Festival: Pstereo 2008 - lørdag

Øyvind Rones fortsetter festivalrapporten med lørdagens begivenheter i Trondheim; The New Wine, Balkan Beat Box, Johndoe, Metronomy, Clutch, Casiokids, 1990s og DumDum Boys.

Lørdag 23. august, Marinen, Trondheim

Og der kom sola, slik den var lovet av diverse værmeldinger også første dagen. Og med et program som igjen er like variert som det er solid, lå det an til enda en herlig dag på Marinen. Og det ble da det, selv om ikke alle artistene overbeviste i like stor grad som dagen før.

Det startet i alle fall bra. Unge THE NEW WINE er fra Bergen og driver med catchy elektronisk pop. Alt er vel lagt til rette for at vi ser mer til dette bandet fremover, og det er helt greit for meg, for konserten deres på Basstionen var ikke bare en solid gig fra et lovende band, det var en solid gig, punktum. Vi gleder oss til fortsettelsen! Det er rett og slett imponerende hvordan denne Bergensbølgen egentlig aldri tar slutt, og så lenge vi får servert slike godbiter så er ingenting bedre enn det.

Men så til noe helt annet. Gogol Bordello har vel hatt sitt å si for at band som BALKAN BEAT BOX gjør det såpass bra. Og at det finnes plass for dette bandet på en festival i Trondheim er jeg nesten fristet til å sette i sammenheng med at Kaizers Orchestra begynner å bli litt oppbrukt. Hvorfor leter jeg etter grunner for at dette bandet skulle ha noe å gjøre her? Jo, maken til kjedelig show har jeg ikke sett på lenge. Hver eneste gang det virket som det skulle ta av, fikk jeg nesten følelsen av at de tok flere skritt bakover. Det er ikke rart at publikum var trege med å bli med på festen. De fleste holdt seg utenfor, og det forstår jeg godt. Det kan være vanskelig å danse til muzak som desperat ønsker å være partymusikk.

De lokale heltene i JOHNDOE har tatt en lengre pause fra spilling i Trondheim, og det tror jeg de trengte. Det skadet i alle fall ikke å ha et publikum som var sultne igjen, for stemningen var definitivt god. Og det var vel neppe tilfeldig at Johndoe spilte kort tid før DumDum Boys. Men samtidig så er det litt leit å kunne konstatere at ingenting bandet har gjort siden debuten har nådd helt opp. Fest ble det likevel, til og med av det pyromantiske slaget med fyrverkeri. Men det blir mindre og mindre rastløs rocknroll fra den kanten, og mye av bandets nyeste materiale fremstår som bekymringsverdig ordinært.

Engelske METRONOMY har fått mer og mer oppmerksomhet, mest ved hjelp av hyppig remix-aktivitet for en rekke indiestorheter. Smakebitene fra deres kommende andreskive Nights Out har lovet bra, catchy elektropop med sterk åttitallstwang. Hørt det før? Ja kanskje det, men det skal sies at det er svært velgjort, og debuten fikk aldri den oppmerksomheten Nights Out nesten garantert kommer til å få. Deres show på Basstionen på Marinen ble uansett aldri særlig interessant, og ble stort sett preget av klumsete synkroniserte moves med lamper på brystet på hver av de tre på scenen. Men det hadde fungert så mye bedre hvis de ikke hadde sett så seriøse ut hele tiden.

CLUTCH nærmer seg tjueårsjubileum faktisk, og selv om de i de fleste av disse årene i stor grad har gjemt seg godt fra meg, så gjorde de opp for det med et bunnsolid show av den gode gamle sorten på Elvescenen. Så lite fiksfakseri som mulig, bare en ett hundre prosents dose av skikkelig ballerock og fire mannfolk på scenen. På åpningen Mice & Gods høres fortsatt ut som om vokalist Neil Fallon sier Bicycles. Mulig jeg har en fjern øresykdom når jeg tenker meg om, for det er vel egentlig ikke umiddelbart likt. Clutch må uansett sies å være et kupp for Pstereo, og følelsen så ut til å være gjensidig fra bandets side.

Så over til noe helt annet igjen, og det blir vel bare tydeligere og tydeligere at vi har med en passe uforutsigbart program å gjøre her. Etter å ha fullført sin barnehageturne, ser CASIOKIDS nesten enda mer barnslige ut enn før, og det kler dem vanvittig godt. Vesle Bastionen var fylt til randen, og jeg ble i alle fall sjarmert i senk av Bergensbandet, som glatt kan få tittelen Norges beste feelgood band. Å se bandet hoppe rundt med gigantiske smil på låter som Grønt Lys I Alle Ledd og Togens Hule er minst like effektivt som enhver lykkepille.

Siste halvdel av 1990s fikk man også med seg, og selv om det så mørkt ut etter at de første fem minuttene jeg overvar midt i konserten var stillhet bare avbrutt av jamming fra vokalist/gitarist Jackie McKeown, som faktisk har en slags ubeskrivelig scenesjarm, på en usjarmerende skotsk måte. At de var et ypperlig band til å varme opp et småkaldt publikum er det ingen tvil om - ooohs og aaahs i beste allsangstil ble en umiddelbar hit på Kanonscenen. Singlene You're Supposed To Be My Friend, You Made Me Like It og See You At The Lights fikk avsluttet settet og da var alle tekniske problemer glemt.

At DUMDUM BOYS skulle vise seg å bli en gjenganger på norske festivaler var det vel få som hadde trodd da bandet gikk på scenen et lite steinkast unna Marinen, Dødens Dal i 2003. Men slik ble det altså, og selv om det er vanskelig å bli like gira nå som før når det gjelder en DumDum Boys konsert, så er det en ting som neppe vil endre seg så lenge de eksisterer - DumDum Boys i Trondheim er en fest uten like. I norsk rocks sammenheng en hitparade uten sidestykke, med alle de selvfølgelige på rekke og rad. En Vill En, Hagelangs, Slave, Enhjørning, Mitt Hjertes Trell, Splitter Pine og det suverene høydepunktet Møkkamann. Og når festivalen så - naturligvis - avsluttes med Pstereo så fikk man nesten en følelse av at festivalopplevelsen var komplett. For det er noe utenom det vanlige det Pstereofestivalen har på gang og det er bare å håpe at de får lov til å bli. Sjelden har jeg vært så nysgjerrig på hva de kommer til å booke neste gang.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day