cover

Medulla

Björk

CD (2004) - One Little Indian / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Alternativ / A capella / Eksperimentell / Elektronisk / Avantgarde

Spor:
Pleasure is all mine
Show me forgiveness
Where is the line
Vökuró
Öll birtan
Who is it
Submarine
Desired constellation
Oceania
Sonnets/unrealities XI
Ancestors
Mouth's cradle
Miðvikudags
Triumph of a heart

Vis flere data

Se også:
Debut - Björk (1993)
Post - Björk (1995)
Homogenic - Björk (1997)
Volumen - Björk (1998)
Vespertine - Björk (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


The pleasure is all mine

Björk i seg selv er to kilometer høy og liten som en mus på én gang.

"With a palm full of stars
I throw them like dice... repeatedly
On the table... repeatedly
I shake them like dice
And throw them on the table... repeatedly
Repeatedly until the desired constellation appears"


Björk har kastet terningene igjen, og denne gangen er det en i utgangspunktet ganske usannsynlig konstellasjon som kommer til syne. Så godt som alle instrumentene, de kalde, drivende elektroniske rytmene, strykerne, synthene, blipp-bloppene er borte. Tilbake står en samling stemmer, bare ispedd en basslinje her og en programmert tromme der.

Og med stemmemagikere som Mike Patton og Rahzel med på laget, er det slettes ikke alltid det er så lett å skille menneske fra maskin her. Ikke at det er så viktig. For det viktige er selvfølgelig hva som manes fram i de sparsomme rammene Björk har gitt seg selv.

Låtene på "Medúlla" klarer å være mange ting på en gang. "Where is the line" er skummel og truende, samtidig som den er fengende og leken. "Oceania" er pompøs samtidig som den er skjør. "Who is it" er pop og kunst samtidig.

Björk i seg selv er to kilometer høy og liten som en mus på én gang. Og det oppsummerer på mange måter hele "Medúlla". Stor, men samtidig liten.

Det kan bli litt mye noen ganger. Det islandske korets kunstferdige sveip og stup blir litt over kanten av og til, kanskje særlig på "Oceania". Det kan også bli litt lite noen ganger. "Desired constellation" er mest uengasjerende, musikalsk sett, selv om teksten er fin.

"Medúlla" er uansett en stemningsplate, og et langt på vei vellykket eksperiment, samtidig som det er et logisk skritt videre for skogsalven Björk.

"The pleasure is all mine"

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot

(Luaka Bop)

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Flere:

Paganus - Kalla
John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt