Hold kjeft!

Ubehagelig mye støy blant Oslos arrogante publikummere (Uncles Institution, 30/7-2002)

Denne spalteplassen skulle egentlig vært benyttet til en liten kommentar om det fremadstormende Ørsta-bandet Uncles Institution. De spilte nemlig gratiskonsert i Oslo sentrum (Gloria Flames, Grønland) denne fine sommerkvelden.

Gloria har i hele sommer bidratt til å gjøre byen vital for byens befolkning gjennom sin konsertserie Grønland Hotnights, der det helt kostnadsfritt har vært mulig å få med seg artister som Sternklang, Cinnamoon, Vidar Vang, Dipsomaniacs og andre. Et forbilledlig tiltak med andre ord.

Konsertene på Gloria har etterhvert nådd voldsomme proporsjoner, noe som ikke er rart med tanke på hvor lite i dette landet som ellers er gratis. Det har medført lange køer og særdeles god stemning på tirsdagene. I kveld var det altså Ørsta-trioen sin tur, og alle som har hørt disse før vet at vi snakker om et ganske så lavmælt og sjarmerende band med sans for de små og rare detaljene. Det hørtes det ikke ut som så mange hadde fått med seg.

Allerede under åpningslåten var det ubehagelig mye støy ute blant publikum. Etterhvert tiltok summingen til åpenbar støy, der mennesker til og med helt foran scenen ikke lot affisere av at noen faktisk forsøkte å spille i nærheten. I stedet kunne grupper av ungdom ubesværet diskutere viktige saker og ting som ølpriser, helgens hendelser eller det siste innen SMS-teknologi. Hvis bandet vågde seg på å heve stemmen (noe de faktisk så seg tvunget til å gjøre) gjorde konsertignorantene det samme. Til og med en sedat fyr som vokalist Egil Olsen takket tørt "det gode publikummet" mot slutten av konserten, og pekte på de tre nærmeste personene.

Resultatet av denne flaue seansen ble at vi som stod der for å høre bandet, til og med tett inntil scenekanten, i stedet måtte kose oss med en masse høyrøstet skvalder fra mengden av blaserte pubgjengere som manglet det mest elementære innen ordinær folkeskikk - det er heller ingen grunn til å skylde på øllerten - konserten startet for tidlig til det.

Dette er et problem som i økende grad rammer publikum - og ikke minst artistene her i byen. En plass som So What! har i lang tid vært beryktet for det samme, og det er grunn til å skjemmes over hvordan for eksempel Howe Gelb (Giant Sand) opplevde hovedstaden. Gelb sa i forkant av sin konsert at han likte å spille ute blant folk, fordi de dannet en naturlig ambiens til hans låter. Det slo ikke til i Oslo, der til og med en liberal musiker som han måtte vennlig be publikum være litt stillere, da han ikke kunne høre hva han selv holdt på med. Det samme skjedde med Robin Proper-Sheperd (God Machine), som faktisk måtte be et høyrøstet par flytte seg fra scenekantene slik at han kunne fortsette å spille. Eksemplene er mange, det er bare å minne om Smog - og gjelder heller ikke bare So What! eller Gloria Flames.

Hva grunnen er til dette er det vanskelig å fatte. En av årsakene kan være at klubbene i kampens hete etter å kapre publikum skyver prisene så lavt ned at det er mulig for den minst musikkinteresserte i å stikke innom, slik vi har sett det på en del av byens mest trendy steder. En gruppe mennesker anser det eller det stedet for å være hipt, og hevder sin soleklare rett til å forstyrre hvis musikken ikke umiddelbart fenger.

En musikkjenner hadde en teori på at det yngre publikumet var mer vant til å gå på arrangementer med DJs, og nå som rocken og rockebulene var "in" igjen, ikke helt visste hvordan man skulle oppføre seg på ordinære konserter.

En tredje årsak kan selvfølgelig være at Oslo i årevis har vært en av Europas beste konsertbyer, og at publikum faktisk er ekstremt blaserte her.

Hva som kan gjøres for å få bukt med denne utingen er ikke lett å si. Kanskje bør prisene heves på mindre steder. Selv om det skaper bedre stemning, vil det sikkert medføre mindre folk ute, noe klubbene ikke ser seg tjent med. Det er dessuten veldig synd hvis tiltak som Grønland Hotnights skal forsvinne på grunn av noen ødeleggende elementer.

Kanskje bør aldersgrensen heves - men det vil skape det samme problemet for klubbene, og er derfor like urealistisk.

Under Will Oldhams smått legendariske opptreden på So What! hadde arrangørene hengt opp plakater overalt i lokalet med beskjed til folk om å holde kjeft. Et barnslig, men nødvendig tiltak. I hvert fall er dette en av de lavmælte klubbkonsertene i byen de siste årene med absolutt best samspill mellom publikum og utøver (selv om enkelte dro den VEL langt, som å hssshhe hissig når noen fyrte opp en røyk).

Kanskje bør hver og en være litt mer bevisst omgivelsene, og snu seg rundt til den knisete jentegjengen bak seg - sorry jenter, dere bråker mest - som er ute for å flørte eller hva de nå vil, uansett hvor søte de måtte være, og be dem vennlig men bestemt om å Holde Kjeft!

Neste gang et orkester med lavere volum enn Hellacopters spiller i byen bør det være mulig å lytte uten å bli forstyrret av denslags.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo