Intervju: soup

soup har fått innpass i den stadig mer imponerende artiststallen til How Is Annie. groove tok en prat med gutta om turnélivet, inspirasjoner og ambisjoner.

- Jeg var i et slags progrock band, som jeg i grunn ikke passet helt inn i. Det var litt motstridende ønsker, og vi fant ut det var best at jeg sluttet. Så fikk jeg gjøre ting slik jeg ville, og dette var begynnelsen på soup. Det startet med litt fikling på gutterommet, så ble det plate og greier. Det var gøy, men det ble også en tidkrevende og ensom prosess, så det er godt å ha med et band igjen.

groove sitter på et av bakrommene til Blå, før lydsjekk til How Is Annie arrangementet, som tidligere fikk lovende omtaler her på groove. Sammen med meg sitter grunnlegger Erland Aastad Viken, og hans eminente gitarist, Ørjan Lunde. Debuten, Come On Pioneers, ble i det ganske så stille sluppet i fjor til både ekstatiske, mindre ekstatiske og uekstatiske omtaler. At bandet ikke nådde ut til så mange hadde vel kanskje med ekstremt lav konsertvirksomhet å gjøre. For det er ikke ofte man intervjuer et band som skal til å spille sin andre konsert, men man må jo spørre hvordan det har gått så langt likevel.

- Vi hadde en veldig fin opplevelse på Blæst i forbindelse med Zoom, der spilte vi sammen med to andre band. Responsen var grei og det var mye folk der. Det var definitivt noe som ga oss blod på tann. Nå har vi har spilt sammen i ca 5 måneder. Men for å unngå at det ble for mange av oss på scenen, så er det hele litt samplebasert live nå.

Hvordan fant dere sammen?

- Vi er barndomsvenner. De fleste av oss har kjent hverandre siden vi var rundt 15, og det var vel slik vi fant ut at vi skulle spille i band sammen. Vi ville ikke plukke musikere ut fra hvor dyktige de var. Ingen av oss er superflinke, men vi er koselige, og det er i grunn mye viktigere for oss.

Men det er på ingen måte noen nykommere eller amatører vi har med å gjøre. For til den stadig voksende artiststallen til How Is Annie Records har de ikke kapasitet til å være halvgode. Til det er den altfor imponerende. Labelet har allerede tilknyttet seg band som spiller folk-rock, punk, , bluegrass, emo, indierock og hardcore. Med soup har de fått med enda et band under den udefinerbare sjangeren indierock, men hva ledet dem egentlig dit inspirasjonsmessig?

- Det har blitt mye Motorpsycho, Mogwai, Postal Service, Queen, Pink Floyd og Godspeed You! Black Emperor. Vi liker litt tunge ting, tunge og smarte. Mye postrock generelt egentlig, og det gjelder egentlig for alle i bandet.

sOUP MED LITEN s

Presseskrivet som ble sendt ut i forbindelse med bandets Oslobesøk presiserte helt i begynnelsen at dette bandet var soup – med liten s. Hvorfor soup med liten s?

-Jeg synes det høres mindre pretensiøst ut. Det er ikke en viktig greie da, men vi skal liksom ikke gjøre stort nummer av oss. Og jeg liker at alle bokstaver like store. Og da ble det bare sånn. Jeg henger meg ikke opp i det om folk skriver med stor S. Det har med symmetri å gjøre også da, det tipper liksom litt over med stor S. Men for all del, folk er forskjellige.

Den gode atmosfæren i bandet og labelet er uansett ikke alt som gjelder for gutta i soup. De er også ivrige på å gjøre sitt for miljøet:

-Andreutgaven av albumet vårt kom i et miljøvennlig cover av resirkulert materiale. Den første utgaven kom nemlig i en plastlomme, og jeg synes man skal bruke minst mulig plast. Så å gjøre et sånt cover, med papirbånd rundt og frø til å så trær inni var en sak som falt i god jord.

Bokstavelig talt?

-Joda, vi tenker mye på miljø. Men man blir jo lett litt hyklersk da. Vi kjørte for eksempel bensindrevet bil ned til Oslo. Men det viktigste er at der vi ser at vi kan bidra med noe, at vi gjør det.

Turné med pysjbukse og matpakke

Hvordan er det å være ute på den aller første turnéen?

-Det blir ikke noe utagerende turnéliv. Vi er snille gutter. Vi liker å bli likt, og vi prøver å være hyggelig - selv om det er vanskelig for drittsekker som oss. Vi har ikke skadet noen. Enda. Men se på oss da. Vi sitter i pysjbukse og spiser matpakke på turné. Vi har til og med tøfler i bilen. Og sovepose.

soup sin andre konsert noensinne på Blå var fantastisk, så måtte det bli mange hundre til. Et band som er så gode på andre forsøk har jobbet hardt og grundig. Og når de i tillegg har en skammelig stødig låtsnekker i Viken, så sitter man igjen med en solid og komplett pakke av et band. En herlig og svært kledelig blanding av ambisiøsitet og happy-go-lucky mentalitet gjør dessuten bandet svært lett å like også. Men hva er egentlig planene til soup fremover?

- Vi har som mål å spille på noen festivaler, og helst ikke gå i minus. Når det gjelder mer langsiktige mål, så vil vi til sommeren 2010 reise til USA på en én måned lang turné. Det er drømmen i alle fall. Eller planen som vi liker å kalle det. Ellers så har vi masse låtmateriale som ligger klart og venter. Vi må bare spille litt mer live først, så blir det nok ny plate når vi er klare for det.

Vi er i alle fall klare når de er. soup er kanskje ikke Norges beste band enda, men de er i alle fall såpass gode at du glemmer alle andre i gjerningsøyeblikket.

Foto: Julie Evensen


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler Society

(Sony Music)

Motorpsychologar med venner inviterer på eit sevjerikt, variert og raust måltid.

Flere:

Robyn - Body Talk Pt. 1
Arve Henriksen - Chiaroscuro