Intervju: Ole Åleskjær (Loch Ness Mouse)

groove prater om fortid og fremtid med en Loch Ness Mouse.

Loch Ness Mouse har, etter stadig fleres manges mening, gitt ut et av de beste norske popalbumene de siste 10 åra. Vi snakker selvfølgelig om Flair For Darjeeling (1999). Musene startet så smått sin platekarriere allerede i 1993 med From the Countryside EP, men album ble det altså først seks år senere. Flair har senere blitt utgitt i USA og lisensiert både her og der, hele tiden har plata ved hjelp av jungeltelegrafen nådd nye lyttere. Oppfølgeren Key West kom i 2002 og viste et Loch Ness Mouse som briljerte med Wilson-arrangementer og steminger. Med låta In the City In the Morning beviste de at fremtiden ser lys ut. Nå rører bandet på seg igjen. groove tok en prat med sjefsmus Ole Ålekjær for å høre litt om fortid og fremtid.

Det vi selvsagt lurer på er hva slags retning LNM tar med den nye plata. Hvordan låter den i forhold til de andre, og hvordan har prosessen vært frem mot ferdig album? Om den er ferdig da.

- Albumet er forventet å være ute rett etter sommeren 2005. Det er vanskelig å si hvor annerledes folk vil oppfatte musikken nå. Selv om vi for eksempel hører på helt andre ting nå enn vi gjorde da vi jobbet med forrige
album, så håper vi jo at det skal låte som oss. Vi har iallfall hørt mye på svart musikk den siste tiden; Isley Brothers, Aretha Franklin, Stevie Wonder, Marvin Gaye. Vi bruker noe analoge synther, mye tangenter, noen store gitarer og en del av låtene er kanskje litt mer uptempo enn låtene på Key West. Jeg tror platen blir en åpen følelses-skive om forskjellige aspekter ved relasjoner og forhold, så det er kanskje en mer voksen skive, samtidig som den forhåpentligvis rocker bra. Vi har en kjempebra følelse for låtene akkurat nå, bedre enn noen gang.

Du spilte jo litt på egenhånd i høst, er det nå tilbake til orginal Mouse-besetning?

- I 2004 reiste jeg en del som gitarist for The Ladybug Transistor, med Gary Olson solo, og i tillegg spilte Loch Ness Mouse-keyboardisten Helga og jeg konserter som "Jeff & Helga w/friends". Så det er ikke riktig at jeg spilte alene da. I 2004 har det vært Helga og jeg som har holdt bandet i gang, samtidig som jeg og broren min har skrevet sangene som før. På det kommende albumet har vi tre, pluss Håvard Krogedal (eks-Serena Maneesh) på bass, egentlig bare brukt de beste musikerne vi kjenner. Kimberly Jubb fra Silver spiller noen trommespor som sparker rompe, vi har også med Emil Nikolaisen på trommer og Hilma Nikolaisen på trommer. Så man kan jo også si at vi har fått med oss mye av den "originale besetningen" på å lage skiva. Vi prøvde lenge å holde veldig hardt på Loch Ness-fellesskapet live også, men folk har viktige commitments andre steder, så vi har helt ny line-up på scenen.

Hvor lenge har du/dere skrevet låter, og hvordan oppdaget du at du hadde evnen til å lage melodier?

- Det har alltid vært mye musikk rundt oss i oppveksten. Men vi begynte nok å skrive rock første uka vi kjøpte instrumentene, da vi var 15-16, så vi tenkte nok ikke mye over det at vi hadde evnen da, vi bare fant gleden ved å lage høy og bråkete lyd. Men etter hvert som vi har funnet en egen stemme og et eget uttrykk i skrivingen, så har vi definitivt også funnet ut at vi ikke kan ta credit for den evnen selv. Du kommer ikke utenom at all musikalsk evne og all virkning av musikk er en åndelig ting. Du kan selvsagt utvikle skills i alt fra arrangering og låtskriving til produksjon, og du er påvirket av ting du hører på og så videre, men hvordan musikken virker på folk kan ikke forklares som annet enn en åndelig gave man bare bringer videre - det er såvisst ikke noe man produserer selv.

Dere har gått litt bort i fra den naive indierocken dere hadde en del av på Flair-plata? Det er et bevisst valg eller er det tilfeldigheter? Tenker på låter som 15th Floor, Double Whammy og Vespa 50.

- Det er sant, og det er ikke tilfeldig. I den perioden vi jobbet med låtene til det andre albumet, altså sånn fra 2000 til utgivelsen i 2002, fikk vi ganske klare ideer om produksjon og arrangering som gikk imot mye av det vi hadde gjort før. Vi var produksjonsmessig veldig opptatt av for eksempel Friends-albumet til Beach Boys. Vi ville ha mye mer luft i lydbildet, la hvert instrument få mer plass til å si sitt, og at låtene skulle være både enkle og harmonisk komplekse på samme tid. Du kan si at vi var ganske inspirerte av 70-tallsmusikk som Todd Rundgren, Steely Dan, America, Fleetwood Mac, Beach Boys, Glen Campbell, og vi jobbet mye med at produksjonen skulle ha en "over all" følelse som preg på akkurat den skiva. Samtidig syns vi vel selv at vi fant fram til en mer særegen Loch Ness Mouse-stemme fra og med den tiden, selv om vi har ønsket ganske forskjellige ting fra skive til skive også etter det.

Hvem gir ut den nye plata? Blir det turne?

- Det er kommet noen tilbud når det gjelder utgivelsen, men vi har ikke bestemt oss. Vi vil selvsagt gjerne ha den ut i flest mulig land og til flest mulig folk. Ja, det blir turnering, både før og etter skiveslippet.

Favoritter blant norske band/artister?

- Nåværende artister: Turboneger, Silver, Lene Marlin, Serena Maneesh, Silence the foe, Maria Solheim

Det må jeg si. Litt ukonvensjonelle valg. Hadde forventet mer i Happy Happy/Elephant6/Perfect Pop-retning. Noen band og artister som har påvirket dere musikalsk i større grad enn andre?

- Hører mye på klassikere, soul fra 70-tall og ting som allerede er nevnt. The Ladybug Transistor må vi nevne, for de har betydd mye for oss, både folka og musikken. Høre egentlig ikke mye på indie-musikk, men Clientele fra England er et band jeg har oppdaget i det siste og liker godt. Men et band som jeg likte på den tiden da vi starta opp Loch Ness Mouse liker jeg veldig godt fortsatt, nemlig The Jacobites (Nikki Sudden & Dave Kusworth). Har startet et band som heter Nicobites med Emil og Ivar og Peter fra Silver, og vi spiller bare Jacobites-låter.

Til slutt, hva er dine topp 5 plater noensinne?

Marvin Gaye: What's Going On?
Stevie Wonder: Songs in the Key of Life
Fleetwood Mac: Rumours
Beach Boys: Friends
Steely Dan: Royal Scam


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Streets - Original Pirate Material

(Warner Music)

The Streets er et aldri så lite stykke fysikk. Original Pirate Material rommer, om ikke nye, så i det minste egne lover.

Flere:

Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini
The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler Society