Intervju: Scissor Sisters

Scissor Sisters har mange fans - selv storheter som Dave Grohl. Men bak det festlige ytret ligger det en dypere mening. Jake Shears tok seg tid til å forklare.

Foto: Kristin Svanæs

Det har gått fire år siden forrige album fra bandet bak monsterhitene Take Your Mama og I Don´t Feel Like Dancing.

- Jeg har brukt lang tid på å lage et nytt album, men akkurat dette albumet tok ikke lang tid. Jeg tror jeg gjorde en liten feil i slutten av tyveårene ved å bli voksen. Jeg forvillet meg inn i en blindsone, forklarer Jake Shears fra Scissor Sisters.

Bandet er for tiden ute med albumet Night Work, et album som har høstet gode kritikker i internasjonal media.

- Jeg er ikke voksen, jeg er fremdeles bare en forvokst guttunge. Nå føler jeg endelig at jeg har fått ungdommen tilbake, og Night Work er på en måte resultatet av akkurat det. At mottakelsen har vært så bra er helt fantastisk. Jeg synes selv dette er det beste albumet vi har laget, denne platen er i tillegg veldig viktig for meg, fortsetter Jake.

Jake er selv åpent homofil, og underforstått er det diversiteten blant jorden befolkning bandet ønsker å hylle. Låtene i seg selv er gjennomgående dansbare, feelgood låter. Men det ligger en dypere mening bak det festlige.

- Først og fremst ønsker vi å underholde. Men Scissor Sisters er et band som er veldig inkluderende, vi er et band som spiller opp til en fest alle er invitert til. På en måte så er det en feiring av alle mulig typer mennesker – og alles individualitet. Selvsagt finner du ting som er mer melankolsk, selv om det ikke er noe som er direkte melankolsk på Night Work. Det er klart mørkere ting på dette albumet, men det er mer en sadistisk seksuell ting, enn melankoli.


«I just saw it and said that was the fucking album cover»


- Bildet på coveret passer helt perfekt. Det er ikke veldig kjent, men da jeg så det skjønte jeg med en gang at dette var albumcoveret.

Bildet er tatt av fotografen Robert Maplethorpe i 1980. En homofil, kontroversiell fotograf som skapte mye oppstandelse med blant annet en del homoerotiske bilder. Tiltross for at bildet ut av kontekst virker rimelig sleazy, har det en alvorstynget side og viser den reflekterte og mørkere siden av Scissor Sisters.

- Personen på bildet er ballettdanseren Peter Reed. Både han og Maplethorpe er nå døde. Så det er tragisk, men både tidsperioden de levde i og deres livsstil har mye å gjøre med hva platen faktisk handler om.

Reed og Maplethorpe døde av Aids.

Inspirasjon og kjendiseri

I lang tid har bandet hatt Elton John som en viktig støttespiller og samarbeidspartner, Elton John er som et ekstra medlem av bandet.

- Elton John er som en mentor for meg, eller mer. Han er en av mine bestevenner, jeg anser ham nesten som familie. Vi har skrevet mye bra sammen, mye som faktisk ikke har fått plass på dette albumet. Han har også uten tvil hjulpet meg ut av mange blindveier jeg har rotet meg inn i. Han har vært og er fremdeles en stor inspirasjon for oss. I tillegg har han mye makt, ikke bare forretningsmessig, men han får ting til å skje.

Scissor Sisters har hatt umåtelig stor suksess i Storbritannia, men selv blant de største grunge-profilene fra Seattle finnes det noen med sterk fascinasjon for bandet.

- Vi har mange rare fans. Her om dagen fikk vi en e-post fra Dave Grohl – han fra Foo Fighters og Nirvana. Han skrev en lang og fantastisk e-post om hvor bra han syntes det nye albumet vårt er. Det er utrolig hyggelig gjort. Både han og hans kone er store fans av oss, og har kommet på mange av konsertene våre. Men uansett så forventer du ikke at folk tar kontakt og gir deg skryt, og i hvert fall ikke Dave Grohl – han er jo sinnssykt kul, sier Jake tydelig takknemlig.

- Det betyr jo helt sinnssykt mye når folk du ser opp til verdsetter det du gjør, fortsetter han.

Hva er da bedre enn å la seg inspirere av og følge opp Grohls initiativ? Jake lot seg i hvert fall ikke be to ganger, og brakte entusiasmen videre.

- Det er et band fra L.A. nå – Ariel Pink´s Haunted Graffiti. Det albumet er bare helt utrolig bra. Jeg ble så inspirert av platen at jeg fant frem e-postadressen hans og skrev en regelrett fanmail, gliser en tydelig fornøyd Jake Shears.




comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature

(Racing Junior)

Steget fra de perfekte poplåtene til de perfekte antipoplåtene er kortere enn man skulle tro.

Flere:

Bryan Ferry - Frantic
Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006