cover

Your New Best Friends

Ralph Myerz & The Jack Herren Band

CD (2004) - Emperor Norton / Rykodisc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Elektropop / Club

Spor:
Kill The Habit
Natasha '75
L.i.p.s.t.i.c.k.
Dubspace
Surprise
So Me
Dr. Lovemuscle
Escape From The Island
Vendetta
Bergen
Outro

Referanser:
Ugress
Flunk
Athome Project
Ephemera

Vis flere data

Se også:
A Special EP - Ralph Myerz & The Jack Herren Band (2002)
A Special Album - Ralph Myerz & The Jack Herren Band (2003)
A Special Album - Ralph Myerz & The Jack Herren Band (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Skikkelig midt på treet

Oppfølgernes tid er kommet og det varme jernet egger Ralph Myerz til trommene igjen.

Wow! Jeg skal si det går fort for seg i elektronika-Norge om da'n. Ikke før har Ugress sluppet sin likelydende oppfølger, så er jammen yndlingene i Ralph Myerz and the Jack Herren Band klare med sitt andre album. Skulle nesten tro det regjerer sånn smi-mens-jernet-er-varmt-stemning i Bergen.

Heldigvis har ikke Ralph Myerz gått i Ugress-fella og levert en blåkopi av debutalbumet. Your New Best Friend står frem som en mer variert skive sammenliknet med A Special Album (2003). Grunnrisset er stort sett det samme med elektronikk og slagverk i fokus, mens det er gjesteartistene som gir albumet et snev av variasjon underveis.

Dette kan godt illustreres ved hjelp av albumets to først spor. Det begynner så fint med Kill The Habit med Even "Magnet" Johansen på tilbakelent vokal akkompagnert av slidegitar og det hele. Milevis fra landeplagen Nikita, som du skjønner. Det låter ikke akkurat friskt, men det er i hvert fall noe nytt fra denne kanten av bergensbølgen. Men så dukker Natasha '75 opp og uttrykket tangerer det som dominerte A Special Album. Fengende elektronikk, med lekent slagverk over. Greit nok, men heller ikke noe mer.

Og sånn fortsetter albumet. Når gjestevokalistene gjør sin entré, dreies det musikalske uttrykket i deres retning. Således blir det Magnet-countrypop når Johansen bidrar, og Ephemera-følsompop når Christine Sandtorv dukker opp på den snertne radiohitten L.i.p.s.t.i.c.k. Sistnevnte utgjør et aldri så lite høydepunkt med sine sløye tangenter og easy listening-vokal med ikke så rent lite sex appeal. Enda en bergensfavoritt dukker opp i form av Julian Berntzen som har kontroll på strykerne. Riktig hyggelig er det.

Sandtorv gjør flere heldige innhopp underveis, og bidrar til å gjøre første del av albumet til en umiddelbar affære. På Surprise har hun dratt med seg Egil "Uncle's Institution" Olsen til mikrofonen, og de to utfører en slags duett over et mystisk lydbilde. Uttrykket er ikke så langt unna Ugress eller Flunk når deres tempo roes ned. Nok en höydare leveres av en meget bedagelig anlagt Sandtorv i hengekøyenummeret So Me. Det er godt å høre at Myerz-gutta har mer følsomhet i fingra enn når de hamrer løs på trommer og elektronikk på scenen. Her leverer de stillferdig programmering i samspill med behersket perkusjon.

Men så er tålmodigheten over og tempoet skrus i retning av dansegulvet på Dr. Lovemuscle. Dessverre signaliserer dette også overgangen til albumets svakeste avdeling. Det er i dette lunet at Ralph Myerz ikke greier å fornye seg nevneverdig, og materialet faller i båsen merket "hørt det bedre før". Her har en mengde grupperinger levert varene før dem, og selv bysbarnet Athome Project og innvandrerne i Röyksopp mestrer dette uttrykket bedre. Best går det når Jørgen Træen skrur frem godsakene på spiontrilleren Vendetta. Dette er som skapt til en film fra biljaktenes tidsalder med skjønne kvinner og tøffe karer. Det er intet uhørt ved dette heller, men stemningen som manes frem er for god til å henge seg opp i detaljene.

Albumet avsluttes med en hommage til Bergen, før en unødvendig oppstykket Outro sender sin siste hilsen. Ralph Myerz har levert en godkjent oppfølger, og med en maratonturné som tar "det ganske land"-uttrykket bokstavelig, så er det nok duket for ny suksess. Selv setter jeg mest pris på den innledende variasjonen, før de mer homogent lydende sporene tar overhånden. Karakteren blir følgelig midt på treet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: