Intervju: The Vineyards

Good Rock for Good People er budskapet til Oslobandet The Vineyards.

Oslobandet The Vineyards ga nettopp ut sin debutskive Good Rock for Good People EP (Rec90, 2005). Med saftig, fengende og sexy rock er gladguttene klare til å møte Norge og verden. Bandet skal ut å turnere til sommeren, og mellom øvinger og låtskriving tok vokalist/gitarist Hans Martin Cramer seg tid til en prat med groove.no.

- Kan du kort oppsummere historikken til The Vineyards?

Hans M: Idéen om The Vineyards ble født på en regntung dag i treg ølrus på et hotell i Etne, der to av oss var for anledningen. Etter å ha supplert med en lekker trommis og en gnistrende bassist var besetningen klar og
rocken kunne begynne!

- Hvordan har mottagelsen av debutplata vært? Hvordan var responsen blant publikum?

Hans M: Mottakelsen har vært knall. Vi har fått jevnt over gode kritikker og skiva snurrer på flere radiokanaler. Og det er alltid gøy å komme steder hvor noen allerede har kjøpt skiva og kan låtene!

- I groove sin anmeldelse refereres dere opp til artister som Pixies, Mudhoney, Stooges og Run Dog Run. Hva synes dere om disse sammenligningene?

Hans M: Vi kan vel kanskje kjøpe Stooges og Pixies, men Mudhoney... Grunge? Tror egentlig ingen av oss noensinne har hatt til hensikt å høres sånn ut. Dessuten har vi mye fetere bandnavn enn dem. Run Dog Run er vi dessverre ikke kjent med selv om det sies at de var et forrykende band.

- Grunge eller ikke grunge. Melodilinjene har mange likheter, eller?

Hans M: Tja, det kan nok være. Vi skal ikke påberope oss noen uavhengighet fra 90 tallets helter, vi vokste jo tross alt opp på den tiden. Men ingen av oss har vært noe spesielle fans av grungen, verken da eller nå. Men det er jo mulig at en og annen deilg raspende mannestemme har satt preg på våre melodier også...

- Hva trives dere best med? Låtskriving, innspilling eller live?

Hans M: Det er jo ingenting som kan måle seg med middels dårlig behandling på middels dårlige spillesteder, men med ville VineHeads foran scenekanten! Studio er jo også jæskla gøy. Låtskriving kan være en irriterende prosess, men det er jo fett når ting funker og andre digger det. Så ja takk, alle tre.

- Er den norske rockescenen potent for tida? Hva bør sjekkes ut?

Hans M: Ja visst! Foruten The Vineyards (selvsagt!) er Autotune et villt bra band som bør sjekkes ut. For ikke å snakke om de mer etablerte favorittene i Brimstone og de lekre karene i JR Ewing.

- Kulta Beats og Seid fra Trondheim leverer og bra saker for tiden. Er det noe dere har et forhold til?

Hans M: Kulta Beats er gode busser med våre brødre i Autotune og er visst knakenes gode karer! Har ikke hørt så mye fra dem, men det vi har hørt vitner om sterke saker. For å relatere dem til oss så er vel vi mer i den såkalte Oslorock-gaten, mens Kulta er mer svevende og ikke så knyttneve som vi har lyst til å være. Får den britiske sen 60-talls feelingen av dem og det er jo bra! Seid er jo selvtitulerte psykedelia-kosmonauter og der må vi nok erkjenne at vi ikke er helt støe på genren. Men det svinger bra at låtene deres. Antar at de svever en del i sitt trønderske øvingslokale etter lange soppsanketurer utenfor Trondheim. Det som er kult er at det er så villt mange bra band der ute om dagen at du kan plutselig ramle over Kulta og Seid og bli forundret når du hører at de er norske.

- Hvor går veien videre for The Vineyards musikalsk sett?

Hans M: Vi er inne i en meget produktiv periode akkurat nå, men hvor vi egentlig går er vanskelig å si. Vi begynner å få en definert sound som er mer skitten en den vi har på Good rock..., men det er jo fortsatt den deiligste rock!

- Dere vil gjerne stå frem som glade sexy rockegutter? Er alt bare skøy og moro?

Hans M: Det er selvfølgelig mye skøy og moro, men selv om vi er sexy kan vi traktere noen instrumenter også. Vi er dødsens seriøse på det vi driver meg, og sakte men sikkert spres ordet om The Vineyards, den glade gjeng med gutter som oser av sex og rock, rundt om i det ganske land .

- Har du noe internt sladder å komme med?

Hans M: The Vineyards er som en liten forundringspakke der det skjuler seg villt mange hemmeligheter og sladderhistorier, men disse historiene spares til biografien Piss Off, I'm a Rock Star som kommer ut når vi er slitne rockere og trenger litt ekstra cash til å varme opp de franske slottene våre. Les forøvrig Sveins Dagbok på nettsidene våre – the-vineyards.net. Det er vår offisielle
sladderspalte.

- Og til slutt, hva er deres 5 favorittalbum?

Hans. M: Det var verre! Etter som vi er fire, får dere en fra hver og en ekstra.

Hans Martin: Ride: Nowhere
Svein: Van Halens David Lee Roth-era fra 1978 til 1984.
Kjartan: The Auteurs: New Wave
Tormod: Led Zeppelin: Houses of the Holy + BBC Sessions
Alle: The Vineyards – Good Rock for Good People

Hans M: Rock til folket!

The Vineyards vil blant annet bli å se på Slottsfestivalen i Tønsberg i år.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Throw Me the Statue - Moonbeams

(Secretly Canadian)

Secretly Canadian snappet opp Throw Me the Statue og gav ut debutplaten på nytt. Det vitner om god dømmekraft.

Flere:

Pinetop Seven - The Night's Bloom
The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark