#1: Rekved

Hvor mange er i dag klar over at Vidar Lønn-Arnesen en gang frontet sin egen popgruppe (The Tainers) eller at Vidar Sandbeck skrev låter for Dizzie Tunes (Rekrutt i Kongens Hær)?

Velkommen til en ny, fast spalte på groove.no. Den skal handle om musikk i alle avskygninger av begrepet. Musikk som uttrykk, som produkt, som både effektiv og mislykket formidlingsform, som hybris, målestokk og metafor. Men først og fremst skal vi søke musikalske marginalia. Plater og artister som enten ble forbigått, gjort urettferdig narr av eller oversett og glemt. Hvor mange er for eksempel i dag klar over at Vidar Lønn-Arnesen en gang frontet sin egen popgruppe (The Tainers) eller at Vidar Sandbeck skrev låter for Dizzie Tunes (Rekrutt i Kongens Hær)? Vi skal med andre ord samle rekved langs populærkulturens lange, klippede strand.

'Vår tids dominerende kulturuttrykk er de populære. Det massemediale preget har tippet kulturbildet fra det eksklusive til det rent konsumpregede, fra klart adskilte og distinkte uttrykksformer til underholdningsindustriens strategiske synergier og uttallige spin-off produkter. Et resultat av globaliseringen av underholdningsfeltet og den tradisjonelle borgerlige "finkulturens" sammensmeltning med en snart altomfattende populærkultur, er platebransjens flodbølge av konstant nye produkter. I håp om å skape en bestselger, og i redsel for det alltid nærværende spøkelset om synkende aksjekurser, pøser bransjen ut hummer og kanari i en alltid tiltagende strøm. Den ene dagen en finsk fiolinvirtous stylet som barvertinna på Playboy Mansion, den neste en sjuendegenerasjons Dylan-klone som knapt har sett dagslyset utenfor gutterommets fire vegger. Markedets nådeløse logikk tilsier at utgivelseskurven bare må stige, selv i et sviktende marked. I markedsliberalismens og og styrerommenes perspektiv vil en senket produktmengde i denne musikkbransjens globale bingohall oppfattes som et konkurranseøkonomisk harakiri.

Altså: Pøs på med et produkt, kanskje en eller to av skivene vil slå an. Imens saksøker vi nettsteder over en lav sko og kjøper alle disse brysomme indiependent-selskapene. Med et slikt ansikt vendt mot publikum, er det rart vi assosierer platebransjen med den den gamle showmannen P.T. Barnums påstand fra 1800-tallet om at "there's a sucker born every minute"?

Men disse suckers blir vel også vanlige platekjøpere? På sett og vis, men vi lever i skiftende tider og vil vel tro oss smartere med åra. Dårlige nyheter, folkens: Selv om plateindustriens massive trykk med Michael Jackson-statuer på Themsen og lignende virker mer og mer mot sin hensikt, har bransjen innsett verdien av postmoderne reklameretorikk og imagebygging. Og det er ditt image de bygger. Selskapene bedriver småskala-virksomhet som betaler stort. Din musikksmak og øvrige livsstilspreferanser formes gjennom subtil imagedannelse av og rundt artistene. Gluecifer på Sprite-flaska? Hei, hva gjør det, jeg drikker jo bare Cola, men gruppa er jævla bra.

Synergiene oppnås gjennom platebransjens samarbeid med merkevareprodusenter som supplerer alt du trenger for å framstå med din helt unike, individuelle stil: Klær, brus, rullebrett (ja, det heter det i min generasjon), sportsutstyr, solbriller, hårgele etc. etc. Det pussige er at du oppdager en hel masse kloner av deg selv foran scena neste gang turen går til Quart eller Øya for å hylle favorittbandet. Er du, uten å vite det, en durabelig trendsetter eller har alle fått sin personlige stylist?

Mange oppdager litt for seint at de sitter fast i en tilsynelatende tilfeldig, men akk så overstyrt hengemyr av ekstern imageforvaltning. Beklemt skuler de over til han lange uflidde fra Greenpeace som desperat søker støttemedlemmer foran Domus hver lørdag. Det hjelper så lite, og snart er heltebandet oppløst, vokalisten overdosa og solbrillefabrikanten konkurs. Slik dannes identitet i dag, som leksjoner i varierende markedsmekanismer og konjunkturer på forfengelighetens marked. Slukøret henger man livsstilspakka på loftet, godt vattert med kompliserte emosjonelle møllkuler. Siden er det å gifte seg, gjøre karriere og falle inn i de "voksnes" fold. For siden å mimre over ungdomstidens "rock-and-roll"-livsstil på utdrikningslag og høyskolegjenforeninger. Ingenting galt med det, selvsagt, fatter'n gikk jo gjennom de samme traumene sånn rundt Exile On Main Street.

Men slike prosesser kan bare de helt store vinnerne i platebransjens globale lotteri håpe å avstedkomme. Hvor ble det av de 98% andre som aldri gikk noen steder? Noen havnet på samleplater med one-hit wonders, men det var de heldigste. Noen har nytt godt av bransjens evige jag etter produkter og fått sine glemte nyutgitt som billig-CDer i bensinstasjonens musikkhyller. Og det er her denne spalten tar sitt utgangspunkt, mellom pølsedisken og vinduspylervæskehylla på din lokale Esso eller Statoil.

Hva skjuler seg i populærmusikkens yttersoner?

Denne spalten vil ha et tilbakeskuende preg for å sette det glemte og rare i et perspektiv og sammenheng. Håpet er å gi tips om glemte skatter og grave ut gulltennene av konsumkulturens forvitrede kadavre. Det er et hav å ta av.

Spalten vil også dykke i vår hjemlige andedam, i et landskap hinsides a-ha og Morten Abel. Temaer kan være alt fra glemt Hedmarks-heavy til Wenche Myhre som Jan Eggum-tolker. Av mer "internasjonale" temaer som også vil bli belyst kan nevnes filmmusikk, instruksjonsplater, spoken word, antropologiske plater og kjendisskiver. Spalten vil også by på betraktninger rundt musikkbruk, platesamling og bruktsjapper. Vi henvender oss til de eventyrlystne blant platekjøperne, de som roter i billigbinger og restekasser, som kjøpte de siste platene som var igjen på loppemarkedet timesvis etter at "godbitene" forsvant. Platespiller er ønskelig, da mye av stoffet ikke er, og neppe noengang vil bli, tilgjengelig på CD. I de tilfeller CD foreligger (man vet aldri) vil vi prøve å supplere så korrekte opplysninger som mulig i form av selskap og serienummer.

Kommentarer imøtekommes. Likeså tips og utfyllende opplysninger. Debatt og uenighet oppmuntres. Tema for neste epistel blir Wenche Myhre.


comments powered by Disqus

 



Ole
2002-11-13spennende

Så bra. Ekstranummer-spalten er blitt en flott og interessant utvidelse av den allerede bra siden deres.
Bjørn Hovde virker som en mann som har peiling på det han skriver om, pluss at han har en humoristisk undertone uten og virke ironisk på vegne av norsk musikks skjulte sangskatter.
Vi vil ha mer av denne typen stoff.
Gleder mag allerede til å lese neste nummer av "ekstranummer"

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: