cover

There Shall Be Love!

Fun-Da-Mental

CD (2001) - Nation Records / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Dub / World

Spor:
The Last Gospel
Fire Water
Sunday School
Pollution
Wandering Soul
Spy-cat
More Than A Hundred Times
There Shall Be Love!
Tagai Soul
All-Seeing Heart
Human Waves

Referanser:
Asian Dub Foundation
Transglobal Underground
Credit To The Nation
Talvin Singh
Nitin Sawhney
Nitin Sawhney

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Banglatown showdown

Aki Nawaz og Co. begynner i tyngre grad å gi mening til begrepet World Fusion

Aki Nawaz grunnla Fundamental i 1991 i et britisk klima som gav rom for fascistiske gruppering i det politiske systemet, og hvor rasistisk motiverte overgrep var økende. Den første tiden var det ikke først og fremst musikken som gav Fundamental de største overskriftene. Nawaz' meget høylytte kritikk av media, Blairs "Cool Britannia" og fremveksten av rasisme på de britiske øyer, var effektiv markedsføring. Debutlangspilleren Seize The Time kom i 1994, og var godt timet i forhold til hypen rundt det britisk presse gav navnet Asian Fusion. Skjematisk fortalt innebærer Asian Fusion eller World Fusion en kombinasjon av moderne elektronisk, rytmebasert musikk med tradisjonelle, ofte østeninspirerte, musikalske uttrykk.

Nå er ikke dette første gangen moderne popmusikk har flørtet med ikke-vestlig musikkultur. Men fremveksten av flere grupper som hadde denne fusion-orienteringen, og en rave-kultur som stadig så mot østens mystikk og levevei for inspirasjon, gav grobunn for en mer helhetlig scene enn den som vokste frem på 1960-tallet. Samtidig har en ny generasjon briter med røtter i østen vokst opp i England, og har således fått to vidt forskjellige musikkulturer inn med morsmelken. Sentralt i denne nye sammensmeltningen var Transglobal Underground med Natacha Atlas i spissen og plateselskapet Nation Records. Rundt Nation Records ble det etablert et miljø hvor Fundamental raskt fant sin naturlige plass.

Fundamentals utgivelser har vært spekket av referanser til politiske holdninger på ytterste venstre fløy, og dette har til tider stått i veien for det musikalske. Med titler som Erotic Terrorism, With The Intent To Prevent The Cause Of Injustice og Why America Will Go To Hell er det duket for kontroverser. Der platene har vært overpolitiske og utsatt for sensur i Storbritannia, har gruppa opparbeidet seg rykte som et fantastisk live-band. De har turnert over store deler av verden (inkludert USA) og det er i denne sammenhengen de virkelig utforsker blandingen av vestens moderne musikk ispedd instrumenter fra andre musikalske tradisjoner. I 1998 inviterte Nawaz med seg en pakistansk Qawali-gruppe på turné og tok fusion-begrepet til nye høyder i konsertsammenheng. Dette samarbeidet utviklet seg via Fundamentals forrige album Erotic Terrorism, og slår ut i full blomst på There Shall Be Love!

Dette albumet står frem som en helhetlig utgivelse, hvor de ikke-vestlige elementene er i førersetet. På tidligere utgivelser har det virket som om de to musikktradisjonene nærmest har vært i kamp om oppmerksomheten. Denne gangen har Nawaz latt den ikke-vestlige tradisjonen tre frem, og det virker som om interessen for å utforske de musikalske røttene har gått dypere enn tidligere. Det er fremdeles viktig for Nawaz å bryte musikalske grenser, noe han oppnår i samarbeidet med musikere fra Pakistan, Sør-Afrika, Sør-India og Sibir. There Shall Be Love! åpner med den dub-influerte The Last Gospel, som setter standard for skiva med Rizwan Muazzam Qawal på vokal og fløyta til Baber Ali som dominerende instrument ved siden av den tunge rytmen. Vokalen formidler dyptfølt energi uten at man greier å fange opp tematikken utover den engelske tittelen. Således virker også albumet mindre politisk enn tidligere, utover de mer åpenbare titlene Pollution og Human Waves, synes det som om Nawaz denne gangen har vært mer opptatt av dypere tematikk. Titler som Fire Water og Wandering Soul tyder på at Nawaz fokuserer på universelle og tidløse problemstillinger fremfor en saksspesifikk agenda. Personlig synes jeg det er befriende og gjør det lettere å fokusere på musikken.

Nawaz skriver i et utfyllende forord til utgivelsen at han følte seg ydmyk stilt overfor vokalprestasjonene og kraften i de lokale instrumentene på de reisene som har resultert i dette albumet. Denne hyllesten til det opprinnelige og umiddelbare manifesterer seg i den festfylte Sunday School hvor sørafrikanske musikere og vokalister står i kontrast til moderne elektronikk. Høydepunktet på skiva er den majestetiske Wandering Soul med Bapi Das Bauls ypperlige vokal over en dyp, rullende bass og effekter. Dessverre er ikke alle sporene like sterke og ikke alle prestasjoner er like engasjerende. Muazzam Khans vokalprestasjon på Spy-Cat er imponerende nok, men blir for dominerende i det sparsommelige lydbildet. Heller ikke tittelsporet er veldig engasjerende med et mer typiske fusionlydbilde hvor sitar og vokal stilles opp mot vestlige rytmer, gitar og en trøtt synthlinje. Her støter Fundamental på de samme problemene som tidligere utgivelser har strevd med, og som jeg synes de har unngått så lang på denne skiva; nemlig konkurransen mellom de ulike uttrykkene.

Oppsummeringsvis har Fundamental levert en interessant utgivelse, selv om det ikke er først og fremst Aki Nawaz og Fundamentals fortjeneste. Det er snarere de andre bidragsyterne som leverer de beste varene, og hever albumet opp fra kun å bli en oppsamling musikalske slagord for Attac-generasjonen. Opposisjonelle over hele verden får likevel en hyllest av Nawaz i det albumet dedikeres alle amerikanske flaggbrennere. Så det så.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noxagt - Turning It Down Since 2001

(Safe as Milk)

The Nor Wave slår over oss som en knyttneve langt inn i ryggmargen.

Flere:

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
M.I.A. - Maya