cover

Doubleback

Hazeldine

CD (2001) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Americana / Indiepop

Spor:
When You Sleep
Valentine
Body and Soul
Sunset Strip
Miss Ordinary
Smaller
Fletcher's Bar
Broken Glass
Double Back
Twisted
Say Goodbye
My Lady
Rostock

Referanser:
Somebody's Darling
Steve Earle
David Munyon
dB's

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Søte jenter med klissen country

Hazeldine serverer lytteren et sukkersjokk av de sjeldne på årets utgivelse.

New Mexico-bandet Hazeldine debuterte i 1997 med albumet How Bees Fly til stormende jubel fra et nærmest samlet kritikerkorps. Som et resultat av dette ble de plukket opp av Polydor International, og framtiden så definitivt lys ut for jente-trioen. Album nr. 2, Digging You Up, ble av ukjente årsaker ikke utgitt i Statene, selv om også det høstet lovord i Europa. Det havnet etter hvert på hylla hos Polydor, og der har det blitt liggende siden.

Etter å ha gitt ut en selvfinansiert coverplate (Orphans ble distribuert i statene på Steve Earles selskap E Squared), er de nå tilbake på Glitterhouse med årets utgivelse. Som på sine tidligere utgivelser holder Hazeldine seg i hovedsak til den litt myke, sarte greinen av countryen. De hadde på sine tidligere utgivelser allikevel et musikalsk anstrøk av den nye amerikanske countrybølgen, såkalt no depression. Denne bølgen var karakterisert ved en sjangermessig blanding av tradisjonell country eller americana, og (gjerne rufsete) rock'n'roll. Dette har de lagt av seg på Doubleback, som stilmessig nærmest blir tradisjonell countrypop.

Doubleback er enda mer nedstemt enn Hazeldines tidligere utgivelser,- her er omtrent ingen sanger som er hardere enn at de kan puttes i ballade-sjangeren (bortsett fra Say Goodbye). Det er absolutt en form som kler stemmene til Shawn Brown og Tonya Lamm. Vokalt sett står de meget godt til hverandre, og det er smør for såre øreganger når de trår til med sine mest lidende duetter.

Doubleback er krystallklart produsert av Chris Stamey (fra The db's). Musikken og all instrumenteringen trer tydelig og luftig fram, og her er ingenting som knirker, hveser eller skurrer. Det skal være sikkert og visst at verken bandet eller produsenten har latt seg friste til å benytte seg av mange av de nye strømningene innen produksjonskunsten, hvor man gjerne lager stemninger ved å la selve produksjonen nettopp være støvete eller knirkete.

På mange måter er det det at de har forlatt "no depressionen" og selve produksjonen som blir problemet med denne platen. Den har ingen skarpe kanter i det hele tatt, alt er ganske så søtt og fordragelig. Som lytter klarer jeg ikke å bli engasjert verken den ene eller andre veien av Hazeldine denne gangen. Det blir mest bare en lettere irriterende klissen guffe. Selv om enkeltlåter, og da særlig tittelsporet og My Lady, er flotte melodier som nesten klarer å røre en gammel grinebiter som meg til tårer, så blir allikevel et helt album nesten kvalmende i lengden.

Jeg minnes en gang på midten av 80-tallet da jeg og en kompis kjøpte smågodt for et par hundre kroner, og det var mye smågodt den gang. Etter å ha hørt Doubleback sitter jeg igjen med samme følelsen som etter å ha spist meg halvveis gjennom godteposene; for mye sukker!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving

(DMC)

MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.

Flere:

Animal Collective - Sung Tongs
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That