Intervju: Datarock

Good Vibrations Festival 2006 (del II).

Computer Camp Love har altså blitt litt av en hit i Australia, mye takket være den landsdekkende radiokanalen Triple J, og dette har ført til at debutalbumet til Datarock har markert seg med svært respektable salgstall i landet. Og to uker etter kåringen av årets 100 mest populære låter i Australia, hvor Datarock kapret nummer 12, er de på australsk jord.

Så etter Gold Coast og Brisbane var Datarock på plass i Melbourne for å spille på Good Vibrations, en festival som tar plass midt i Melbournes Royal Botanical Gardens. På programmet man fikk utdelt sto det når de forskjellige band skulle på scenen (som det gjerne gjør på programmer), og Datarock skulle begynne klokken 15.55. Dermed ble overraskelsen stor da Datarock plutselig var på scenen da vi ankom klokken 15.30 - og de var tilsynelatende godt i gang med settet sitt. Arrangørene hadde tydeligvis utelatt å la publikum vite om denne programendringen, så der forsvant en god del av deres sett for mitt vedkommende. Synd, og veldig skuffende av en festival som dette.

De røde joggedressene er jo lett gjenkjennelige (visstnok nyvasket for anledningen!), og det er noe spesielt når det står et norsk band på en australsk scene, noe jeg ikke har sett siden en annen bergenser, nemlig Magnet, spilte et par små klubber her i mars 2004. Uansett, på scenen var Datarocks to faste medlemmer; Fredrik Saroea og Ketil Mosnes, i tillegg til deres faste-men-ikke-helt-faste-medlem Stig Narve Brunstad a.k.a. Stig the Mystical Casio Operator.

The New Song, som for øvrig blir mindre og mindre ny for hver dag som går, ble pumpet ut av høyttalerne på hovedscenen, før låter som Computer Camp Love, Fa-fa-fa, Princess, Ugly Primadonna og en ny låt, en hyllest til Pretty In Pink stjerna Molly Ringwald. Flaggskipet I Used to Dance With My Daddy må ha blitt svidd av tidlig i showet, for den uteble i siste del av settet. Klokken 16.10 var Datarock ferdige, 15 minutter etter de egentlig skulle starte. Stor smekk på lanken til festivalarrangøren for det, slikt er uakseptabelt. Det lille vi fikk se av gjengen var fremdeles nok til å forstå hvorfor de er veldig lette å like.

I et intervju etter festivalen fortalte Fredrik Saroea hvor fantastisk det har vært å være norsk band på turné i Australia, og mente dette måtte være den beste turneen de har gjort så langt. Forklaringen på suksessen kan være så mangt, men det at alle i Australia "drikker konstant og lider av kronisk solstikk" kan jo også ha noe med saken å gjøre. Det er jo ikke noe tvil om at Datarock er et gladband, og et ganske quirky et sådan, og på en slik turné fører det kanskje til mange rare reaksjoner fra mange rare folk?

- Hehe, vi treffer i grunnen sjokkerende få skrullete folk. Det virker som om humoren og referansene våre trigger interesse hos overraskende normale folk. Vi møter stort sett enormt hyggelige folk og reaksjonene har aldri vært negative.

Noe jeg har lurt på siden jeg først fikk Computer Camp Love EPen hjem i stua var angående låta Hair; hva er det egentlig som gjør at man får lyst til å skrive en låt om kjønnshåra til George Bush?

- Akkurat den låten hadde energien til å akkompagnere en politisk ytring, men siden Datarock overhodet ikke ønsker å fremstå som et politisk band sublimerte jeg harseleringen og slengte på musikaltittelen Hair i den tro at ingen ville merke noe. Der tok vi altså feil. Halvparten av anmelderne tok den, men heldigvis ble alle like glade av Hair som de ble av Computer Camp Love. Jeg mener, om du heter Bush så må du bare akseptere at folk kødder med deg.

Mens man er på turné får man jo oppleve en del andre band også, har du oppdaget noe nytt av interesse mens dere har vært i Australia? Ellers noe spennende du hører på for tiden også?

- Av dem jeg fikk sett live må jeg si at The Valentinos virkelig overrasket meg. Ellers likte jeg både Cut Copy og The Presets (tidligere omtalt i forbindelse med Falls Festivalen her på groove, journ. anm.). Av musikk jeg akkurat har plukket opp fra andre steder må jeg si at The Chap og albumet Ham er helt fantastisk. The Joggers er feit og The Dictators er fint.

- Hva var grunnen til at dere valgte å turnere med Good Vibrations på deler av turneen i Australia mot det å spille på klubber?

- Vel, grunnen til at vi gjorde denne turneen er at vi ble tilbudt den, takket ja og vi har storkost oss. Grunnen til at de booket oss var antagelig at Triple J har hatt oss på heavy rotation i månedsvis pluss at vi har fått mye positiv presse her. Salgstallene er ikke vanvittige, men det har gått over all forventning. For å være ærlig hadde vi et langt mer lukrativt tilbud om en ren klubbturné, men vi antok at Good Vibrations ville gi oss et stort nok løft til at neste turné bare vil bli enda bedre. På neste tur gjør vi garantert flere byer og forhåpentligvis ender vi til og med opp på Big Day Out.

Tilbake til Norge igjen, hva synes du om standarden på norsk musikk for tiden?

- Synes det er så mange gode artister at det er helt sjokkerende. Og med tanke på hvor få mennesker det bor her er det enda drøyere. Og med tanke på hvor mange genre folk utmerker seg i er det drøyest! Med andre ord: høy standard.

- Hva liker Datarock å gjøre når de ikke er Datarock?

- Vi driver jo plateselskapet Young Aspiring Professionals som gir ut Datarock, så der gir vi jo ut andre godsaker også. I tillegg DJer vi litt, jeg gir ut litt solomateriale og driver med booking, produksjon, design, klubbkvelder og lignende. Ellers liker vi best å slappe av, henge ut, drikke, pule og sloss.

- Dere virker så glade og fornøyde hele tiden, og bra er jo det, men krangler Datarock i det hele tatt?

- Tror vi er litt for gamle of feite til å gidde å krangle. Om Datarock ikke først og fremst var en ekstremt lystbetont aktivitet hadde vi sluttet for lenge siden. Gruppedynamikken er god og vi er mer venner enn musikere. Kanskje vi har uvanlig underutviklede ego for å spille i band. Eller kanskje det bare generelt er noe i veien med oss...

- Ok, det var det, til slutt lurer jeg bare på hva Datarock gjør om et par år? Noen store overraskelser eller andre planer på lur framover?

- Vi gjør som Victor Carlos og skal begge gjennomføre kjønnsskifte. Er allerede på østrogenbehandling og har ambisjoner om å bli ordentlig deilige. Og det gjelder musikken også!


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo