cover

Tonad

Erik Levander

CD (2004) - NEON Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Glitch / Pop

Spor:
Olönsam
Drömmen om köpmaskinernas gemenskap
Avedøre
Nära
Strimlar alla spår
Radio
Gryningsdager

Referanser:
Oval
Flying Saucer Attack

Vis flere data

Se også:
Kondens - Erik Levander (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Massivt og sprakende

Levander maler med brede strøk, men sitter vel fast i Ovalmusikk fra andre halvdel av 90-tallet.

Levander har tidligere sluppet et knippe album på CD-R, en 7", og en mp3-EP i 2003. Det lekre navnet Tonad er altså navnet på hans debut i ordinær CD-form, og bak står svenske NEON Gallery med sitt plateselskap NEON Records. Den første utgivelsen til NEON var en 12" med Jim O'Rourke under navnet He Who Laughs (2002), en utgivelse som ble sluppet i 500 eksemplarer og kostet flesk.

Tonad er ikke like eksklusiv til tross for at første opplag er på 500 eks. O'Rourke er tross alt vår tids Picasso, og at han ser ut til å like seg i Sverige er ikke rart all den tid det skjer mye spennende i skjæringspunktet mellom kunst og musikk i landet. Levander er selv en del av denne kretsen; når han ikke lager musikk er han arkitekturstudent i København og en samtidig en del av Fria Konstellationen, et improvisajonskollektiv (visstnok) med politisk brodd; "the unit may change, depending on the mission." Det står altså ikke på mangel av ambisjoner og oppgaver, og det reflekteres også i Tonad.

Tonad legger umiddelbart ut på et ambisiøst løp og maler med bred pensel. Allerede med Olönsam legges premissene av Markus Popp/Oval og Levander står ved ved sitt tyske forbildes side mer eller mindre gjennom hele albumet. Det betyr lyd av hakkete CD-plater, glitch-elementer og andre digitale lyder flytende oppå et tett, massivt og gjennomarbeidet lydteppe. Levander har også arvet en del av Popps sans for abstrakte melodier, og greier faktisk i stor grad å gjøre denne musikken til sin egen. Men der Popp gikk til venstre sent på 90-tallet og etterhvert gjorde en mengde helt sinnssyke plater, ser Levander ut til å ha en forkjærlighet for mer konvensjonelle rytmemønstre og dreier seg mot et poplandskap med enklere melodier allerede på spor 2; Drömmen om köpmaskinernas gemenskap. Høres Kim Hiorthøysk ut av alle ting, og til tider er det ikke så ulikt Hiorthøys flørting med pop og disco selv om Levander er mer subtil. Dessuten er de første to minuttene av Drömmen... massivt tilstede i et moderat cut up/støylandskap som kanskje utgjør platas to beste minutter. Deilig.

Nära er en retrett til Oval i dok-perioden (97-98), og det er slett ikke noen dum retning å ta. Sporet er glitrende og kan fungere som et nostalgisk tilbakeblikk på Ovals storhetsperiode for de som ønsket mer av den type massivitet, men som måtte erkjenne at Oval allerede var på videre til Szenariodisk.

Levander har mer å by enn dette. Det kan til tider virke som om lydveggene er gitarbasert, og stripper man Windy & Carl og Flying Saucer Attack for rytmene har Levanders lydvegger mange kvaliteter felles med det strebende og tunge drivet i gitarbasert ambient.

Mot slutten, i Radio og Gryningsdagar, kan man spore en form for mild kontemplativitet og ettertenksomhet. De har sine kvaliteter, men her er ikke Levander like overbevisende som han har vært tidligere på albumet. Detaljene greier ikke å gjøre de to sporene mer enn middels interessante.

Allikevel, Erik Levander er en mann å holde øyne og ører åpne for. Han kan raskere enn man aner kan finne sin helt egen signatur i dette abstrakte landskapet. Selv om tiden kan se ut til å være i ferd med å renne ut av glitch-glasset, finnes det mye å hente i de andre delene Tonad er bygget på som Levander kan spinne videre på. Om han blir like omfattende som O'Rourke gjenstår selvfølgelig å se, musikken til Levander har ihvertfall god retningssans.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Ought - More Than Any Other Day
Pat Jordache - Future Songs