#9: Verdens merkeligste Frank Sinatra-plate er... norsk?!

Det er en stor jobb å samle opp Sinatras originale LPer, men ikke uoverkommelig. Her er noen tips om hvordan man bør gå fram.

Vel har Frank Sinatra oppnådd adskillig popularitet i de yngre årsklasser såvel internasjonalt som her hjemme de siste årene, men i utlandet er det mer snakk om kontinuitet i en forsåvidt ubrutt tradisjon av beundring for denne største stemmen i internasjonal popmusikks historie. I Norge har det vært en hipp greie å digge Sinatra de fem åra som har gått siden hans død, men mye i tråd med alskens retro og ironibølger som har skylt over trendklubbenes dansegulv. Om dette vil forplante seg til en egentlig og varig beundring gjenstår å se. Utvalget av plater tilgjengelig over disk er i hvert fall bedre enn på lenge, litt avhengig av hvilke utsalg man frekventerer. Back-katalogen til Sinatra, fordelt på de tre selskapene CBS/Columbia, Capitol/EMI og Reprise/Warner er enorm og kontinuerlig "in print". Dette sikrer Sinatra en posisjon som en av de mest tilgjengelige artistene på CD-markedet, selv om anskaffelse av de enkelte album måtte medføre spesialbestilling, postordrekjøp og nettsøk. Det positive er at det aller, aller meste er tilgjengelig, enten i remastrede utgaver med bonusspor og tykt innleggshefte eller i luksuriøse bokser med alt fra fem til 20 CDer med bok og det hele. Sinatra spilte inn sin første 78-plate i 1939 og sang inn sin siste CD i 1995, en fantastisk og svært omfattende diskografi dokumenterer de mellomliggende 56 år.

Sinatras musikalske virke hviler på tre karrieremessige "bein", Columbia-perioden 1940-52, Capitol-årene 1953-61/1993-95 og Reprise-epoken 1961-84. Her er en utrolig musikalsk skattkiste å åpne for den uinnvidde. Særlig i lys av Robbie Williams' nylige eskapader som Sinatra-"tolker" skriker de originale platene med Ol' Blue Eyes etter å bli spilt på ny for å rense luften og øregangene for Robbies ulidelige skval. I en senere artikkel vil jeg gi en "beginners kræsj-kurs" i Sinatra, men denne gangen bare si litt om Sinatra som samleområde. Og hvilket område - her er det bare et berg å ta av. Det blir som å samle Elvis eller Beatles, du får aldri komplett, bare gi opp tanken med en gang. Verdens største Sinatra-samler bor i statene og hadde i følge en artikkel i Goldmine (amerikansk platesamlerblad) i 1997 over 11 000 Sinatraskiver, men manglet allikevel massevis. Som alle virkelig store verdensstjerner med lang fartstid og varig appell er Sinatra opp gjennom årene blitt gjenstand for endeløse gjenutgivelser og covervarianter, special editions, picture discs, jubileumsutgivelser og billige bensinstasjon-CDer. Gjør en runde i Oslo sånn cirka hver annen måned og du kan være sikker på å finne 2-4 nye billig-CDer fra kr. 29 til 49 med omslag du aldri har sett før. Grunnen til at dette er mulig er den i senere tid mye omtalte europeiske 50-års grensen for enerett på innspilt lyd. Det meste av Sinatras 40-talls innspillinger er nå i europeisk såkalt "public domain", og lavbudsjettspekulantene i bransjen har ikke vært sene om å snappe opp muligheten til å sende ut de samme gamle opptakene med nye omslag opptil flere ganger i året. For oss som samler like mye i kvantitet som kvalitet når det kommer til Frank, er dette ren, dog kostbar rutine - det er alltid hyggelig å se at hyllemetrene med Frank Sinatra CDer tyter i bredden ettersom månedene går. Det gror i heimen, liksom.

Sinatras originalalbum er en oversiktlig affære, diskografier er trykt i en mengde bøker og er dessuten tilgjengelige på en rekke nettsteder. Foretrekker du musikken på CD er det altså bare tid og litt egeninnsats. Å bygge opp en komplett LP-rekke av pene førstepressinger er en helt annen historie, for ikke å snakke om 78-plater, titommere, EPer og singler. For å begrense oss til LPene: Ting kan selvsagt bestilles pr. postordre og over nettet, men det vil falle svært dyrt for samlede verker i originale LPer. Bedre å ta tida til hjelp i starten, la oss si et par-tre års tid. Skaff oversikt, kjøp litt på måfå og finn sammenheng og kronologi, slik blir det lettere å manøvrere i den målbevisste fasen som kommer når du for alvor skal bygge opp rekka (vi snakker her om en cirka 150 LPer).

Det finnes dessuten en gyllen regel som virker til Sinatra-samlerens fordel, nemlig at: Sinatra er billig i Norge. Hvorfor? Enkelt og greit fordi nesten ingen samler platene hans. Som før konstantert i denne spalte: Platesamling i Norge dreier seg nesten utelukkende om - read my lips: R.O.C.K. Denne selvpåknappede tvangstrøya driver en priskarusell, særlig på singlefronten, som er et komisk-absurd skue for en utenforstående. Slitte rockabilly-obskuriteter fra sørstatenes innavlsbygder skifter hender så hundrelappene flyr, mens nydelige, norskpressede grey label Capitol-originaler med Sinatra i mint condition fra 50-tallet går for en 50-100 spenn. Internasjonalt er Sinatra et stort samlefelt som favner tusenvis av ivrige, tildels svært pengesterke kjøpere i et marked hvor prisene stadig drives oppover. Ikke slik i Steinrøysa nei, og takk for det. Nok en gang er det bare å konstantere at det har sine fordeler å leve i en provinsiell ravnekrok, Röyksopp på hitlisene i England medregnet aldri så mye. Sinatra er for den gemene rockehop en døll og kjedelig gammel gubbe - "boring Frank". En liten klikk kjennere har allikevel trukket ham fram igjen og igjen, og endelig har folk begynt å ta notis for alvor. Den TV-annonserte Greatest Hits fra et par år tilbake har solgt over 30 000 her hjemme.

Det er da en start. En mer "postmoderne" og eklektisk musikksmak i de yngre alderssegmenter har åpnet for en langt større toleranse og eventyrlyst hos det platekjøpende publikum. Endelig er "rockepolitiets" makt brutt - hurra! Jammen har ikke jazzfolket begynt å ta Sinatra på alvor også. Mye snobbisme har blitt Sinatra til del fra det lille norske jazzmiljøet opp gjennom åra. Nå stiger både den ene og andre unge og fremadstormende jazzutøveren fram med respektfulle omtaler og egne framførelser fra Sinatra-katalogen. Way to go!

Å samle opp Sinatra-katalogen i original-LP er altså en stor jobb, men slett ikke uoverkommelig. Hvordan gå fram? Her er noen tips: Start med en tur til Ringstrøm [plateantikvariat i Oslo, red. anm.], hvor du under S i jazzdisken (vi ser her at Frank er fullt "integrert" som artist i denne forretningen) som regel kan finne et dusin eller deromkring med Sinatra-LPer til fornuftige priser (50 kr. og oppover). Sjekk også bruktsjappene rundt omkring i bygd og by, men unngå de dyreste stedene, som Råkk & Rålls i Oslo - her er Sinatra-skivene, som nesten alt annet, kraftig inflatert og står ikke i noe rimelig forhold til etterspørselen. Loppemarkeder: Sinatra-skiver er rett som det er å finne (de er ikke de første som går, se kommentaren under R.O.C.K.), men ofte slitte og herpa i filler av ignoranter som ikke ser forskjell på en LP og dørmatta til bikkjehuset deres. Det som dukker opp er gjerne 60-talls plater. Det var noen år på slutten av 60-åra at Frank solgte sånn noenlunde her hjemme. Noen bestselger ble han aldri hos oss og appellerte dessverre mest til satt, småborgerlig funksjonærsjikt som spritet opp James Last-samlinga si med noe "real sving". På loppemarkeder merkes dette triste faktum på den måten at du nesten aldri finner Sinatra-skiver "øst for elva". Plater fra 50-tallet er det blitt lengre mellom nå, men noen bestselgere er lette å finne i pen stand, som Songs for Swingin' Lovers og Come Fly With Me.

På platemesser er det bare å shoppe rundt hos de forskjellige selgerne. Sinatra-skiver koster sjelden noe særlig over hundrelappen, men utvalget kan variere fra messe til messe. Mange selgere gidder ikke ta med Sinatra da de ikke ser for seg noe salg av denne type musikk. Spør derfor selgerne om de sitter på noe og gjør avtaler om senere transaksjoner. Og husk: I Norge er det kjøpers marked på Frankie Boy, så ikke la en sleip dealer loppe deg under forsikringer om platene han sitter på er hot shit. Det kan det godt hende at de er, men han skal være veldig glad for at du dukker opp og er interessert i å kjøpe platene han kan ha sittet på i årevis. Så cut to the chase og få til en vettug pris på godene.

Men for å nevne noe helt annet i denne sammenheng: En av de merkeligste Sinatra-plater jeg har kommet over er faktisk norsk. En "merkelig" Sinatra-plate kan være skiver der Frank selv har medvirket i en eller annen sammenheng, som Muhammed Ali Battles Tooth Decay fra 70-tallet, en LP der bokseren og sangeren setter forenede krefter inn i kampen mot tannråte. En annen type kan være skiver som benytter Sinatra-låter for å reklamere for produkter e.l. Vårt eksempel er en "millienium-disc" fra ingen ringere enn Aktieselskapet Stangeskovene, eller Stange Allmenning på godt norsk. "En personlig hilsen fra Frank Sinatra med venner" står det på omslaget til denne doble CDen med en fullvoksen elgokse mellom granleggene på omslaget. Samme elgmotiv går også igjen på begge CDene. Plata ble utgitt som gave til ansatte og forretningsforbindelser jula 1999, og i anledning år 2000 avsluttes CD 2 med lyder av nyttårsfyrverkeri - dvs synthesizerskapte sådanne. Platas bakside og innercover inneholder korte opplysninger om Stangeskogenes lange tradisjoner som leverandør av trevirke og noen selvfølgeligheter om langsiktighet og bærekraftig utvikling osv. Men man spør seg: Hvem var det som kom opp med ideen om at kombinasjonen elg, kvae, skog og trevirke og urban amerikansk storbandmusikk med høy asfaltfaktor skulle profilere skogbruksbedriften på det indre av Hedmarksbygdene. The mind boggles.


comments powered by Disqus

 



Toril H
2003-06-24Salg av gamle LP plater

Jeg har plater fra 70 tallet osv. F.eks. Greg Alman, Blood Sweat and Tears, Jimi Hendrix osv. Vet dere om noen som kjøper gamle plater. Jeg må rydde opp.
Vennlig hilsen
Toril

Lasse
2003-07-14Toril H

Hei Toril,

jeg kan være interessert i LP-platene dine.
Hvor i landet holder du til? Jeg er i Oslo/Akershus-området.
Mvh
Lhenrix@start.no

eva mohn
2003-09-04Frank Sinatra tekster

Heisan. Jeg er utrolig interessert i å få tak i tekstene til "alle" frankie-boy sine sanger.. Noen som kan hjelpe?

Og så går jeg med en drøm om å gi ut ei skive en gang med hans sanger.. (jeg er dame).. men jeg har ikke noe band, ei heller studio..

:) eva

Lars Petter Sauge
2004-01-22Hail To The King

Deilig i høre/lese at noen endelig har forstått god musikk. (Takk Bjørn Hovde)
Jeg er en ivrig Sinatra-elsker selv, og selv om platesamlingen min ikke omfatter mer enn 37album, er jeg målbevisst på at det skal bli fler.

Jeg mener dagens artister skulle bruke arven etter Sinatra mye mer enn det som blir gjort. Jeg er selv artist og har gått på en rekke skoler, men ingen av dem har understreket godt nok hvilken gullgruve han har etterlatt seg.

Alle som en burde få med seg BBC/NBC dokumentaren som ble laget etter hans død. Der forteller en rekke kjente artister om noen få av Sinatras evner som artist, og de skaper en stor interesse for å lære mer om The Good Old Great One.

Alle burde også gå seg i anskaffelse av Sinatras Best Of album, My Way, og blir du da litt ekstra engasjert, kjøp også Duets platene hans, som inneholder duetter med noen av de største og mest kjente artistene på kloden (jeg lover du blir hektet...).

Ikke mer å si, Blue Eyes er kanskje død, men musikken lever i beste velgående...

håvard
2005-11-09Toril H

Jeg kan også være interresert i lp'ene dine.
Jeg bor i fredrikstad men jobber i oslo.

Hvis du er interressert, ta kontakt!=)

haabak@broadpark.no

Bård Kristiansen
2008-03-26

Hei! Min samboer arvet ei FS samling av sin far. Den består av 4 cd bokser der den ene boksa er nummerert, 78 lp singler og rundt 200 lp plater. Denne selges bare komplett!!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: