Årets norske plater

2010 er over om noen veldig få dager, timer, minutter og sekunder, og vi har stemt fram våre egne favoritter fra det fantastiske musikkåret. Se våre norske favoritter her.

- - - - Åpne spilleliste i WiMP - - - -

1. KVELERTAK - KVELERTAK

En sjangerfornektende og sviende bra debut. Det skulle ikke overraske meg om man hadde kommet til bevisstheten med blåmerker rundt halsen. Kall det rock, kall det metall, kall det hardcore - ja kall det pop eller necro'n'roll om du vil. Dette er en debut som sender Kvelertak direkte fra det søte, stygge helvete og opp i eliten.

Les hele anmeldelsen her.

2. SHINING – BLACKJAZZ

Volden og brutaliteten er så mye mer enn en effekt for Shining denne gangen, den er såpass altoppslukende at den spiser omgivelsene i ett eneste stort svart hull. Og på en skrudd måte greier den å unngå å spise opp seg selv i samme slengen slik den aldri stopper. Å begrense seg selv er åpenbart et ukjent fenomen for disse guttene.

Les hele anmeldelsen her.

3. KOLLWITZ - LIKE IRON I RUST

Pump volumet høyere enn du får lov til av naboene og forbered deg på at øynene triller rundt baklengs, ørene vifter febrilsk i pur lykkerus, og at du på få sekunder havner på knærne i hjelpesløs beundring. Like Iron I Rust er verdt å bli kastet ut av leiligheten for.

Les hele anmeldelsen her.

4. OST & KJEX - CAJUN LUNCH

Mens jeg vinker spøkelsestoget med Ost & Kjex på bakerste vogn farvel for denne gang tenker jeg at der drar de, technoens Knudsen og Ludvigsen. Og selv om de ikke er like skøyeraktige som Knudsen og Ludvigsen så har de det samme glimtet i øyet og den solide interaksjonen mellom vokal, budskap og musikk som skaper solid minimalistisk techno ganske utenom det vanlige.

Les hele anmeldelsen her.

5. MOTORPSYCHO - HEAVY METAL FRUIT

Dette organiske og liveaktige lydbildet er noe som kan beskrive platen som helhet, spesielt i de partiene hvor det er trioen som spiller uten innblanding fra platens eminente gjestemusikere. Dessuten er det slik regelen er et sound som kunne karakteriseres som prog møter syttitalsrock møter jazz møter metal møter moderne alternativ rock. I mangel av ett ord som kan beskrive det hele. Det vil si, det finnes jo faktisk: Motorpsycho.

Les hele anmeldelsen her.

6. POW POW - LAST DAYS ON EARTH

Last Days On Earth er først og fremst et gjennomført, konseptuelt album, muligens i samme spor som Röyksopps Senior. Når dette er sagt, Last Days On Earth er ikke en skive spekket med potensielle hitsingler. Selv kan jeg bare se for meg Solar Eclipse, albumets eneste vokalspor, som en mulig hitsingel. Resten av albumet flyter sammen i et overveldende, organisk og dansbart lydbilde.

Les hele anmeldelsen her.

7. SERENA MANEESH - NO. 2: ABYSS IN B MINOR

Stadig i radikal utvikling og oppsiktsvekkende frisk til å inneha en såpass mørk og destruktiv lyd, Serena Maneesh har på ingen måte skuffet med sin enestående avgrunnspop denne gangen. Dynamikk for Serena Maneesh er ikke hva dynamikk innebærer for alle andre, og det er mest sannsynlig slik de har greid å utvikle en egen fremdrift på dette albumet.

Les hele anmeldelsen her.

8. HAUST - POWERS OF HORROR

Er man mørkredd vil jeg tro at dette kan være litt i skumleste laget. Voldsomme riff og en enestående innbitt og skrekkelig vokal, og en så bloddirekte og billedlig formidlingsevne at om man ikke blir bittelitt redd, så kan man rett og slett klassifisere seg selv som beinhard.

Les hele anmeldelsen her.

9. PRINS THOMAS - PRINS THOMAS

Samtlige av låtene på artistens selvtitulerte debut er lange, og stikkord her er tålmodighetskrevende elektronika, med suverene tilsnitt av pop og shoegaze. Faktisk er det øyeblikk her hvor artisten utklasser mange av sine inspirasjoner.

Les hele anmeldelsen her.

10. YOUTH PICTURES OF FLORENCE HENDERSON - YOUTH PICTURES OF FLORENCE HENDERSON

De må nesten få ros for å holde seg så statisk til en godt velbrukt formel, og de griper ikke til ytterligheter for å endre på det. Men jeg mener også at dette er lyden av teknisk mer kompetent og stilsikkert band med sans for fine detaljer. Det er helt klart et ambisiøst trekk ved Youth Pictures..., noe de nærmest skjuler mer enn å fremdyrke. Det ligger også en form for musikalsk mot bare der.

Les hele anmeldelsen her.

11. ÅRABROT - REVENGE

Kjapt, skittent og rett i strupen - som vanlig. De lengre, mer midtempo-orienterte låtene som dominerte forrigeplata The Brother Seed har fått sine avleggere i Interim Me og The Pilgrimage. Her er ubehaget mer krypende. Så har vi droneestetikken og de lange linjene som ble utforsket med Stian Skagens inntog i bandet på EP-ene AbsoluteNegativism og I Rove, som på denne plata gjør seg gjeldene i de monumentale The Dolorous Years og The Primrose Path, enda lengre og enda mer krypende låter som er med på å gi plata nødvendig balanse og struktur.

Les hele anmeldelsen her.

12. I WAS A KING - OLD FRIENDS

Nasjonens kanskje fineste poporkester ble rost opp i skyene for sin albumdebut et drøyt år tilbake, også her på huset, der vi også kåret det selvtitulerte albumet til forrige tiårs femte beste norske utgivelse. Frode Strømstad må nok ha kjent litt til forventningspresset, men låtskriveren og hovedmannen bak I Was a King beviser med sin ferske utgivelse at han fremdeles skaper duggfrisk fuzzpop med lang holdbarhet.

Les konsertanmeldelse her.

13. THE MEGAPHONIC THRIFT - DECAY DECOY

Det er uten tvil noe av det ypperste av hva norsk alternativ rock har å by på, og selv om det nok har blitt mange utfordrere også innen norsk DIY-musikkliv, er det for øyeblikket ingen som kan røre The Megaphonic Thrift, verken live eller på plate. De har rett og slett havnet i sin egen liga, og det er vanskelig å si noe annet enn at det er fullt fortjent.

Les hele anmeldelsen her.

14. ULTRALYD - INERTIADROME

Årets utgave av Ultralyd er deres mest høylydte soniske angrep på lenge. Morten J. Olsens hardtarbeidende trommepiskinng og Kjetil Brandsdals hamrende bass utgjør et blytungt, tight rytmisk fundament. Og med Anders Hana og Kjetil Møster som fryktløse duellanter på henholdsvis gitar og saksofon, framstår Ultralyd som et monster som valser brutalt rundt mellom doom, jazz og metall.

15. EINAR STENSENG - STENSENG II

At mesteparten av plata er innspilt på bare tre hektiske dager i Berlin gjør det hele enda mer imponerende. Er det noe man ikke skulle tro når man hører disse låtene, er det at det har vært noen som helst form for hastverk inne i bildet. Det høres snarere ut som om de har hatt all verdens tid til å finpusse og perfeksjonere så lenge de har hatt lyst for å ende opp med akkurat det resultatet som passer låtene best.

Les hele anmeldelsen her.

16. RÖYKSOPP - SENIOR

Den lett gjenkjennelige Röyksopp-sounden er fremtredende på flere låter, blant annet The Alcoholic. Men om det gjengse lydbildet er der, er ikke tempoet der. Hele albumet har nemlig noe veloverveid over seg, og en gjennomarbeidet invitasjon til ettertenksomhet jeg ikke var forberedt skulle komme fra Röyksopp.

Les hele anmeldelsen her.

17. OKKULTOKRATI - NO LIGHT FOR MASS

Men det er mye mer enn det overnaturlige med Okkultokrati. De blander black metal, doom, crust, rock og freestyler på en måte som ikke mange andre får til. De er like vanskelige å putte i en bås, som de er å sammenligne med andre band.

Les hele anmeldelsen her.

18. VISHNU - OUTSKIRTS OF LOVE

11 låter. Få dødpunkter og suveren produksjon. Outskirts of Love er den beste utgivelsen innen sjangeren rock fra Tromsø på en evighet. Albumet er også blant de aller, aller beste norske jeg har hørt i år - og da er det ingen grunn til å spare på superlativene.

Les hele anmeldelsen her.

19. COLD MAILMAN - RELAX; THE MOUNTAIN WILL COME TO YOU

Relax inneholder ekstremt mye flott, selv om den som helhet kan være småvrien å komme seg helskinnet gjennom - til det er variasjonene hakket for subtile. På den andre siden er det nettopp de subtile kvalitetene til Cold Mailman som gjør det så uimotståelig når de er på sitt beste.

Les hele anmeldelsen her.

20. MODDI - FLORIOGRAPHY

Estetisk praktfullt er det til tider, og med så smertefull innlevelse at man nesten går inn i et slags eksistensielt svart hull bare av å høre på det. Måten det så hinsides taes og føles på hele spekteret i løpet av Floriography er storslagent og mektig.

Les hele anmeldelsen her.

Listen er stemt frem av groove.nos journalister.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: