Konsert: Jarle Bernhoft

Bø Jazzklubb, 15. januar 2009: Bernhoft tiner et vinterkaldt Telemark.

Det var januar og bitende kaldt idet Jarle Bernhoft åpnet Bø Jazzklubbs vårprogram. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var skeptisk til konserten. Èn årsak var konsertplakaten, som var den mest cheesy jeg har sett på en stund. En annen var Jarle Bernhofts fortid i rockebandet Span, et band som aldri greide å fenge meg da de eksisterte. Etter at Span ble oppløst i 2005, har Bernhoft jobbet sammen med blant andre Kristin Asbjørnsen og Dadafon, Hanne Hukkelberg og Siri Gjære. Det var ikke før september 2008 at Bernhoft tok steget fullt ut, og slapp solodebuten Ceramik City Chronicles. På plata har han fullt band i ryggen, mens på konserten i Bø stod han på egne ben.

Bekymringen min for at lydbildet skulle bli for nakent og musikken altfor glætt viste seg å være ubegrunnet. Kvelden var en oppvisning i multitasking fra Jarle Bernhofts side. I løpet av konserten trakterer mannen Rhodes, gitar og samplinger, mens han synger med en av de varmeste stemmene jeg har hørt siden D'Angelo sang seg inn i sjela mi med Voodoo i 2000. Andre ganger får jeg assosiasjoner til Prince (spesielt på Street Lights).

Gjennom hele konserten gjør Bernhoft veldig mye ut av instrumentene han har til rådighet, og han blir et fullt band i seg selv. Han bruker halvakustisk gitar som rytmeinstrument, og utnytter instrumentets perkussive effekt. Han skaper beats ved å slå på mikrofonen, looper rytmer, sampler, knipser, klapper og korer samtidig, som om han aldri har gjort annet. Lydbildet er rett frem, ærlig, gjennomført, og faktisk ganske utfyllende på grunn av all samplinga og multitaskinga.

Bernhoft forener pop, soul og gospel i et oppriktig og originalt musikalsk uttrykk. På toppen av det hele opplever jeg ham som usedvanlig selvsikker og samtidig avslappet i scenefremtoningen, selv om han selv ved flere anledninger påstod at han var nervøs. Han fremstår tvert om som pratsom, underholdende, livlig og morsom. Kommunikasjonen med publikum er upåklagelig, og han greier å få publikum til å bidra med klapping og vokal flere ganger i løpet av kvelden.

Mellom låtene forteller Bernhoft om bakgrunnen for debutplata Ceramik City Chonicles, eller som han selv sa det: ”Dette er min heimstaddiktning”. Det kommer fram at han har et ambivalent forhold til Oslo by. Tekstlinjer som ”you’re having a hard time trying to define yourself” kan fort oppfattes som de handler om Oslo og byens skiftende identitet.

Noen av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt, har vært i sammenhenger hvor jeg har dratt på konserter som jeg ikke har hatt noen formeninger om fra før; jeg har ikke visst hva jeg har gått til. I dette tilfellet var jeg – i tillegg å være skeptisk – heller ikke helt sikker på hva jeg hadde i vente rent musikalsk. Denne januarkvelden ble en gledelig overraskelse, selv om konserten var et godt stykke unna å kunne få status som en av mine beste konsertopplevelser.

Jarle Bernhoft leverte en jevn konsert i Bø Jazzklubb sine lokaler. Kvelden bød ikke på de helt store utfordringene eller variasjonene rent musikalsk. Han har ikke et veldig komplekst musikalsk uttrykk, og i det lange løp blir musikken litt for iørefallende. Det er kanskje desto lettere å få dilla på, smile til, og få fot til musikken han skaper.

Det er iskald vinter i Bø i Telemark. Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv, men jeg var i alle fall varmere og gladere etter å ha hørt Jarle Bernhoft åpne vårprogrammet til Bø Jazzklubb.

Foto: Anja Basma (MySpace.com/jarlebernhoft, promo)


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo