cover

Hocus Pocus

Enon

CD (2003) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Elektropop / Alternativ / Post-punk

Spor:
Shave
The Power of Yawning
Murder Sound
Storm and Gates
Daughter In yhe House of Fools
Mikazuka
Candy
Monsoon
UTZ
Spanish Boots
Starcastic
Litter In the Glitter
Hocus Pocus

Referanser:
Brainiac
The Dismemberment Plan
Blonde Redhead
Hot Hot Heat

Vis flere data

Se også:
In This City - Enon (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Filiokus

Finfin oppfølger fra bandet som består av tidligere medlemmer fra Brainiac og Blonde Redhead.

Etter Braniacs alt for tidlige bortgang hadde vel ingen regnet med de helt store prestasjonene fra de gjenlevende medlemmer. Vel, ingen bortsett fra gitarist John Schmersal, som sjarmerte alle tvilere i senk med sitt nye band, Enon. Deres debut Believo! (2000) var en finfin blanding av punka energi og fete synth-grooves. Denne kombinasjonen klarte bandet, med nyrekrutterte Toko Yasuda (tidligere Blonde Redhead) å perfeksjonere med utrolig fengende og komplekse utgivelse High Society (2002).

Det store spørsmålet er vel hvordan Enon kunne følge opp en så gjennomført og nyskapende danse-punk-pop perle som forgjengeren?

Svaret? Vel, ved å tilby mer av det samme. Hocus Pocus åpner behagelig dog ikke så spennende med trip-pop låta Shave med Toko Yasuda på vokal. Det må sies at Tokos varme, fløyelsmyke vokal kan sjarmere hvem som helst i senk, og det er vel den som bærer åpningskuttet på mange måter. Med andresporet, den Dismemberment Plan-aktige gitarpopperlen The Power of Yawning, faller ting mer på plass og da låten avsluttes i enorm stil er det bare å ta av seg hatten.

Som forgjengeren er også Hocus Pocus en svært variert affære, og med drøye tretten spor er det nærmest en nødvendighet for at denne type musikk skal være spennende. Da albumet er såpass variert er det bare å regne med at ikke alle låtene treffer like godt, men direkte kjedelig blir det aldri. Jeg har lyst til å trekke fram femtesporet, Daughter in the House of Fools som spesielt spennende. Denne er vel den låta på skiva som skiller seg mest drastisk ut fra de andre. Med sinnssyke beats bestående av oppkutta bass og et bredt assortement av forskjellige pipe- og ulelyder som presterer et spenstig asiatisk-inspirert driv. Når det hele blir toppet med en fantastisk vokalprestasjon av Toko Yasuda blir resultatet en fantastisk pop-låt.

Av andre, mer umiddelbare høydepunkter kan jeg nevne den første singelen, art/dance-punk låta Starcastic og den sukkersøte (i positiv betydning) Candy.

Enon har ikke produsert noe utrolig mesterverk med Hocus Pocus. Det de derimot har prestert et meget hyggelig album med noen veldig sterke låter som kan matche høydepunktene på High Society. Dette er et album som vil falle i smak hos fans av dancepunk, indierock, elektropop, og rett og slett kvalitetspop. Det vil vel si noen og enhver?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters

(New Records)

Frå ein lovande debut til ein sjelevitaliserande oppfølgjar. Sersjanten leverer eit av årets definitive norske høgdepunkt på platefronten.

Flere:

MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving
Jens Lekman - Night Falls over Kortedala