cover

Universal Syncopations II

Miroslav Vitous

CD (2007) - ECM / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Fusion / Akustisk jazz

Spor:
Opera
Breakthrough
The Prayer
Solar Giant
Mediterranean Love
Gmoong
Universal Evolution
Moment

Referanser:
Jaco Pastorius
Weather Report
Marcus Miller

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Du verden, for et makkverk

Miroslav Vitous balanserer ustødig på den kontroversielle egg.

Vi ler fortsatt av åttitallet. Mange av oss gjør i hvert fall det, også vi som på grunn av alderen husker minimalt av dette tiåret.

Men noen lever fortsatt etter de estetiske ideal skapt for omtrent tyve år siden, og har ingen problemer med å bruke dem i dag. Miroslav Vitous' Universal Syncopations II er nokså typisk for det man vil oppfatte som dagens samtidsmusikk, men alle lydene - alle synthene - stammer fra en helt annen tid. Jeg må dessverre le litt av denne platen.

Jeg lo definitivt ikke av Universal Syncopations, førsteplaten med blant andre Jan Garbarek, Chick Corea, Jack DeJohnette og John McLaughlin med i Vitous' band. Den representerte akustisk jazz i beste ECM-tradisjon, og var formet med en helt annen innfallsvinkel.

At de femtito minuttene musikk vi nå snakker om, kalles Universal Syncopations II, er for meg en gåte. Riktignok finnes det spor av disse kontroversielle lydene i nummer én også, men ikke på noen måte i samme grad som i nummer to, og jeg ser dermed heller ingen direkte link mellom de forskjellige platene.

Han er flink til å oppgi hvem som spiller hva når, med egen musikerliste under hver låt, men hva angår det ekstra klangteppet som settes inn nå og da får vi bare opplyst "Orchestral and choral arrangements by Miroslav Vitous". Derfor velger jeg å tro at han har spilt inn mye av dette med en synth. Og det høres ikke bra ut.

Noe høres imidlertid bra ut, for å starte med det positive. Platen virker bygd opp rundt et grunnkomp som i og for seg høres flott ut, med Vitous selv på akustisk kontrabass, vekselsvis Gerald Cleaver og Adam Nussbaum på trommer, og med et og annet blåseinstrument som solist. Åpningssatsen Opera har fine solopartier av både Bob Mintzer på tenorsax og Randy Brecker på trompet. Men det samme stykket musikk blir samtidig brutalt banket opp av prangende klanger fra det simulerte orkesteret, prangende på den måten at jeg ikke får meg til å se det estetiske poenget. For eksempel er lyden av noe som ligner på MIDI-baserte Choir Aahs, ikke særlig vakker i samspill med flotte jazzmusikere i verdensklasse.

Og som i Solar Giant, som starter med to minutter akustisk triospill. Her vasser de riktignok i et rimelig bløtt ECM-klangbad, men det er i det minste hørbart. Så, idet det tredje minutter starter, starter også radbrekkingen. Som en flodbølge velter synthen over bandet og gjør de ødeleggelsene kun et synthorkester kan gjøre. Dette gjelder også for platen genrelt, og det er synd, for det som ligger under er til tider ikke så verst.

Jeg er hard i min dom, jeg vet det. Miroslav Vitous har vært en respektert musiker gjennom flere tiår, og er verdig en omtale når verdens jazzbassister skal summeres opp.

Denne platen derimot, den provoserer meg litt. Jeg får lyst til å slå ut med armene, legge hodet bakover, la kameraet zoome ut og oppover og filme meg i regnet i denne imaginære filmscenen, hvor jeg til slutt oppgitt og dramatisk roper "WHY?"

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Animal Collective - Sung Tongs

(Fat Cat)

Naturbarn fra Maryland byr på 50 minutter med friske urter, nøtter og bær. Og noen magiske sopper til dessert.

Flere:

Robyn - Body Talk Pt. 1
The National - Alligator