Lyden av Melbourne

Øyvind Rones har returnert til Norge etter noen år som grooves korrespondent i Melbourne. Nå oppsummerer han noen av de mest spennende navnene i denne levende musikkbyen.

Som musikkelsker kan det iblant være frustrerende å tenke på hvor mye bra musikk som fins der ute som man aldri kommer til å høre. Det er selvfølgelig noe man lærer seg å leve med etter hvert, men det er absolutt ingen vits i å gi opp håpet helt. Og siden det er bortimot umulig å finne ut hvor man skal begynne, så starter vi med noe tilsynelatende tilfeldig – nemlig Melbourne.
Det er ikke få av våre favoritter som slet de lokale scenene i Australias kulturhovedstad, band som ikke lenger trenger noen introduksjon. Man kan jo bare nevne i fleng Nick Cave, The Drones, Dirty Three, Cut Copy, Midnight Juggernauts, Architecture In Helsinki, Augie March, The Lucksmiths – og man kan vel ikke utelukke en av verdens største popstjerner, Kylie Minogue. AC/DC kan vel ikke Melbourne skryte på seg, men AC/DC Lane ligger trygt plassert midt i byen, og det er nesten like tøft.

Og det sier aldri stopp i denne byen virker det som. Det er en konstant flyt av kvalitetsmusikk. Noen av disse artistene har blitt nevnt i forbindelse med vår festivaldekning i Australia de siste årene, men nå er det på tide at noen utvalgte får litt ekstra fokus. Og her burde det være noe for enhver smak.

Vi starter likeså godt med den mest åpenbare i mine øyne, CHILDREN COLLIDE. Debuten, The Long Now, er bare uker unna release i hjemlandet, og det er mildt sagt på tide. Da vi snakket med vokalist/gitarist Johnny Mackay for over to år siden var de i studio for å spille inn sin andre EP, Glass Mountain Liars, som bekreftet bandets posisjon som et av Australias mest spennende. En posisjon de har hatt skummelt lenge egentlig, og den der er jo egentlig litt skummel. Jeg har ikke hørt denne skiva enda, men vet du hva, jeg anbefaler den likevel – nesten halvparten av sporene har blitt utgitt i en eller annen form tidligere og utgjør alene materiale godt nok for en anbefaling. Første singel single, Social Currency er nesten bevis nok. Tenk Nirvana møter The Birthday Party.

GROOVE ANBEFALER:
CHILDREN COLLIDE – THE LONG NOW (2008)
Children Collide/MySpace
Children Collide/groove.no

EDDY CURRENT SUPPRESSION RING er catchy, de har en helt uimotståelig retro-sound, et quirky image og vittige, kontante tekstlinjer – det er et lite mysterium at de ikke har fått mer oppmerksomhet enn det de har. Likevel er de mesteparten av tiden i hjembyen, hvor de tross alt lander supportjobber for band som The Walkmen, Archie Bronson Outfit og The Black Lips. Deres andre album, Primary Colours, kom tidligere i år, og var ikke mye dårligere enn den suverene debuten, men nådde ikke helt opp. Forståelig nok årets album i flere Melbourne-publikasjoner, og skammelig underprioritert utenfor hjemlandet.

GROOVE ANBEFALER:
EDDY CURRENT SUPPRESSION RING – S/T (2006)
Eddy Current Suppression Ring /MySpace

MY DISCO er definitivt noe for seg selv. Så minimalistisk som man får det. Et band som omfavner hele start-stopp estetikken på en måte jeg aldri har vært borti før, og det er utført med en like fantastisk presisjon. I likhet med våre egne Ranheim, har de nylig vært på besøk hos selveste Steve Albini for å spille inn sin andre skive – Paradise. Og jeg tør påstå at man ikke burde la seg lure av at de bruker låttitler som You Came to Me Like a Cancer Lain Dormant Until It Blossomed Like a Rose og falle i hipstersluket av den grunn. Paradise er helt klart en naturlig videreføring av det de leverte på debuten Cancer for et par år tilbake, men om man går lengre tilbake for å sjekke ut bandets tidlige EPer, så finner man nesten et helt annet band – et band som lå tettere opp mot en slags hurtigere versjon av Fugazi/Shellac. Men det er sånn som bandet høres ut nå de er aller best, minimalistisk og presist ned til minste detalj, og på herlig støyete vis.

GROOVE ANBEFALER:
MY DISCO – PARADISE (2008)
My Disco/MySpace

Mclusky er død. Sånn er det bare, og det er sikkert flere enn meg som sliter med å komme over det tapet. Men når Jon Chapple bestemte seg for å flytte til Melbourne med sitt nye band så hørte du ikke meg klage særlig høyt lengre. SHOOTING AT UNARMED MEN ble resultatet, og bandet er nå tre album gammelt. Andre halvdel fortsatte som kjent som Future of the Left, og leverte en knallskive i fjor med debuten Curses, men de to første fra Shooting At Unarmed Men, Soon There Will Be.. og Yes! Tinnitus! fortjener minst like mye oppmerksomhet. Chapples krumspring fortsetter langt inn i SAUMs liveshow, noe som har gitt oss mannen selv i alt fra walisisk bryterdrakt til diverse kjoler.

GROOVE ANBEFALER:
SHOOTING AT UNARMED MEN – YES! TINNITUS! (2006)
Shooting At Unarmed Men /MySpace

GREY DATURAS er for de litt mer modige, på svært mange måter. De har vært innom litt av hvert på et utall utgivelser de siste årene, fra dronende post-rock til suggererende åpenbaringer via brutale støyvegger og kald improvisasjon. Et band som er like uforutsigbart som det er fengslende, og en magisk opplevelse live når de får de til skikkelig.

GROOVE ANBEFALER:
GREY DATURAS – RETURN TO DISRUPTION (2008)
Grey Daturas/groove.no
Grey Daturas/MySpace

LOVE OF DIAGRAMS
GROOVE ANBEFALER:
LOVE OF DIAGRAMS – MOSAIC (2007)
Love of Diagrams/MySpace

DAMN ARMS har også fått omtale her på groove før, da de slapp sin debut-EP, Test Pattern, for drøye tre år siden. Siden den gang har de fulgt opp med en fullengder som kanskje ikke nådde helt opp til forventningene. Særlig ikke etter at forgjengeren til Damn Arms, Snap! Crakk! slapp en skive som vel var forut sin tid med tanke på elektropop-bølgen som tok av i Melbourne kort tid etter. Men selv om The Live Artex var hakket tammere enn mange hadde håpet, så leverer de et støyete new wave-inferno uten like på scenen, og dette kan høres på Test Pattern.
(Foto: Elizabeth de la Piedra)

GROOVE ANBEFALER:
DAMN ARMS – TEST PATTERN EP (2005)
Damn Arms/MySpace
Damn Arms/groove.no

DARDANELLES ga ut en av årets desidert beste skiver i fjor med sin debut, Mirror Mirror, og er din beste sjanse til å oppleve episk støyrock av stadionformat på en liten klubb. Mildt sagt en kontrastfylt opplevelse, og da gjør det ingenting at vokalen noen gang kan høres litt Lighthouse Family ut. Dette er ikke så ille som det høres ut som, selv om det kanskje kan høres ut som døden for ethvert annet band. Men ikke Dardanelles. Lyden er småambisiøs, nesten like ambisiøs som det Nightwish-aktige coveret, men selv om man slenger både Lighthouse Family og Nightwish inn i miksen, så har Dardanelles laget en imponerende debut.

GROOVE ANBEFALER:
DARDANELLES – MIRROR MIRROR (2007)
Dardanelles/MySpace

Og til slutt GOTYE, som snart er aktuell i Norge med sitt andre album, Like Drawing Blood. Fra myke, delikate elektronikaperler til soulinspirerte popbomber, uansett hva denne mannen prøver seg på blir det gull. Bortsett fra det noe middelmådige bandet hans The Basics da, men nå har nok Gotye blitt et heltidsprosjekt for Wally DeBacker. Platen har vært ute i Australia i godt over to år nå, og også rukket å fått diverse priser og etter det litt halvveis remiksbehandling på Mixed Blood. Like Drawing Blood er uansett en aldri så liten popsensasjon i all sin enkelhet.


GROOVE ANBEFALER:
GOTYE – LIKE DRAWING BLOOD (2006)
Gotye/MySpace


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: