#3: Kjærringråkk

Det er snart en mannsalder siden den sure røyken av brennende pornoblader blandet seg med kampropene fra taktfaste 8-mars tog.

Det var en gang feminisme ble forstått som kvinnefrigjøring og kamp for likestilling. Det var i de etterhvert mytologiserte "søttiåra", hvor kvinnekamp var et progressivt hedersbegrep på linje med rødstrømpe, medsøster og pornobålbrenner. Dengang måtte selv de mest enøyde av menn, de som ifølge den rådende kvinnefront-retorikk satt hardest fast i sine "patriarkalske strukturer", tross alt innrømmet datidas kvinnebevegelse nettopp det - det var en bevegelse, et kollektivt orientert foretak.

Det er snart en mannsalder siden den sure røyken av brennende pornoblader blandet seg med kampropene fra taktfaste 8-mars tog. Selvsagt markeres kvinnedagen ennå, og det er fortsatt slik at du ligger tynt an om du drar fram et "mannfolkblad" på en velfylt T-bane. Men toget for kvinnekampen som "brei front" (som det het) er tydeligvis gått. Glamorøse kvinnelige ledere fronter posisjoner i politikk og næringsliv, en "feminisert" følelse av virkelighetsforståelse ligger tykt over offentligheten og journalistikken. Syttiåras kvinnekamp har opplagt høstet frukter, men ble nå betingelsene for kvinner flest vesentlig endret? Feminismen ble i alle fall det. I dag virker den redusert til et rent individualistisk selvrealiserings-ideal, inkarnert gjennom bekjennelsesskrifter som Fittstim, Råtekst og Matriark. En Grünerløkka-trendy designfeminisme frontes av velbergede småborgerdøtre med gode eksamener, stødige karrierer og sosial forankring innen toneangivende (les: trendy) miljøer. Hvem snakker de titusener av kassadamer, vaskehjelper og ufaglærte hjelpepleieres sak? Man leter forgjeves etter novellesamlinger på glanset papir om kvinnene som dominerer disse lavt betalte sliteyrkene. Ingen Fittstim for disse kvinnfolka nei. Ingen cappucino-feministiske prosastykker for Gudrun i Rimi-kassa.

Men det var en gang i de berømmelige syttiåra at såkalt vanlige kvinner ikke bare hadde sin egen litteratur (skrevet for folket, men mest lest av akademikere, muligens). Dette var progressiv prosa beregnet på bevisstgjøring og oppvåkning. Hånd i hånd med bøkene kom en rekke radikalfeministiske pop-plater. Feministisk betont visepop ble spilt på politisk korrekte nachspiel lenge etter at Gudrun i (dengang) Samvirkelagskassa hadde lagt seg for å komme på morravakta. Plateselskaper så forskjellige som MAI, Polydor og AOF melket markedet for progressiv mynt i kvinnesakens navn.

Den mest navngjetne skiva var nok Reis Kjerringa! Med Amtmandens Døtre (1973, MAI 7503), ei visepop-gruppe bestående av blant andre Hege Rimestad og Nina Badendyck. Nevn Amtmandens Døtre på pauserommet i en middels stor omsorgsbedrift, og sjansen er stor for at det nikkes gjenkjennende av sykepleiere og akademisk utdannede mellomledere i alderen 45+. Vi skal imidlertid kikke nærmere på to andre klassikere i genren, Jenteloven (MAI 7405) og Kjerringrokk (Polydor 2382 065). Førstnevnte var et "gruppearbeid laget for Nationaltheatret" (sitert fra tekstinnlegget) av bl.a. Frøydis Armand, Anja Breien, Liv Køltzow, Lars Andreas Larssen og Katja Medbøe. Kjerringrokk var, slik ordspillet kan tyde på, ingen rockegruppe. Navnet har sammenheng med platas tittel "Om kvinner/equisétum arvénse", det latinske navnet på planten kjerringrokk. Veksten er avbildet på platecoveret. Musikalsk sett er platene temmelig uspennende, allsangorienterte og didaktiske som de er. Dette er budskapsmusikk og det er de politiske føringene i tekstene som fanger oppmerksomheten.

Begge plater tar opp kvinners stilling i hjem og arbeid:
Vi er stabile og vi er mange.
Vi er nøyaktige og passer tiden (…)
Vi er lojale, vi er nøytrale (…)
Vi er nødvendige i samfunnsdriften, synger Jenteloven og beskriver kvinner som utskifbare komponenter i produksjonslivet. Kvinner må bevisstgjøres sin underdanige posisjon i familie og arbeidsliv. Konformitetskravene er knugende:
Jeg går omkring i en liten ring (…)
Jeg har en liten, liten horisont
Det synes jeg alle kvinner burde ha (…)
Jeg har et lite kjøkken og et lite barn (…)
Den største drømmen min var å bli gift
(Jenteloven: En liten kvinne)

Kjerringrokk er mer kjønnsrolle-spesifikke:
Eg er ei kvinne delt i to
Av mannens syn igjennom tida (…)
I mannens draumer sveiv eg lett
som nymfe eller leidestjerne,
men alltid tillagd hønsehjerne

Kvinnen skapt av mannen, altså, den evige hore og madonna. I dagens debattklima, der silikonpupper og skjønnhetstyranni er tema, viker ofte grunnleggende analyse for galopperende subjektivitet og tabloide følerier. Edvard Hoem treffer mer hjemme med sin Kapitalens reservearmé (Kjerringrokk):
Vi er kapitalens reservearmé vi kan slite
oss ut ved maskinen ei tid konjunkturene er bra.
Akkorden er dårleg, men kvinner er nøgd med lite
og takkar til arbeid det ikkje finst menn som vil ta.

Eller ta dette verset fra Reservearmeen (Jenteloven):
Vi har gravd deg grøfter vi
Og faller sjelden deri,
Kvinner kommer lett på gli
Med lavtlønn, deltid, monotoni.

Legg denne analysen i bunn for skjønnhetsdebatten og se hvor langt dagens feminister har fjernet seg fra en grunnleggende forståelse av markedskreftene som former oss - menn som kvinner. For menn er også gjenstand for konformitetspress og er selv tannhjul i kapitalens mekanikk:
Jeg er Otto, og min stilling er agent.
(…) Det fans ingen velstand i mitt barndomshjem.
Men jeg tenkte: Jeg skal lenger opp og frem.
Jeg forsaket mang en gang
Venner, kvinner, vin og sang.
Var standhaftig, selv om fristelsen var slem.
(Jenteloven: Ottos sang om å være gift).

Otto er et produkt av typiske lengsler om å overskride sin klassebakgrunn. Han forlater sin arbeiderklasse-bakgrunn for å entre småborgerligheten. Middelet er forsakelse og hardt arbeid, kjerneverdier i en protestantisk-kapitalistisk arbeidsmoral. Men denne selvfornektelsens etikk bevirker også den fremmedgjøring Otto drar med seg:
Jeg er vel tilfreds når allting går korrekt,
og forlanger intet annet enn respekt
og forståelse fra dem
jeg forsørger i mitt hjem.
Alt fungerer, knirkefritt og høyst perfekt.

Otto er kanskje fysisk løst fra det marxister gjerne betegner som produksjonsmidlene, men er i stedet blitt en slave av borgerligheten. Ufri, men vet det ikke. Fasaden blir det viktigste og kona er en del av en overflate som for all del ikke må slå sprekker.

Går vi til Kjerringrokk, får vi et innblikk i Ottos indre liv. Arnljot Eggen og Finn Ludt skildrer den borgerlige, gifte manns moralske oppløsning i et system der kvinner er redusert til vare og staffasje. Denne teksten er verd å sitere i sin helhet, om ikke annet for dens nærmest parodiske gravalvor:

DU SIT OG BLAR
Du sit og blar i pornobladet
og glaner med så tåpeleg ein flir
Du har det gildt når du kan vere
ein stor mogul blant jenter av papir
Du gjer forresten rett i
å kjøpe jenter over disk,
for eg er varm og frisk,
av kjøtt og blod og levande -
så ta du ingen risk.

Du sit fortapt i lekre kurver
Og trur "Wo du nicht bist, dort ist das Glück".
Men tenk om det vart liv i former
du siklar etter på eit fargetrykk.
Du gjer forresten rett i
å nøyast med å bla og bla.
Den jenta du vil ha
er svært abstrakt, og nett for deg
er det kan hende bra.

Ta deg ein tur til sex-butikken
Og kjøp deg ei Jacqueline å blåse i.
Eg hører til dei kompliserte
Som krev ei anna form for energi.
Du gjer forresten rett i
å halde deg til dokkeflørt
for med og utan skjørt
blir aldri eg ei vare som
einkvan har marknadsført.

Du finn meg snautt på pornomesse,
Der kan du elles kjøpe alt du vil
Og granske kvar ein liten løyndom -
den store er du vel for vissen til.
Du gjer nok rett i
å kjøpe saker inn en gros.
For han eg venter på,
skal ha meg varm og levande
og heil frå topp til tå.

Her er det lite som rimer med vår tids hvitvask av pornobransjen. Det som dengang ble oppfattet som det ytterste uttrykk for kynisk industriell utnyttelse av kvinner er i dag nærmest for hipt å regne. Porno er blitt trendy. Selv ordet porno er gått inn i språket som synonymt med "rått" eller "kuult". Backlash, anyone? Som erstatning for porno-tabuet har de moralsk og politisk rettenkende blant oss fått diverse satanist, incest og pedofili-tabu å rette indignasjonen mot. Ja, evig dreier klokken rundt, men gangsyn er oss sjelden forunt.

Den teksten som setter best perspektiv på tretti års kvinnekamp er Jentelov-skivas avslutningslåt, selve Jenteloven. Leserne kan selv gjøre seg opp en mening, jeg vil bare konstantere at denne parafrasen over Sandemoses berømte Jantelov tar langt mer høyde for de mange lavtlønte kvinners betingelser enn dagens feminist chic. La meg avslutningsvis utbringe en skål (Frydenlunds fat) for landets hundretusener hardtarbeidende kassadamer, husmødre, samlebånds- og fabrikkarbeidere, hushjelper og den samlede innsats i omsorgsyrkene: Damer, spark balla inn på kapitalen!

JENTELOVEN
Du skal vite at du er noe
Du skal vite at 8-timers dagen gjelder for deg
Du skal vite at kvinner også har rett til ferier
Du skal vite at kvinner kan streike
Du skal vite at du har noe lært bort
Du skal vite at du har samme rett til lønn som menn
Du skal ha rett til å bestemme over din egen kropp
Du skal vite at sex også er for kvinner
Du skal vite at du har lov til å le av menn
Du skal vite at kvinner kan stå sammen

PS: Ingen av platene foreligger meg bekjent på CD, men de er ikke dyre i bruktforretninger/platemesser. Et søk på nettet kan muligens hjelpe. De bør ikke koste særlig over hundrelappen.

Lytt også til Kvinnekulturfestivalen ’79 - Kalvøyakonserten (Octave, oclp 102), en kompilasjonsplate med nordiske progressive kvinnegrupper, bl.a Hexehyl Big Band, Hexeskudd, Spoil Sports og Verdalsveitjan.


comments powered by Disqus

 



Britt Johansen
2004-10-27Saksopplysning

Reis Kjerringa ble utgitt i 1975.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo