cover

Nåde over nåde

Knut Reiersrud & Iver Kleive

CD (2006) - Kirkelig Kulturverksted / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Folkemusikk

Stiler:
Blues / Sakral / Instrumental

Spor:
Da høsten kom
Nåde over nåde
Sorgen og gleden de vandrer til hope
What a Wonderful World
Når mitt øye trett av møye
Hestleitaren
For Guds folk er hvilen tilbake/Grandma's Hands
Den store, hvite flokk å se
Jesus din søte forening å smake
Lamslåtten
Så ta da mine hender
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn

Referanser:
Terje Rypdal
Arild Andersen
Bill Frisell

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Åpen tittel, åpen slutt

Duoens tredje plate er en fryd for øret, hevder vår anmelder.

Reiersrud/Kleive eller Kleive/Reiersrud – det er ikke lett å bestemme hvem av dem som skal stå først, hvem som gjester hvem. Men ett er sikkert: sammenkomsten er god.

Det er tredje gang de møtes i Odense Domkirke, St. Knud, for å gjøre plate sammen som duo. Vi må helt tilbake til 1991 for å finne første gang, da het platen Blå Koral og satte en støkk i det som fantes av både organister, gitarister og antakelig et par-tre i kirkebenkene. Kombinasjonen av disse to instrumentene skulle vise seg å bli uhyre populær, og oppfølgeren Himmelskip fra 1996 fortsatte bokstavelig talt i samme gate.

Nåde Over Nåde gir på en måte seg selv når man kjenner til og har hørt de to foregående prosjektene. Utgangspunktet er også nå norske folketoner, med innspill fra andre navngitte komponister, deriblant Reiersrud selv. Orgelets statiske anslag fekter her med gitarens dynamiske muligheter i arrangementer satt sammen av to harmoniske vidundre.

For det er altså arrangementene som gjør dette unikt. En melodi er en melodi, den kan alle spille, men her pakkes den inn av tidvis særdeles gjennomførte arrangement som gir nytt liv til de forskjellige stykkene.

Som for eksempel i den utbrukte svisken What a Wonderful World. Jeg ble utrolig skeptisk og nesten skuffet da jeg så den sto på låtlisten, men det var helt til jeg hørte fremførelsen. Det er som å oppleve en renessanse av noe gammelt og uggent noe, de har rett og slett prestert å snu opp ned på det inntrykket man har av alle andre versjoner og bleke kopier av Louis Armstrongs karakteristikk og sjarme. De har i hvert fall greid å overbevise meg.

Det gjelder så klart på resten av platen også, de spreke ideene til hvordan en spinkel melodi kan varieres er ofte imponerende. Da Høsten Kom, tittelsporet Nåde Over Nåde og ikke minst Sorgen Og Gleden De Vandrer Til Hope er dessuten alle gode eksempler på hvor variert det kan gjøres. Den første er smått meditativ, den andre er mystisk, mens den tredje bare er praktfull. For øvrig er dette spor en, to og tre, og platen deles på en måte rundt midten, hvor den første halvdelen kanskje er den mest gjennomførte.

Som sagt er sammensetningen av disse to musikerne allerede populær, og det er jo kontrasten mellom instrumentene som gjør dette til spennende og gjerne nye musikkopplevelser. Nå er jeg ikke akkurat noen orgelekspert, men jeg vil tro at Iver Kleive er en noe utradisjonell organist. Et slikt notebasert instrument kan frembringe en del standardiserte instrumentalister, men akkurat Kleive tror jeg det må være en drøm å arbeide sammen med hvis man kommer fra andre genre. Det virker i hvert fall som han legger bort koralsatsene og blir med på tankegangen Reiersruds musikkultur står for.

Reiersrud selv har kun seks strenger mot Kleives jeg vet ikke hvor mange piper og stemmer, derfor er det naturlig at gitaren får en solistrolle i det gjengse lydbildet. Og hørt med gitaristører er dette både kjempemoro og inspirerende å være vitne til. Med sine åtte gitarer og sikkert minst like mange effektbokser frembringer han stemning på stemning, den ene forskjellig fra den forrige, med stadig nye variasjoner rundt problematiseringen "hvordan gjøre et tema interessant". Igjen kan jeg nevne spor tre, dessuten er for eksempel Lamslåtten et koselig tilbakeblikk til Tramp fra soloplaten med samme navn, hvor han har såkalt trollstemt kassegitaren. I tillegg er bruken av volumpedal for å fjerne anslagene, i et kirkerom, en effekt man muligens ikke kan få nok av.

Som Kirkelig Kulturverksted selv uttrykker det, fullfører Nåde Over Nåde denne trilogien, og som regel er det jo en rød tråd som binder sammen de tre delene. I dette tilfellet vil jeg dra frem termen terassedynamikk, som betegner brå forskjeller i styrkegraden; hopp mellom sterkt og svakt, om man vil. Det er i grunnen det jeg virkelig har å utsette på platen. Etter å ha fått en fløyelsmyk presentasjon av en vakker liten melodi, forvandles plutselig stua man sitter i til et gedigent kirkerom og far våkner fra middagshvilen og man skjønner ikke helt hva som foregår. Denne effekten er uunnværlig i en livesammenheng, hvor man i sin lille lyttelomme bare blir positivt overrasket, men den kan faktisk bli slitsom å forholde seg til i et gjennomsnittlig norsk hjem. Dessuten har vi hørt den før.

Samtidig håper jeg vitterlig ikke duoen sier stopp her, det er nå det for alvor bør fortsette, tenker jeg. Det de har gjort til nå har vært fantastisk, men la oss høre noe annet, noe nytt, noe forbi dette. Et verk for orgel og el-gitar - for Iver Kleive og Knut Reiersrud - det hadde vært no' det.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Funeral Diner - The Underdark

(Alone Records)

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Flere:

Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.
Mats Eilertsen - Flux