cover

Nina Nastasia's The Blackened Air

Nina Nastasia

CD (2002) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Indiepop / Visepop

Spor:
Run, All You...
I Go With Him
This Is What It Is
Oh, My Stars
All For You
So Little
Desert Fly
Ugly Face
In the Graveyard
Ocean
Rosemary
The Same Day
Been So Long
The Very Next Day
Little Angel
That's All There Is

Referanser:
Edith Frost
Cat Power
Suzanne Vega

Vis flere data

Se også:
Run to Ruin - Nina Nastasia (2003)
Dogs - Nina Nastasia (2004)
On Leaving - Nina Nastasia (2006)
Outlaster - Nina Nastasia (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Svart himmel, grønne åser

Hvis Friends var ekte mennesker, Central Perk en ekte café og Phoebe en ekte visesanger.

Nina Nastasia er visstnok en ekte Manhattanite. Det skinner da også gjennom på hennes andre album, som likevel har et sterkt landsens preg over seg.

På The Blackened Air sikrer arbeidshesten Steve Albini igjen godlyden som studiotekniker, mens samboer Kennan Gudjonsson står for annet kreativt og teknisk arbeid. Han har vel også påvirket enkelte av hennes ganske så intime tekster vil jeg tro. Av de mange erfarne musikerne som ellers er med her, kan det nevnes at trommis Jay Bellerose tidligere har slått med Suzanne Vega og Elton John, og at Dylan Williams (bratsj) har spilt en del med indie-heltene Guided By Voices.

Sjefen her er likevel Nina Nastasia. Hun er en moderne trubadur, hverdagsfilosof og låtskriver. Hennes klare, søvnige stemme bærer høyt over skyskraperne, og med lydene av blant annet fiolin, mandolin, trekkspill og sag(!) tar hun ofte turen ut på landsbygda. Det står fint til hennes langsomme, melankolske viser, og gir platen hennes en ekstra dimensjon. Jenter med høy i håret trenger ikke bety Nanci Griffith og Emmylou Harris, og jenter med storbyen i blodet kan være mer enn Carole King og Edie Brickell. Et sted mellom disse kan vi plassere Nina Nastasia. Hennes låter - og ikke minst fremføringen av dem, egner seg like godt på en urban kaffebar som rundt leirbålet natterstid. Sjansen er uansett stor for at de vil gnage seg inn i hjerterøttene dine.

Nina Nastasia er medelev på en skole av likesinnede som Edith Frost, Cynthia Dall og Chan Marshall (Cat Power). Disse unge, obsternasige jentene bryter en del med den tradisjonelle viseformen, og Nastasia går ikke av veien for å dyrke tyngre dommedags-country (I Go With Him, This Is What It Is), ikke helt ulikt Black Heart Procession, Bonnie Prince Billy eller Tarnation. Kombinasjonen av det ensomme, akustiske og et mørkt, fargerikt banduttrykk gjør at dette aldri blir kjedelig eller forutsigbar lytting, og 16 låter blir slett ikke for meget. Litt dumt er det likevel at mange av de mest minneverdige visene varer så forbasket kort, helt ned mot 30 sekunder (The Very Next Day).

Gjennom enkle, poengterte tekster, av og til på grensen til det banale, er Nastasia nesten som et kvinnelig motstykke til Bill Callahan (Smog). Eksempelvis den nydelige Been So Long:

"It's been so long since we went for drinks
Just to laugh and talk about how we're so lucky.

Our nights are tired and full of excuses.
You're crueler now, and I never do listen.

We work so hard just to get things done
Hoping we'll be happier years to come.

I don't know if we'll ever be free like that first year we spent,
but I know I can't live without you. I still love you."

Snufs, ja vel - men samværspoesi som sikkert mange vil kjenne seg igjen i. Ved hjelp av slike små observasjoner, vakre melodier og meget stilsikker kledning har dette blitt en plate som man gjerne kan krype inn i natten sammen med.

The Blackened Air har blitt både et vakkert og tidløst personlig dokument, og den bør definitivt gjøre Nina Nastasia til et mer etablert navn.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Bob Dylan - Modern Times
Old Man Gloom - Christmas