cover

Tonelist

Bram Stadhouders

CD (2007) - Brammetje

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Fri-improvisasjon / Ambient / Modern creative / Elektroakustisk / Eksperimentell elektronika

Spor:
Mecramidyo
Klin Pery Bus
Plaats Si Tam
Schompetté
Groonemin
Tsjilpei Mpla
Muunneman
|
*

Referanser:
Supersilent
Sigur Rós

Vis flere data


Komplisert, uanstrengt og varmt

Av og til oppdager man musikk som er ubeskrivelig vakker. Tonelist er improvisert musikk som roer lytteren ved å bevege.

Ved en tilfeldighet snublet jeg i 2006 over den hollandske jazzartisten Bram Stadhouders. Han har siden tidlig barndom vært en stjernegitarist. Før han var fylt ti år vant han priser innenfor klassisk gitarspill og jazz, som elleveåring var han på turne med eget rockeband og året etter med jazzband.

Unge rocketalenter har en lei tendens til å begynne å eksperimentere med narkotiske stoffer, like mye som med musikalske strukturer. Jazzvidundre, derimot, oppdager friimprovisasjon, og behøver dermed ikke ty til kjemiske substanser for å oppnå ekstase. Fra Stadhouders var 17 år begynte han å improvisere, og eksperimentere med elektronikk.

Nå er artisten 20 år og gir her ut sin første CD med Tonelist Trio, som også består av Onno Govart på trommer og Jasper Lekkerkerk på keyboard. Selv spiller Stadhouders gitar og gitarsynthesizer koblet til datamaskin. Trioen spiller musikk med kompliserte strukturer, som ved første lytting tilsynelatende er ugjennomtrengelig. Men, de suggererende klangene er det derimot lett å forsvinne inn i, slik at musikken flyter like uanstrengt som skyene avbildet på coveret av albumet. Stadhouders' varme, elektroniske gitarklang er i sentrum, omhyllet av forsiktig raslende cymbaler, svak tromming og fargeleggende keyboardeffekter.

Selvfølgelig famler de unge musikerne tidvis, og det er øyeblikk da musikken framstår som noe retningsløs. Allikevel viser de et samspill som er beundringsverdig med tanke på alderen deres og hvor kort tid de har spilt sammen. Hør bare hvordan sporet Groonemin etter om lag tre minutter eksploderer i feedback, som etter hvert avløses av noe jeg må kalle harmonisk støy. Det låter omtrent som et klimaks fra en av Sigur Ros' låter med gitar spilt på med fiolinbue.

Et annet naturlig referansepunkt til denne unge trioen er Supersilent, men det er da en vennligere utgave av den norske elektroimprov-kvartetten. Stadhouders musikk kan kanskje sammenlignes med Supersilents utgivelser 5 og 6, og har noe av den samme eteriske, overvirkelige kvaliteten.

Hvis du ikke forstår musikken, lytt til den en gang til. Og en gang til. Etter en stund vil de improviserte stykkene åpne seg opp, som blomstene på baksiden av albumcoveret. For, dette er musikk som krever mye av lytteren. Hvis man ikke fokuserer blir den en like udifferensiert masse som en skydekt himmelhvelving lett kan virke som, når man bare lar den sveve over hodet uten å se på den. Men, som det er med skyer, så lar det seg gjøre å oppdage fantastiske formasjoner og utrolig fargespill, bare man er oppmerksom.

Formspråket og klangene som Bram Stadhouders' trio operer med har i liten grad kulturelle assosiasjoner knyttet til seg, dermed blir det lettere for lytteren å skape sine helt egne bilder. Denne trioen kommer til å nå langt; de er foreløpig bare i startfasen, men har allerede skapt et ubeskrivelig vakkert album som roer lytteren ved å bevege ham eller henne. Bram Stadhouders vil fortsette å utvikle seg som artist, og jeg har i alle fall tenkt å følge med.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948

(Normann)

En forbilledlig presentasjon og en bauta over Otto Nielsens talenter som låtsmed.

Flere:

Motörhead - Inferno
Wilco - Yankee Hotel Foxtrot