De fem verste norske artistene

grooves egen rabulist, Geir Levi Nilsen, har slipt øksa og hugger her i kjent stil løs mot det han mener er tidenes fem verste norske artister. Enig eller uenig, les dommen her:

1: ÅGE ALEKSANDERSEN

Dette er Norges mest kyniske og kalkulerende artist. Han prøver så hardt å bli Norges Bruce Springsteen at selv The Boss of Bullshit ville rødmet om han hadde kunnet se Åge Aleksandersen live.

Og akkurat som Springsteen prøver å finne den amerikanske alminnelighets livsnerve, selve folkelighetens blødende sår som han selv skal være et legende plaster for, slik prøver Åge Aleksandersen på det mest kyniske å finne kulturuttrykk og temaer fra vanlige folks liv som han på genialt vis kan selge tilbake til dem selv.

Her er artisten, både Springsteen og Aleksandersen, som prostituert: Først stjeler de vanlige menneskers livstemaer, for så å selge dem tilbake til dem selv. Eksempelvis: Vil en arbeidsledig fabrikkarbeider i USA høre på en milliardær-sosialistartist som vræler ut en tekst om hvordan det er å stå i køen på arbeidsformidlingen mens artisten selv bor i luksus og velvære? Hvem snakker artisten for? Seg selv? Neppe. Han er milliarder av dollars og lysår vekk fra den arbeidsledige fabrikkarbeiderens virkelighet.

På samme vis med Åge Aleksandersen. Hans tekster er gjennomført kynisk kalkulerende. La oss prøve å bli visjonære og se det for oss: Aleksandersens arbeidsmetode er antageligvis slik, på formiddagen foran kaffebordet hjemme i kjøkkenet, tenkende: Hvordan skal jeg få en slager? Jeg må treffe folket midt i fletta. Han reiser seg og ringer Statistisk Sentralbyrå og spør: - Ka e deinn mest solgte bilen i Norge? og svaret blir kanskje -Toyota Corolla. Aleksandersen går tilbake i kjøkkenet og setter seg ned og skriver en låt om Harry-handelen kalt Toyota Corolla. Teksten ville da gått slik (sunget på en mest mulig vrælende, magespyende, kvasi-folkelig måte):

Æ og kona tok og lasta noen gule sol-parasolla og heiv dem i bilen
Åhååå! Åhååå! Toyota Corolla! Toyota Corolla!
Vi ska på tur! Aldri sur! Med sol-parasolla i vårres Toyota Corolla! Åhåå! Åhåå! Toyota Corolla!

I Sverige e alt billig, ja ni måste kolla, ja ni måste kolla
vi kjør over grensen i våres Toyota Corolla! Åhååå! Åhåååå! Toyota Corolla!
Klokka e ni, ja det e tidlig, i vårres Toyota Corolla! Åhååå Åhååå Toyota Corolla!


Det har nå gått 4 minutter og Åge forstår at han må ha et poeng i teksten ellers kan den bli for dum, kjøre en liten retorisk moral oppi det hele slik at melodien (som han allerede har i hodet, brunstig svulstig tregreps patos Norsktopp-akkorder) kan få en liten patos-avbrekk, et kvasi-kompliserende lite avbrekk, kanskje en Springsteensk saksofon-olo opp i det hele, med litt pekefinger på alt sammen, så neste vers blir slik:

I Trøndelag e det et heimbreintsapparat i kvær lita jord-holla
men apparatet e tomt og glæmt, fort bortgjæmt, for vi e på tur hjem,
med masse billig svenskesprit fra systembolaget og vi kjør
Åhåååå! Åhååå! i våres Toyota Corolla! Åhåååå! Åhåååå! I vårres Toyota Corolla!
Vi stoppa på veikroa og et litt, ja veikroa deinn e god ha
akkurat som vårres Toyota Corolla, Åhåååå! Åhåå! Toyota Corolla!

Ja, du veikro du veikro, du e et fyrtårn for oss harryfolket
Vi veit at vi e på rett vei når vi ser dæ, veikro veikro
Toyota Corolla, Åhååå! Åhååå! Toyoyta Corolla! Åhååå! Åhååå! Toyota Toyota Corolla!
I trøndelag er det så karrig men vi e stolt over å vær harry,
Ingenting blir fortolla så læng du kjør en Toyota Corolla! Åhåå Åhåå Toyota Corolla!
Vi kjør og kjør, heilt oppi femte gir, dækken på asfalten svir,
Hjem tell fest og sprell med vårres Toyota Corolla! Åhåå Åhåå Toyota Corolla!


Nå er den neste folkeslageren ferdig. Det mangler bare et lite avsluttende poeng... kanskje et brølende fotballkor som roper Heia Sverige eller noen fraser fra den svenske nasjonalsangen? Nei, det blir for intellektuelt. Best å avslutte safe, med refrenget Åhåå! Åhåå! Toyota Corolla! Toyota Corolla! i en langsom fade out.

Det har nå gått en halvtime og Åge ringer til manageren sin, gruppemedlemmer, plateselskapsfolk:
- Æ har en hit! Deinn bli bere og større enn Lys & Varme. Deinn kommer til å raske inn pænga! Deinn vil gå rett inn i flætta på folk!

Så legger Åge på og danser lykkelig i kjøkkenet hjemme. The Continuing saga of a Norwegian Springsteen....

2: DDE

En gang i tiden var det et plantemiddel som het DDT. Det ble visstnok forbudt fordi det var giftig. Ingen vits å gjøre billige poenger ut av noe slikt, men spørsmålet blir: Hva er det med disse trønderne? Er de så folkelige som de gir seg ut for å være eller det en hel bløff-kultur?

Mistanken går hit: Rai-rai gutta i D.D.E. er en bløff, uansett hva de holder på/har holdt på med så er deres biografi en godt skjult hemmelig identitet på lik linje med at Clark Kent egentlig er Supermann eller at Mr. Walker er Fantomet. For noe så kalkulert vulgært og påtatt folkelig som D.D.E finner du ikke. Det må være falskt.

Her er teorien: Han rånevokalisten som prøver å se ut og oppføre seg som en ekte bygde-Lars good time charlie - the life of the moonshine hillbilly party - er egentlig en professor i idehistorie ved Harvard, som har spesialisert seg på ontologien i Sigmund Freuds verker i forhold til Platons menneskelære. Men ingen vet det ennå. Trommeslageren er musikkterapeut i et holistisk-medisinsk new age kompetansesenter i Zürich. Bassisten er en risiko-management konsulent for et suksessfullt diamant-investeringsfirma etablert på Wall Street med sterke røtter i Sør-Afrika. Resten av gruppa er doktorgradsveiledere i avdeling for Antikkens Filosofistudier ved Yale University.

Det må være slik. For ingen musikere kan av fri vilje spille så dårlig musikk med så dumme tekster med så idiotisk sceneopptreden uten at det ligger noe bak. Det hele er den norske musikkindustriens store bløff. Ikke sant? Fordi hva er alternativet til et slikt spørsmål? Misantropien lenge leve.

3. DE LILLOS

Psykedelia-bølgen fra midten av 60-tallet har mye å svare for. Det verste er imidlertid at denne musikkformen introduserte naivitet som gangbar vare i rocken. Plutselig gikk det an i rocken å være naiv, barnslig og undrende. Hadde Sigbjørn Obstfelder levd på den amerikanske vestkysten i 1967 ville han vært tekstforfatter for Quicksilver Messenger Service. Psykedeliske musikere solgte naivitet, stort sett påtatt, for alt hva det var verdt. Plutselig var rocken blitt et slags barne-TV tilsatt hallusinatoriske rusmidler. Eventyrfortellinger og naive barnerim dannet utgangspunkt for tekster og presentasjon og kontekst.

Eksempel: En av Pink Floyds beste plater, deres første, The Piper at the Gates of Dawn er gjennomsyra (geddit?) av ekte naiv og barnslig kontekst, med tekster som har referanser til barnefortellinger, eventyr og populærkultur. Nå er det svært få plater som er så vellykkede som denne i genren, men ellers må mye unngås her. Men en god latter kan man jo få seg hvis man lytter til Rolling Stones krampe-psykedeliaplate Their Satanic Majesties Request, noe som må være den dårligste plata i rock-historien.

Denne naiviteten gjenoppstod i sosialrealistisk form under powerpop-delen av new wave-bølgen fra slutten av 70-tallet, hvor det å være intetanende, naiv, pop-syngende guttunge-i-band ble en trend. Utover 80-tallet ble naivitet som kunstform et rendyrket imagekonsept i rocken. de Lillos er et godt eksempel på det. Noe så kynisk og gjennomkalkulert som denne trioen finnes vel ikke. Utgangspunktet til gruppa er at tilfellet arrested development skal være sjarmerende og godslig. Men det blir litt vanskelig å tro på at godslig naivitet finnes hos folk over 30 som bor på Flogner og vasser i penger. Her er teksten til de Lillos neste hit, en låt som heter Naiv Med Ni Liv:

Jeg er så naiv, jeg er så naiv
ja, dette imaget har jo ni liv
Men når Se-og-Hør kommer i mitt bryllup
da er prisen stiv. Ja, da er prisen stiv.
Jeg har nettopp skrevet en ny låt
om hvordan det er å seile i en båt
og en om hvordan det er å være kåt
og springe naken omkring på Flogner om natta
mens man egentlig letter etter ny yacht.
Men min beste nye låt heter Go-cart I Stua
og kommer på min neste plata som vil hete Jeg Og Nisselua
Teksten går sånn: - Jeg kjører go-cart hjemme i stua,
Det er så kuult med tråkkebil i leiligheta, det er race mellom nattbordet og TV,
Go-cart i stua, det er det som er å leve! Mens vi kjører sier broren min:
har du hørt om budeia? Hun er underkua! Og vi kjører, og kjører og kjører
Go-cart i stua, go-cart i stua, ja, vi kjøø-øøører go-cart i stuuuaaahh...

Ja, dette må jo bli en hit, jeg er snart femti og ennå naiv,
ikke prat skitt, mitt råtne image har ni liv, ni liv
Hvor er kontoutskriften? Hvor er nøklene til Rollsen?
Hvor er pulvergiften? Hvor er diagrammet over Kollsen?
Skal jeg gå på børs eller på børst? Er jeg tørst?


Godt råd til de Lillos: Søk om førtidspensjon. Send søknaden til The Feel Young Appreciation Society For Simulated Arrested Development Poseurs.

4: HENNING KVITNES

En gang i tiden var Henning Kvitnes en tøffing. Tilsynelatende. På begynnelsen av 80-tallet poserte han i musikkavisen Puls i lærjakke, solbrillene, åpen utfordrende munn, hodet bøyd bakover i en hard utfordrende positur; "Talking to me, kid"... Da var han vokalist og gitarist i Young Lords/Saturday Cowboys, et tøft rock'n'roll band fra de harde gatene i Halden, og sang om at han var en "human cut-out".

Ja, det var tider. Svært få av oss kjøpte det imaget der. Men det er tøft å være tøff. Og Henning Kvitnes opplevde nok mye tøft i Saturday Cowboys. Grufulle greier, antageligvis. Såpass mye at Henning Kvitnes begynte å gråte.

Og han har grått siden.

Det er så mye trist og vondt i verden. Alt er The River av Bruce Springsteen. Se på svartbjørka i skogen, tenk på alle hemmelighetene den har. Hulk. Nå kjører vi pick-upen på landeveien, forbi et gammelt hus hvor en gammel sliter i 60-årene i bukseseler, flanellsskjorte og dongeri skifter takstein på hytta si. Åh, vemod. Dobbelt-hulk. Og kvelden siger på. Det blir mørkt og grantrærnes silhuetter i horisonten bøyer seg vemodig inn i kveldssolas farvel til dagen. Hele bilsetet er vått av tårer.

Det er vanskelig å vite hvorfor Hr. Kvitnes blir our melancholy baby. Hva i helvete er det han har opplevd som gjør ham så sentimental? Hans Børli kunne skrive om tømmerhoggerlivet på skauen, han hadde vært der. Men hvor er det Henning Kvitnes har vært? Auschwitz? Fengsel? Prærien?

Nåja, mest sannsynligvis på Springsteen-konsert på Valle Hovin.

5: FOLQUE

Folkemusikk er stort sett en pine. Det er ur-grimt å høre på.

Folkemusikk er symptom på én ting: En kulturell desperasjon du ikke finner maken til. Dette fordi folket stort sett tilhører en gruppe mennesker som har levd og lever et forpint liv. Folkemusikk er ofte en refleksjon av dette: Enten er det langsomme, melankolske og depressive sanger som omhandler et liv i elendighet og armod eller så er det raske, krampe-lykkelige påtatt-glade melodier som sier tjo og hei og fest og tra-la-la.

Disse sangene var låter som var allemannseie, det vil si de ble fremført ved offentlig tilstelninger, bygdefester, sammenkomster, markeder osv. Sangene representerte en ventil, et verktøy til å slippe løs følelser og bevegelser det ellers ikke var plass i en grim og rå hverdag.

Men så kommer problemet. Noen mennesker er livsår vekk fra denne virkeligheten og synes på avstand at den er romantisk og tiltrekkende. Tenk! Han Tømmerhogger-Tjodolv med fela si i skogen spillende på bygdefest på lørdagskvelden mens tømmerfløter-gutta drakk heimbreint og plukka ho Bygde-Olga på krumtappen sin! Æh, dæven for et liv! Så ekte! Så autentisk! Så romantisk! Muskler og flanellsskjorte, tøffe tak og knyttnever!

Ja, for for de snørrete guttungene på Blindern-kantina, oppvokst i forstedene i trygge middelklasseomgivelser, hundre millioner livsår vekk fra livsslitet og tømmerhogggersvetten, så måtte jo en slik folkeromantikk være forlokkende.

For på en universitetskantine kan mye rart oppstå. Den norske gruppa Folque må ha kommer fra et slikt restaurant-filosofisk symposium. Når man hører på den samlede produksjonen til denne grufulle gruppa så blir man slått av hvor doktrinært og A4-stivt de behandler sitt materiale på.

Og her er problemet med all folkrock, fra Steeleye Span til Fairport Convention til Folque og desslike: Hvorfor skal man høre på den stivbeinte og firkantet gjengitte folkemusikken når kompet er like flatt og kjedelig som hvilket som helst ompa-pa-band på danskebåten og fremførelsen er like amatørmessig som en hvilken som helst rockgruppe under sin første øving?

Rockemusikk og folkemusikk har det til felles at det dreier seg om formidling og følelse, om uttrykk og nerve men når du treffer på skapninger som ikke kan spille rock og dertil har en slags akademisk respektfullhet overfor det låtmaterialet i folkemusikken som de skal tolke hvor fremførelsen blir deretter så blir spørsmålet: What's the point med en slik tåpelig hybrid?

I en platesamling undertegnede kjøpte en gang fant jeg et eks. av den første Folque-plata hvor forrige eier hadde skrevet over hele omslaget på baksiden med blå fargestift "BØF!!" En svært så korrekt anmeldelse av denne plata.

Selve lavmålet i denne gruppas produksjon kommer med plata Dans Dans Olav Liljekrans som er så dårlig at den knapt kan anmeldes. Man kan nesten fristes til å tro at det hele er et tilfelle av sosialrasisme. Er det slik at når en vokalist ikke kan synge og når gruppa som backer vokalisten er noen famlende frø så tror man at dette er folkelig? Jo dårligere jo mer folkelig?

Tenk tanken: Om tre hundre fremover, i år 2308, sitter noen ynglinger på kantina på Fredrikke på Blindern og diskuterer det nye folkrock-bandet de har startet, en gruppe som heter Kalk. De har fått fatt i tekstene og notene til noen folkelige artister fra 1990-tallet. Det akademiske skarpsynet går over kaffekoppen:
- Ja, du når han vokalisten sang "rai rai rai" over den synkopen i gitargrepene E-A-F så er det jo egentlig et sublimert uttrykk for sentrale komposisjonsmessige teknikker innen wienerklassisismen.

Og svaret kommer:
- Ja, og i denne sangen Ut Mot Havet finner vi trekk fra Rousseaus naturfilosofi.

Alle som leser dette: Pris dere lykkelig over at vi slipper å oppleve det "kreative" produktet av den slags fremtidig vrøvl. Vi har nok å streve med angående vås som Folque-platene, som høres ut som bulgarsk danskebåt, som dessverre dukker opp i ny og ne.


comments powered by Disqus

 



Jens Wildman
2008-06-15Geir Levi Nilsen, hvem er du?

Ærlig talt, mye av det du har skrevet her er noe av det dummeste jeg noen gang har lest.

Her har du skrevet så mye rart at jeg ikke vet hvor jeg skal starte en gang. Har dere ikke en redaktør som leser igjennom før dere publiserer? Noen som sjekker at det som blir publisert holder et visst nivå?

Jeg kan nøye meg med å forstå at du ikke liker Springsteen, men kritikken din av mannen er jo skivebom så det holder. Kan du noe som helst om Springsteen utover at han hadde en nasjonalistisk låt i 84 som het Born in the USA?

sandra
2008-06-16

haha, du må jo være virkelig paranoid stakkars. sorry.

Tor Hernan Floor
2008-06-16Verstingen Geir Levi!

Som jeg antar Geir Levi har medberegnet ved publisering av artikkel (som selvsagt går gjennom redaksjonell sensur, slike påstander er usannsynlig fjollete) så vil man alltid trampe på noen.

Det finurlige her er imidlertid bruken av en slags post-ironisk tone som gjør artikkelen ganske uangripelig; den kan alltid falle tilbake på å være en sjikane av "det folkelige" , "Det massekonsumerte" og "massene i seg selv", samtidig som den tar artistenes innfallsvinkel på alvor.

De som virkelig tror at Elkjøp selger varene sine på tilbud for at Ola Dasslokk skal få det beste av det beste tar en del ting for gitt; slik er det også med mye i norsk populærkultur (akkurat som i internasjonal) selv om Åge Aleksandersen er en norsk kulturhelt betyr det ikke at han er ensidig rullet i kvalitet; det er her Levi Nilsens artikkel angriper, ved det verste av det verste, Bjørn Dæhlie var ikke alltid like god på ski heller, men hva er det vi husker? Hva er det vi blir fortalt?

Det allmenn aksepterte er naturligvis ikke noe mindre riktig enn det alternative, men så fremt en artikkelforfatter lager en slik subjektiv vurdering av det verste han vet blir det som å si "Jeg liker pizza" - og om tilbakemeldingen blir "da er du dum". Dette bør man holde seg for god til ved enhver anledning, de som sier andre er dumme er dessverre dummest uansett; og tenk på hvordan Geir Levi ler i andre enden av denne tråden så fort noen lemper av seg noen personangrep som de undernevnte; er det kanskje dere han ville treffe?

Min versting liste:

Postgirobygget
Trang Fødsel
CC Cowboys
Dum Dum Boys
Stage Dolls

Ole
2008-06-16bare dumt

Hei Geir.
Jeg regner med at denne teksten er et forsøk på både å være morsom og å være provoserende. Alt du får til er å virke en smule dum.

Jens Wildman
2008-06-17Til - Tor Hernan Floor - Verstingen Geir Levi!

Post-ironisk tone? Tror jeg ler så jeg dør.

Kall det hva du vil. Når man skriver artikler av denne typen så bør man formidle et budskap som henger på greip og tar ting på kornet. I dette tilfellet bommer Geir Levi Nilsen så grovt på mål at ballen fyker over tribunetaket og lander på gata bak stadion.

Lykke til neste gang til dere begge.

Asle
2008-06-17Born in the USA...

...er ingen nasjonalistisk låt, snarere det motsatte - Et bittert, sosialistisk utbrudd mot egne styresmakter.

Jens Wildman
2008-06-18Ang. Born in the USA......

Asle skrev:
Born in the USA......er ingen nasjonalistisk låt, snarere det motsatte - Et bittert, sosialistisk utbrudd mot egne styresmakter.
----

Nei, sier du det du! Poenget her var jo hva den godeste Geir Levi Nilsen kunne om Springsteen.

Mical
2008-06-18ang dickinson

Først ros for godt formulert utskjelling av noen av våre verste artister! Jeg har et ankepunkt dog; du henger deg mye opp i at artistene må ha opplevd det de skriver om; det er vel ikke noen nødvendighet; dvs; Emily Dickinson skrev om krig som ingen andre, men hadde aldri opplevd krig, Dostojevskij skrev om mord som ingen andre, men hadde aldri drept.. dette definerer jo en god forfatter, innlevelsesevnen.. store navn, jeg vet.. men prøver bare få fram poenget..

Og det er godt noen tar bladet fra munnen å er Springsteen-kritisk! Han er jo bare blitt litt vel folkelig å litt vel kjedelig.. at kalkulerende er et ord som går igjen er godt sagt.. det definerer en dårlig kunstner..

Asle
2008-06-18Born in the USA...

Det er DU som babler om at "Born in the USA" er patriotisk, ikke mr Nilsen her. Vanskelig å høre en evt. sarkastisk tone via et innlegg på internett, om det var det du ville oppnå.

Hvorfor så mye tenner forresten? Hvorfor skal redaktøren sile ut denne tekster? Fordi den er dårlig skrevet, eller fordi DU er uenig i synspunktene? Reaksjonen din indikerer på alle måter at du ser på mr Nilsen som en autoritet innen området, ellers ville du kanskje ikke blitt så provosert? Sånn sett er jo innleggene dine som komplimenter til Nilsen å regne.

Er ikke tekstforfatter like subjektiv i sine meninger som du er i ditt svar?

Jens Wildman
2008-06-18Born in the USA...

Jeg skrev:
"Geir Levi Nilsen - Kan du noe som helst om Springsteen utover at han hadde en nasjonalistisk låt i 84 som het Born in the USA?"

Hvis du leser setningen en gang til så forstår du nok hva jeg mener. Det burde være rimelig enkelt.

Er ikke provosert. Artiklen er skrevet på en så svak "liksom intelektuell" måte at jeg syntes at var vært en kommentar.

Og til mical, Springsteen kalkulerende? Se på de 4 siste utgivelsene, eller hele back-katalogen hans for den del. Eneste utgivelser som kan regnes for kalkulernede er vel Greatest Hits og Essential. Kalkulerende? Neppe, folkelig -absolutt.

På tide at kred-gutta begynner å rakke ned på noe som er folkelig og populært, bombe! Lykke til videre med å digge Sunshine at Milk Hotel - ikke hørt om de ennå nei? Dere er sikkert lei av dem allerede.

Bjarne
2008-06-18Føkk yu

Geir Levi Nilsen skriver svada. Fyren er ikke sann... og angriper selvfølgeligheter..

Hvilken tosk!!!

Trio
2008-06-19Springsteen....

...føyer seg dermed inn i rekken av artister man ikke "kan" angripe, uten å bli kalt idiot, inkompetent osv.
Men etter å ha lest en rekke av Nilsens artikler ser man jo at dette ikke er noe nytt. Selv er jeg hjertens enig i Nilsens slakt, og våger med dette å legge fram min egen liste over landets definitivt mest oppskrytte og talentløse band:
- Dum Dum Boys
- CC Cowboys
- POSTGIROBYGGET
- Amulet
- Span

Geir Levi Nilsen
2008-06-19føkkU2

En rå jævel som undertegnede som skriver såpass harde ting kan ikke tillate seg å være hårsår. Men jeg kan ikke utstå misforståelser og en av de største misforståelser på denne planeten heter bjarne.

Denne tragiske rock-fundamentalistens bakgrunn er godt beskrevet på rockwebs diskusjonssider, lørdag 05.04.2008, 02:12:58: "Helst skal artistene han liker (om Rune Riff) være utgitt på en label ingen har hørt om, solgt i 14. eks. og være hyllet i en indonesisk fanzine. Jepp, Rune vi har vært der & ble drittleie av det." .

Her avslører denne stakkaren bjarne sin forpinte bakgrunn, slik mange 80-talls fjols hadde det: en esoterisk sekt som satt på rock-puben og namedroppa alskens obskure artister som skulle gi bjarne&gutta en identitet, som skulle skille Oss fra Dem. (Dette har jeg utførlig beskrevet i slakten av High fidelity-boka, publisert her på groove). Men bjarne er der ennå uten at han vet om det: når han mener at det jeg sier er the bleedin obvious ang de nevnte fem artistene så skjønner han ikke noen ting.

Til bjarne og dere andre: artikkelen handler om at the bleeding obvious ikke er the bleeding obvious. Her er tips i motsatt vei: kredible artister i Norge som har vært på livets harde vei, lytt til Håkon Bankens første plater (helt til han ble kristen) eller Carl Hjalmby. Dette er folk som walked it as they talked it, no bullshit. Åge Aleksanderen har hverken innlevelse eller erfaring. Ei heller Bjarne. Ei heller the Boss Of Bullshit.

Q1
2008-06-20Det absolutte lavmål

Levi Nilsens tilbakemelding minner stygt om saklighetsnivået man finner på eks. SOL debatt . Fyren har lang universitetsutdannelse, men det ser ikke ut til å ha hjulpet noe særlig. At han i tillegg er 46/47 år gjør det hele ekstra pinlig.

mical
2008-06-20ok geir..

jeg er ingen stor springsteen kjenner og var ikke ute etter å kritisere han..

Har nå lest et par til av dine tekster som er publisert her på groove Geir, jeg leste nok ikke alltid hele teksten men skjønte konteksten, det ser ut til at du ikke tar leseren din særiøst nok da du er ute etter å provosere med store ord heller enn å analysere på et mer objektivt presist nivå, som du skylder folk som tar seg tid til å lese dine tekster. Dessuten moraliserer du altfor tydelig. En god skribent skjuler moralen bak teksten. (slik jeg ikke gjør nå)

Geir Levi Nilsen
2008-06-20saklighet?

Q1 prater om saklighet men er selv så usaklig at det ryker av ham. Eks. Hva har min alder og universitetsutdannelse med saken å gjøre? Er musikk noe man blir moden av? Skal jeg presentere en doktorgradsavhandling i religionshistorie om de arkaiske mytetrekkene i Åge Aleksandersens tekster hver gang jeg skal si min mening om musikken hans? Q1 bekrefter det jeg lenge har ment: i Norge er alle en diplomat. Man skal ikke mene noe om noe. Musikk er en subjektiv erfaring men betyr det at en rørlegger må skrive en artikkel ut fra yrkesbakgrunnen sin hvis han vil skrive en artikkel om musikk? Ærlig talt, det blir for teit. Har mer sympati med mical og er delvis enig med ham, men avviker helt fra ham på et punkt: han vil at en musikkartikkel skal være implisitt, som om det hele var skjønnlitteratur. Ærlig talt, jeg gidder ikke å skrive artiklene mine i poetiske metaforer hvorpå folk skal spørre seg: hva mente egentlig dikteren her? Drøft.

Bjarne
2008-06-22Føkk yu two.

Geir levi Nilsen skriver svada, angriper selvfølgeligheter, framstår som en tosk, skriver dårlig,prøver å være rebelsk rabulistisk, og er i utgangen bare pinlig.
Det Rune Riff og jeg holder på med er erting, faktisk. Vi driver på sånn.
Utenfor din fatteevne sannsynligvis?
Prøv å vær litt mindre idiottøff i kjeften. Pr nå er du direkte komisk, gammel mann som du er.

2008-06-22Denne debatten er død!

Som jeg forsøksvis indikerte på i mitt innlegg ganske tidlig i denne tråden, dette handler ikke lenger om hva dette bør handle om; hvor gamle-unge, stygge, pene eller utdannet noen er har ingenting med saken å gjøre. Ønsker man å slenge dritt om hverandre finnes det mange gode måter å gjøre det på bak hverandres rygg, eller i sitt eget hode. Slutt å spre dritten utover og ødelegg for folk som faktisk er her for å lese om musikk. Noen ting er bra skrevet, andre ting er rævva: men et uungåelig faktum er sådan: kun mottakeren fortolker budskapet 100% rett, for seg selv.

geir levi nilsen
2008-06-23pjatt

stakkars bjarne, du er eldre enn meg og prøver så altfor godt du kan å være syl-tøff men du er bare syl-harry. Hva er det du gnåler etter egentlig? Du er som et nevrotisk barn, kritiserer andre men har ingenting å komme med selv. Du er og blir en åttitalls has-been, som så altfor tydelig lever i fortida, du og de "tøffe" banda dine.

Bakgrunnen din som du avslørte på rockweb må være det eneste ærlige øyeblikket du har hatt (var du full en fredags kveld?): musikkpolitiet fra 80-tallet, doktrinære etterplaprere, og der er du ennå. Prøv å bli voksen, bjarnebarnet, snart blir du femti. Man kan ikke gå omkring som du - en aggressiv, hatefull, anakronisme fra den verste tiden i manns minne: det grufulle 80-tallet.

2008-06-23Debattnivå

...og med det kan vi kanskje legge lokk på de mest personlige angrepene i dette ordskiftet. Hvis noen har mer musikkfaglige argumenter på hjertet så er våre dører selvsagt åpne for det - gamle som unge!

Geir Levi nilsen
2008-06-23enig! frustrerte fruer? Frustrerte 50-års rockere?

enig med det hammerhaug her sier.

Dessverre finnes det folk som er så firkantete, så blottet for humor, så aggressive og så frustrerte, så kunnskapsløse at de er blottet for enhver kontekstuell forståelse, at man skulle ikke tro det var mulig for eldre mennesker å være så arrested development.

Hvis folk vil ha en god latter og samtidig bevis for det: les rockwebs diskusjonssider. Her finner du eldre menn nærmere de femti og livet etter tredve med bleiskift og kommende magesår, som dyrker en retorikk og livsstil som skal være mest mulig hip, urban, kuul, trendy, obskur, insider-referent, og ikke minst: ung og tøff, at det bare blir latterlig.

Tenk å treffe disse folkene på byen! Det er slikt det blir lagd TEGNESERIER av.

Bjarne
2008-06-24Humor og Geir Levi ???

Seriøst GLV: Du er den mest humørløse, firkanta og sykt aggressive tullingen man noensinne har vært borti i noe så prosaisk som en musikkdebatt.

Hva f*** er det med deg, som klarer å avle et sånt sinne, og ett sånt hat mot meningsmotstandere?

Er du en virkelig mann, eller noe GRUV har funnet på? Prøv å svar på norsk, og ikke en bastardtøvete norgelsk så typisk for ordfattige idioter uten vidd.

Prøv lille venn. Nuss fra meg lille Levi-vennen :)

2008-06-24Eh...

Ok, vi tar det fra nytt, staaaaarter...NÅ!

Thon
2008-06-26Javel

Det var vel nok en i rekken av de som kan så alt for meget om musikk. Ingen av disse artistene du nevner er personlige favoritter, men helt klart folkekjære musikere. Som også har underholdt å gledet meg. Hva innhold og da spesielt tekstene har av litterære høyde punkt er vel for de fleste revnende likegyldig. Eller for noen ikke, poenget må vel være nettopp folkekjære og allsang faktoren her. Dette er musikk som gjenspeiler livsglede, dans og samvær.

Og her har vi vel også opphavet til all musikk, om ikke musikken hadde vært muntlig overførbar hadde den neppe fått utviklet seg til det som gelder oss i dag.

Man må vel takke gud for at dette har utviklet seg og vi har mangfoldet og musikk gleden i vår verden.

Musikk glede er flott, si ja til livet! Hakuna Matata, pole sana bwana

Thon
2008-06-26Tegneserie materiale

Geir Levi Nilsen, jeg beundrer mennesker som er så viktige som deg. Takk du gir mening i hverdagen og fortjener en plass i Øverlies striper..........

Geir Levi Nilsen
2008-07-01abc i kalkulasjon

til thon og gutta: dere misforstår artikkelen min kontinuerlig. Det er så latterlig at jeg må si det om igjen: thon bruker ordet "folkekjære musikere". Hvis det betyr at musikken til de fem nevnte er likt av folket, OK. Men omvendt: jeg tror ikke Aleksandersen, DDE, m.fl. er folkekjære. Kanskje hater de vanlig folk og ser ned på dem. Det var det artikkelen min handlet om: at deres "folkekjærlighet" bare er kalkulasjon, frieri, skuebrød, bløff. Kanskje han Åge sitter hjemme nå og hører på en opera av Wagner. Kanskje gutta i DDE sitter og diskuterer tolvtone-teori mens de lytter til Edgar Varese. Fordi du vil ikke treffe Åge på RIMI eller DDE på campingplassen din i ferien. They scammed you, thon, de driter på deg.

Roy the Boy Toy
2008-07-09Ekte vare

GLN - du er veldig opptatt av "ekthet". Hvorfor det? Og hva forstår du med "ekthet". Har du forresten hørt for eksempel Fairport Conventions versjon av "A Sailor´s Life"? Er den særlig stivbeint? Er kompet flatt? Eller må man kanskje ha vært sjømann i flere tiår (ml-selvproletarisering gjelder selvsagt ikke) for å få lov til å spille den? Jævla landkrabbene Richard Thompson og Sandy Denny! Bløffbløffbløff!

Geir Levi Nilsen
2008-07-09forferdelig

Fairport Convention er forferdelig. Steeleye Span også. All folk-rock er bare dritt. A Sailor's Life? Bare tull. FOLK-ROCK ER DEN MEST IDIOTISKE MUSIKALSKE HYBRID NOENSINNE.

Fairport kunne ikke spille og Sandy Denny høres ut som Anita Skorgan på en dårlig dag. Tips: hør heller på Emerson, Lake and Palmer. Alle platene deres fra 1970 tilogmed 1977. DET er musikk! Ekte vare!

Pål Alvsaker
2008-07-09(nesten) enig

Enig i alt du sier, unntatt det om Folque. Det er et bra band. De spazzer opp gammel norsk kultur

basse
2008-07-09HaHaHa

Geir! Du skriver f***meg utrolig bra og ikke minst morsomt! (...aner jeg et snev av bitterhet mellom linjene?)
DeLillos ER NORGES MEST OPPSKRYTTE BAND.

Benjamin
2008-07-10For dumt

Spar oss! GLN; du har all rett til å mene det du mener, men:

1) du tar på deg en slags omnipotent rolle når du "vet" hvilke motiver og ikke minst hvordan artistene går fram når de jobber... noe du selvsagt ikke gjør, og da faller hele innlegget sammen.

2) Ikke ser jeg noen definisjon av "folkelighet", så det blir umulig å bedømme innlegget ditt opp mot begrepet. Ordet folkelighet vil ha forskjellig betydninger. Var Grieg folkelig? Bartok? De lånte jo (les rundstjal) folkemusikken, og solgte den tilbake til "folket", om du vil. Var det derfor dårlig?

3) Åge beundrer kanskje Springsteen. Greit nok. Les litt musikk biografier, det har musikere alltid gjort. Hermet sine favoritter. Men, fordi mennesket er så unikt, er det helt umulig å kopiere noe 100%, og vips kan nye ting dukke opp. Eks; Zeppelin fra ditto Blues artister, Beatles fra ditto amerikanske artister, Mozart var stor fan av Bach, Beethoven stor fan av Mozart, Dylan av Guthrie, osv osv.

3) Dette "kravet" som synes å gå igjen; om at artistene må leve nært folks hverdag, ellers er de ikke legitimt folkelige... Vel, beskriv folks hverdag, da. Få høre hva du mener ligger innefor rammen av folks hverdag... tror du skal få slite litt.

4) Får jeg lov å synes til slutt at tekstene dine er revva, de biter ikke. Det er flau lesning. Lær deg kunsten å ironisere. Det er drit vanskelig. Tror du skal få slite litt der også, hvis dette som står å lese representerer din skriving.

Ellers må du ha en fin sommer:) Fikk lyst til å sjekke ut en konsert med Åge:)

Bjarne
2008-07-10LEVI ER PASSE

Ber folk faktisk LESE hva Geir Levi Nilsen skriver. Misantropi er bare fornavnet. Han synes at det skal lages tegneserier om oss som faktisk avslører vaset hans. Til det er å bemerke at det allerede er laget flere striper om Geir Levi. Den heter Wasinski, er laget av Christopher Nilsen, og forefinnes i ujevne utgivelser på No Comprendo Press. Er helt sikker på at Nilsen ( C ) vet hvem Nilsen ( GL ) er.

Beklager ,Geir Levi ,at jeg må utintellektualisere deg. :)

Geir Levi Nilsen
2008-07-10summertime blues

det er agurktid og alle taperne henger på pc`en istedetfor å drikke øl, sjekke damer, kjøre en ny bil, etc. De skriver kommentarer på groove. Jeg er ikke noe bedre. Bjarne har rett: jeg er en misantrop men en munter en. MEN: det er ingen forbindelse mellom meg og Christopher Nielsen. Vi har aldri møtt hverandre. Jeg er ikke sosial/utadvendt og legger vekt på å ikke kjenne for mange i den inavlede oslogrytas rockemiljø. Wasinski er ikke meg, vet ikke hvem CN har basert tegneserierfiguren på. (Men kanskje avdøde Leonard Borgzinner kune vært en kandidat. Brev-vekslet med ham i perioden 1978-81.) Hvis jeg skal sammenlignes med noen tegneserie-figurer så må det være Elmer Midd(av utseendet), Fantomet(av utilgjengelighet), Edderkoppen(av platesamling), og sist men ikke minst Donald Duck(av bekymringsløshet.). Bjerne, den nærmeste jeg kan tenke meg deg og en relevante tegneseriefigur må være Triste Gufas.

What
2008-07-10Tegneseriefigurer

Voksne menn sitter i fullt alvor og sammenligner hverandre med
forskjellige tegneseriefigurer.

VIL DERE SE Å FÅ DERE ET LIV?

bjarne
2008-07-10Har du sett

Glitrende Geir Levi. Årsaken til at man finner det underholdende å vrøvle med deg er at du faktisk responderer. Det skal du ha. Ha deg ut og drikk, sjekk damer og levva livet. Vi som er tilfreds med kona og barna trives med grillen og terrassen. Du er ikke en munter misantrop, nei.
Du er det mest sutrete menneske i Norge med PC-tilgang noensinne, og du liker Yes. Hallo, du liker kastratvokal og semiprog, og uttaler deg om musikk?
Stakkars mann. Mann?
Du ER Wasinski!!

Geir Levi Nilsen
2008-07-10menig benjamin

svar:
1) ærlig talt benny, les hva jeg skriver: jeg prøver å ta en visjonær vri på det hele dvs. i dette tilfellet å se det hele for seg med det indre øye. Dessuten er innlegget mitt ikke en seriøs doktorgradsavhandling, men ett harselas. Hvilke motiver har "folkekjære" artister for å lage plater? Å ikke selge?
2) folkelighet er umulig å definere. Derfor er musikk som nevnt i harselaset mitt fordomsfullt og forsnevrende, rene sosialrasismen. Artistene som nevnt er kyniske og kalkulerende. Er folk enkle idioter? Nei! Liker "alle" Åge Aleksandersen? Nei! Der ligger problemet for nevnte artister. Grieg og Bartok var store kunstnere som greide å "prosessere" dvs de hadde sine inspirasjonskilder og innflytelsesmarkører som de brukte men skapte en egen vri på det. Når du hører Grieg hører du da Pål Sine Høner samtidig? Nei, og grunnen til det er at store artister kan låne trekk fra andre musikkarter og få det til å låte som deres eget. De har særpreg. Men har en tredjerangs Springsteenkopi fra Indre gokk det? Det er forskjell på å kopiere blindt og det å skape noe eget.
3) det samme gjelder her: Dylan beundra Guthrie, ja. Men det var på det formale planet. Dylans surrealistiske tekster, hans merkelige vokalfremføring og hans musikk er ikke en blåkopi av Woody Guthrie. Også Zeppelin hadde sitt eget stempel, det er forskjell på et være et norsk danseband som lager "coverlåter" av Springsteen og Zeppelins "Whole Lotta Love"(som selvfølgelig er et plagiat, men ett vanvittig godt plagiat).
4) folks hverdag er kjedelig. Helt A4. Også min egen. Har en vanlig jobb. Derfor: Er ikke interessert i at en scenehore av en vræleape skal stå og skrike inn i en mikrofon "æ e lagerarbeider æ", det kan jeg gjøre selv på puben rundt hjørnet. Så hva skal vi med en idiot som Åge?
5)jeg prøver ikke å ironisere. Hater ironi. Hater 90-tallets ironi-generasjon. Hater ironi-komikere, piss på dem, harald eia(?), er det det fjolset heter? Artikkelen er et harselas dvs en burlesk fleip.

Bjarne
2008-07-19Altså

Du hevder, Geir Levi, at folks hverdag er kjedelig. Det skal du ha lov til. Siden du sier det håper jeg at du har baller nok til å si litt om hvorfor vi (folk) har det så jævla kjedelig i vår verden.
Og hva du legger i begrepet "kjedelig".
At du, av alle, kan generalisere på en såvidt tafatt måte bare understreker det faktum at du faktisk ER Wasinski. :)

Tom
2009-04-13Altså Bjarne..

Hvis man fantaserer at det er dynamitt-harry som snøvler det der i fylla så blir det ganske morsomt. Akkurat som "hvA I hevlete ær'e dere gjØr i MITT laberaratorrrium?" :)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo