og hyppige opp- og nedturer i romtemperatur er svært uheldig. Omslagene "slår seg" (blir bulkete). Verre er det med kondensutviklingen som følger med. Kondens i tette hjørner og kroker, eller bak platereoler som vender mot yttervegg, skaper muggvekst og soppangrep.

Mugg og sopp
Plate- og boksamlerens variant av kreft. En meget lumsk fiende som ofte oppdages når det er for sent. Svineriet starter i det små langs gulv og kroker, hvor kondens dannes og små sporer som har blåst inn av vinduet slår rot. En indikator på mugg og sopp er den karakteristiske kjellerlukta som utvikles når papp og papir i plateomslagene er angrepet. Oppbevar plater aldri direkte på kjellergulv, da muggsoppen vokser fra bunnen og opp. Omslagene "gror" sammen til illeluktende, halvt oppløste celluloseklumper. Et grusomt syn. La deg ikke lure av tilsynelatende idyll i kjellerstua som huser samlinga: Alt kan se trygt og tørt ut, men hundrevis av plater kan allerede ha gått tapt. Når mugg oppdages på et tidlig stadium, anbefales en total og fullstendig opptørking av omslaget, for å fjerne mugg og sporer med en tørr klut (gni godt, med sirkulære bevegelser). Ulaminerte amerikanske LP-covere er særlig utsatt når muggen angriper, Selve pappen er full av kjemikalier som muggen ikke liker, men laminatet: O, la, la, gefundenes fressen! Muggens møte med dette papirlaminatet avgir en sterk, sinkaktig lukt som bør få alarmklokkene til å ringe. En god foranstaltning er å oppbevare i tørre, jevnt tempererte rum.

Slag og bulking
Dette fenomenet opptrer som nevnt ved temperaturskifter og forandringer i luftfuktigheten. Ved å tørke opp coverne er det mulig å akklimatisere selv drastiske eksempler på plater som har "slått seg". Verre er det hvis slagtilfellet inntraff når platene lå lagret i en svær, horisontal stabel. Disse har fått utvidet fiberstørrelsen i papiromslagenes hjørner, som skaper store, skjemmende ringavtrykk langs LP-kanten. Dette er varige mén.

Sollys
Skummelt. Sola steiker inn av vinduene og griller platerygger i hylla. Effekten er bleking og bruning, på lang sikt blir pappen porøs og smuldrer opp. Bleking er en uopprettelig skade, og skyldes utelukkende samlernes ignorans og skjødesløshet. Plate og omslag må aldri henlegges i solsteik (vinduskarm, verandabord), da sola kan utrette stor skade på kort tid. Cover er én ting, men plata selv kan bulke seg opp og bli helt forvridd. Her er det ikke lenger snakk om "hoppbakker", men rene alpelandskap av topper og dalstrøk. Til slutt ser plata ut som et skrukkete pølsepapir. Synd hvis det er tale om en Elvis-single på Sun Records eller førstepresset av Meet the Beatles. Tips: Ta en verdiløs dusinplate og prøv sjøl. Sola er vår klodes store livgiver, men en dødelig fiende av strøkne platesjeldenheter.

Røykskade
Platesamlinger kan overleve branner, hvis ilden begrenses og blir slokket i tide. Hyller hvor platene står tett sammenpakket som passasjerer på rushtidstrikken, er ikke lettantennelige. Lite oksygen slipper til mellom tett sammenpressede LP-plater. Noe av det samme gjelder bøker, som brenner langsomt og utvikler mye sur, svart røyk. Nazistenes bokbål spraket friskt fordi krapylene reiv opp bøkene og gjennomdynket dem med bensin. Platene som står ytterst i hyllene vil bli helt ødelagt, men innover i rekkene kan ting ha klart seg. Svidde plater etter avvergede branner har opptrådt i bruktmarkedet, med sine svarte, askestinkende ryggstriper. Vannskade er i slike tilfeller høyst sannsynelige i tillegg til svidde kanter. Et loose-loose scenario.

Sot
Ved brann i tilstøtende rom eller møblement som slukkes før ilden tærer løs på platehylla, og forutsatt at brannvesenet ikke har spylt ned hele moroa, kan et sotlag ha lagt seg over platene. Noen ganger, på grunn av kombinasjonen røyk og vann, kleber sotet seg fast som et seigt, svart slim. Ikke ulikt skurken Venom, "Flekken" på norsk, fra tegneserien Spiderman. Dette lar seg ofte fjerne, særlig fra covre med laminerte overtrekk. Vurdér nøye framgangsmetode, bruk minst mulig løsemidler og en svært moderat fuktet klut. En slik rengjøringsprosess er ingen spøk.

Vannlekkasje, flom
Total katastrofe. Plater som har stått under vann står ikke til å redde. Pappen i omslagene tar til seg fuktighet og svulmer ut til oppblåste ballonger. Etikettene på selve plata detter av og flyter rundt på vannspeilet som minner om det som skjuler seg under. Det er bare én ting å gjøre - starte samlinga på nytt. Preventive tiltak må være å se til at boligen har skikkelige rør. Dette er dyrt, men resultatet kan bli mye verre: Tiårs slit og glede skylt bort i løpet av minutter eller timer. Etter syndefloden kommer... intet.

Fukt
Kondens er nevnt. Fuktighet i seg selv er en raskere vei mot samme skjebne: Mugg, sopp, råte, ground zero.

Damp
Kondens med vinger.

Fest
Fest i samlerommet er helt utelukket. Røyking og drikking og mint condition er ikke-forénbare størrelser. Ikke bare behandler fulle gjester godbitene uforsiktig, du gjør det sannsynligvis selv også. Og hva kan vel ikke skje når eieren av samlinga må ut på do en tur? Snydens gjester sjangler bort til platehylla for å se om de "hikk... finner noe med Creedence, det er schikkelig bra mussikk." Resultatet kan være at slike festidioter som ikke tåler å drikke a)spyr b)søler pils c)setter fyr på samlinga med røyken. Eller rett og slett velter hele reolen inn i peisen (som for øvrig ikke skal holdes tent i samme rom som brukes til platesamling). En annen kjenning er at etter hvert som festen baller på seg, gidder ingen å sette platene tilbake på plass. De blir liggende og flyte rundt på bordet og gulvet, gjerne uten omslag, mens fulle festløver raver rundt og tråkker rett på go'bitene. Neste dag våkner samleren opp i en svinesti av ødelagte objekter, tomgods, stank av spy og sneiper overalt. En samler som stiller seg slik har i sannhet sunket dypt og fortjener bare sine kollegaers oppriktige forakt. Det er bare fortjent om han får en flom eller et iltert muggangrep på kjøpet.

Alkohol, sprit, vin og øl - særlig øl
Sprit er sukkerholdig og lager seige flekker, særlig ufyselig å få klint utover omslagspapp. Når spritflekker tørker på vinyloverflaten, høres kneppe- og sprakelyder som ved avspilling kan fjernes med fuktig klut. Vin trekker inn i papir og papp, akkurat som vann, og etterlater flekker, vabler og bulker som ikke lar seg fjerne. Ikke noe særlig. Men mest utbredt, nest etter kaffesøl, er "partyflekker" forårsaket av øl ("øll" på rockespråket). Størknet øl etterlater flekker og lukt. Veltede pilsflasker har dynket mang en LP på fuktige fester. Seriøse samlere vet hvordan man drikker og håndterer sjeldenheter samtidig, uten å utrette skade. Man holder ganske enkelt ikke plate og pils i hendene samtidig, og lar aldri - aldri - platene bli liggende på på bordet etter at selskapet har beundret kostbarhetene som er tatt ut av hylla. En forsiktig titt med god avstand til pilsflaskene, og så tilbake i systemet. Seriøse samlere kan å drikke. Her utvikler ikke hobbykvelden seg til ønskerepriser av russefesten for 35 år siden. Men det finnes en fallgrube, et hendelig uhell som selv den beste kan oppleve, men som kan ha fatale følger. Det dreier seg naturligvis om den "vertikale glipp": En ølflaske mistes fra ståhøyde (1 til 1,30 meter) og rett i gulvet. Flaska sprekker sjelden (men det hender) når den treffer gulvet med bunnen først, men kan avgi en geysir-lignende kaskade av pils som spruter ut som en fontene i Frognerparken. Hvis dette skjer midt blant kassene med strøkne originale Beatles' Parlaphone-singler, har festen fått fatale følger.

Gass
Propangass er nevnt. Andre gasser avgir stoffer som danner oljeaktige hinner på plateomslag. Men den mest utbredte fienden er den indre. Komponentene i omslagspapp/papir og de beskyttende plateomslagene vi utstyrer platene våre med, er en lumsk femtekolonne som arbeider med tiden på sin side. Gasser fra plastomslag og pågående kjemiske prosesser i pappomslagene bryter sakte men sikkert ned de elskede objekter. Dette er ureverserbare konsekvenser av tingenes sammensetning, men kan bremses opp gjennom lagringsbetingelser og innføring av motvirkende agenter mellom objektene. Mylarplast er ekstra vennlig mot papirobjekter, mens papir-innerposer er bedre for vinylet enn de gamle plastikk-innerne. Eldre tyske LP kom med plastic-fôrede papirinnere som klebet seg fast til platene som en flått i bikkjepels. Slike slimete plasticfôringer lagde mønstre (gassavtrykk) i plata og skapte varige mén. Metoder for å motvirke forskjellige typer indre nedbrytning er mange, innviklede og kostbare. Kjemiske grunnkunnskaper er påkrevd. Men det lønner seg å ta disse investeringene og forhåndsreglene for folk med store og kostbare samlinger.

Mat og drikke
Drikke vet vi nå er potensielt farlig for skjøre samleobjekter. Hva med mat? Tørrmat forårsaker betydelig mindre skadeomfang enn varm middag med fete sauser, suppe, lutefisk, velling og grøt. En tidlig Vanguards-single som ramler opp i smultgryta blir satt kraftig tilbake på graderingsskalaen. Tørrfôr er tryggest: Knekkebrød, kavring, flatbrød og nøtter. Smuler som havner inni plateomslag kan forårsake riper når plata skal føres på plass. Unngå bløtt pålegg. Syltetøy lager flekker, brunost skaper stygge fingeravtrykk. Spekepølsebiter lager fettflekker som trenger tvers gjennom tynne singleomslag og nice price-utgaver av eldre artisters backkatalog. Hold plata på avstand når niste fortæres på loppemarkeder og bruktmesser. Matsøl er noe herk uansett, og en samler som helt frivillig utfører hasardiøse handlinger som å håndtere unikum samtidig som han gafler innpå middagsmat, bør spørre seg: Er jeg egentlig en ekte, seriøs, fokusert samler? Er maten virkelig så viktig at jeg må stappe i meg, med risiko for at lekkerbiskene i samlinga går nord og ned? Dette er problemstilling av enorme, eksistensialistiske dimensjoner, et dilemma som går til kjernen av samlerenes evige dilemma: Skal pengene gå til mat eller til akkurat den Deep Purple-singelen som mangler? Enhver ekte samler vet med en gang svaret på dette spørsmålet. Du kan ikke velge begge deler. Heller sveltihjel enn at storfisken glipper.

Fett og stekeos
Fett kan dryppe fra maten man (ikke) spiser midt oppi mengden av uerstattelige sjeldenheter. Den trangbodde samler er utsatt for et annet faremoment: Stekeos og damp fra kjøkkengrytene som sprer seg i leiligheten som en usynlig sky, giftig miasma med ødeleggende langtidsvirkninger. Langsomt, langsomt krystalliserer det luftbårne steikefettet seg langs platehyllene og gror fast i omslagspappen som sakte, umerkelig misfarges. Denne giftskyen av velduftende kotelett og fleskelukt som brer seg liflig i leiligheten, er altså en nesens fryd, men en rothugger i platehyllene. Fettet viser ingen nåde og slimer til alt det kommer over. Eksosrøyk gjør noe av det samme, etterlater seg ekkelt, slimete støv som med årene gror fast i underlaget. Sørg for tette dører mellom kjøkken og samling. Luft godt ut av kjøkkenet. Til alle med hybelkomfyr plassert i nærheten av samlinga: Tenk på alt baconfettet som spruter ut av panna, i retning Vertigo spiraletikett-hylla, hver gang du freser opp kveldsspeilegget. Du ser kanskje ikke disse dråpene, men de er der, titusenvis av dem for hver bidige baconstrimle. Altså: Kondenslokket på!

Familieliv
Dette er en kjent platesamlerdødare, bare slått av mannen med ljåen. Så formidabel er denne motkraften til et morsomt, givende samlerliv, at den sannsynligvis har torpedert flere ambisiøse samlerprosjekter enn noen annen. Det er en snikende, unnvikende og mangslungen trussel, men den kan nesten alltid identifiseres ved at det er en Evadatter inne i bildet. Romantikken som blomstrer i livets vår erstattes av ekteskapets strenge rammer. Nå skal penga gå til boliglån, barn og bil. Studietidas møysommelig oppbygde platesamling får til nød lov til å okkupere et par hyller i stua. Mange samlere trår på nytt inn på arenaen som 50-60 åringer, for å ta igen det tapte. Da samler de utelukkende opp sin ungdoms musikk og prater intenst seg imellom om hvor bra de gode gamle dager (les: førekteskapelige dager) var. Da var musikken bra. Årene som gikk med til karriere, bekymringer, barneopdragelse og pengekjas hviskes ut når gamle rockebestefar saumfarer dealerkassene på platemessa. Slik skal det være, gamle gutt.

Familielivet inneholder en rekke deltrusler mot enhver platesamling. Gnagende koner og svigermødre er i stand til å knuse selv den mest standhaftige samlertype. Hvis man først har gitt seg ekteskapet i vold er et kompromiss det beste man kan håpe på. Kanskje får far lov til å kjøpe seg ei plate i ny og ne, men aldri, aldri hvis pengene kunne vært brukt til noe annet og "nødvendig" (noe til huset, nytt dusjforheng, nytt stellebord, bursdagsgave til svigermor, gardiner, elektrisk grill, klær - lista over alternativer til platekjøp er uendelig). Ved siden av pengespørsmålet kommer plasshensynet. "Må vi ha de hersens platene stående i stua? Det er stygt, de tar for mye plass og samler støv som er farlig for babyen. Nå som du er gift og ungdomstida er over, kan du jo selge dem eller sette dem på loftet." Velkjente strofer i de tusen hjem. Her er det bare ett råd å gi: Skilsmisse er for dyrt. Bit tenna sammen og gå inn for overvintring. Om 20-25 år er ungene ute av reiret og du blir innvilget retten til atter å dyrke en hobby. Kanskje. Du får et lite rom i kjelleren som kan innredes som samlehule for deg og platene. Det blir alle tiders når pensjonsalderen nærmer seg. Synd med alle åra som gikk...

I del II skal vi berøre andre udetonerte bomber som vaker som torpedoer under arken i ethvert platesamlerhjem. Først ut er en av de skumleste trusler mot enhver samling: Barn. Fortsettelse følger!


comments powered by Disqus

 



Morten
2009-03-23Fantastisk!

Dette var storartet lesning :)

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: