#27: Nimbus med senterhull - en amatørsosiologisk satire over platesamlernes typologi, del 3.

All round-samleren, partikularisten, fetisjisten... Det er mange typer samlere. Bjørn Hovde tar her for seg platesamleren og ser på noen ulike typer av arten. Dette er tredje og siste del av artikkelen.

STORSAMLEREN

Komplettistens storebror og vinylhvalen som på sin vei oppover spiste både av fetisjisten og partikularisten, er den altslukende storgluttonist av plater i alle former og formater, storsamleren.

Dette er et samlerkasus som ikke tar smålige hensyn til plassproblemer, ektefellens arealbehov, stuegulvets bæreevne eller tenker over om smerten han kjenner over brystet er et gryende angina eller stammer fra lommeboka han bærer på innerlommen. Storsamleren er en ryktbar størrelse. Selv folk som ikke har vært hjemme hos ham vet å fortelle de drøyeste skrøner om at der er det "plater overalt". I hvert rom finnes det en platespiller, stereoanlegg (i stua), ghettoblaster (i kassett og CD-rommet) eller sveivegrammofon (i 78-rommet) som benyttes til prøvespilling av nyanskaffede skiver (som regel den eneste spilling de får). Storsamleren er høyt og lavt, farter rundt i sin gamle stasjonsvogn og kjøper plater på messer, skrotmarkeder, brukthandler eller i dødsbo. Han annonserer så og si daglig i lokalpressen etter plater og blir ringt opp av gamle damer som vil selge Jularbo-platene sine, av pengelense alkiser med tjugods-CDer under sofaen eller av frustrerte samlere som må selge samlinga for å finansiere skilsmissen. Storsamleren stiller glad og fornøyd opp, kjøper hele stasen og drar det i hus. Lykkelig var han den dagen han passerte 100 000 plater. Men det er mange år siden nå. Så fort han får etterisolert garasjen og satt opp nok musefeller i kjelleren har han kapasitet til å lagre opptil en halv million LPer, for ikke å snakke om singler, kassetter og CD som tar mindre plass, men som er tallmessig voldsomt representert innen husets mange gjemmer.

Samleprosjektet er noe diffust å se til, også for storsamleren selv. Det begynte med en pen samling rock-LP, men ballet på seg med pop, jazz og gammaldans. Senere arvet han noen steinkaker og fant snart ut at 78'' var billige i innkjøp og volumjaget var i gang. Ting begynte å komme ut av kontroll, frua flippa ut og ba ham velge mellom seg og platene. I et ubetenksomt øyeblikk lovpriste han de runde sorte, og etter mye hyl, skrik og østrogen-blow out's dro kona for godt. Det er unektelig en fordel, nærmest en forutsetning, å være ungkar i dette gamet. Storsamleren trenger plass, tid og penger, tre nøkkelfaktorer de fleste ekteskap forutsetter bokført som felles investering. I sin nye frihet føler han seg nå enda sterkere knyttet til platene. De kjefter ikke tilbake, hyler ikke opp om det absurde i å fylle huset med tusener av skiver som aldri blir spilt. Ei heller produserer de sikle