Mark Kozelek, Folken, 30. oktober 2010

En eminent musiker med vakre sanger. Men ærlig talt, på en solokonsert med mannen er det faktisk legitimt å gjespe opp til flere ganger.

Med en voldsom produktivitet som soloartist og frontmann i bandene Sun Kil Moon og Red House Painters er Kozelek en singer/songwriter med en sterk karakter. Hans poetiske visesanger har gledet mang en sjel. Kjellerlokalet Grottene på Folken var tilholdssted for hans avslutningskonsert på den lille Skandinaviaturnéen. Som det minste lokalet på turen var det duket for en intimkonsert, hvor publikumstallet talte i underkant av 50 stykker.

43-åringen framførte solomateriale fra det som etter hvert har blitt til ti album. Sittende alene med nylonstrengeren gjenskapte han sangenes fantastiske og særskilte akustikk. Sirkulerende låtstrukturer, sofistikert fingerspill og variert tuning i en krysning mellom Nick Drake, José Gonzales og Leonard Cohen imponerte, samt hans flotte vokal. De bedagelige visesangene krydres videre med spennende flamencoreferanser.

Kozelek er så absolutt en eminent musiker med vakre sanger. Dette beviste han lørdag kveld i Stavanger. Derimot bar det hele preg av å falle over i gjespekategorien ettersom sangene framstår som alt for like seg i mellom. Musikken fortjener større oppmerksomhet enn spenningen i sangene klarer å framkalle på en livekonsert. Et monotont stemningsleie oppstod, og da Kozelek selv opp til flere ganger bemerket at han var trøtt var det vanskelig å ikke oppleve konserten som en eneste lang vuggesang. Ja, det ble til tider direkte kjedelig.

Høydepunkter var AC/DC-coveren What’s Next To The Moon og Summer Dress fra tiden med Red House Painters. Den sistnevnte tok han gledelig på direkte request fra salen.
Etter tre sanger ut i konserten sa en ellers lavmælt Kozelek selvironisk at han skulle ønske han hadde noe mer inspirerende å by på fra scenen.

Det er synd å si det, men det ønsket jeg også.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fruit Bats - Spelled In Bones

(Sub Pop)

Litt vemod, men mest livslyst i dette tonefriske vesle sommareventyret.

Flere:

Harmonica Sam - Rocker No.1
The Shins - Wincing The Night Away