cover

Starring: Someone Like You

The Tiny

CD (2006) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Cinematisk / Alternativ

Spor:
Kind Of Like You
My Mother
Know Your Demons
Everything Is Free
Dirty Frames
Sorry
I Don't Like (The Way You Move Me)
In Reality
They Say It's Weird
My Greatest Fear

Referanser:
Stina Nordenstam
Kate Bush
Björk

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Huttiheita

Vår skribent mener det som et kompliment at en alternativ folkpop-plate høres ut som om den er spilt inn i ingenstedsland.

Alternativ musikk lages overalt. For eksemepel i mer eller mindre isolat i huttiheita, som tilfellet er med Mi & l'Au - det fransk/finske-paret som sperret seg inne i en hytte i de finske skoger, og kom hjem med sin selvtitulerte debut et år senere. Men jeg har inntrykk av at alternativ musikk oftere lages i store byer. Her er det heller de pulserende og urbane omgivelsene som gjør at kreativiteten blomstrer, og slik klarer mange å skape et eget univers, som høres ut som om det er spilt inn nettopp i en hytte i huttiheita. Det er også tilfellet med The Tinys andre fullengder Starring; Someone Like You, som er spilt inn i Jari Haapalainens studio i Stockholm.

Nå kan man kanskje si at Starring; Someone Like You har for grandiose og cinematiske arrangementer til å stamme fra et hytteisolat, men det er noe med den knirkende, intime og sarte nærheten i The Tinys folkpop som bringer tankene til et helt eget univers - et univers jeg ikke forbinder med kø på Seven Eleven eller trafikkork, men heller noe som kan stamme fra ingenstedsland. Det er musikk som for meg risser opp en eng med store trær hvor teddybjørner klatrer i tretoppene mens elva under skvulper i takt med musikken, som puster ved hjelp av den svale brisen. Når noen klarer å lage et slikt univers er det lettere å se for seg at det skjedde i et isolat utenfor allfarvei, selv om dét altså veldig ofte ikke er tilfelle. Flukten fra den travle storbyen og inn i et studio kan være vel så fruktbar, og musikken blir i dette tilfellet lettere intrikat og kompleks enn fredelig, slik også tilfellet er med The Tiny kontra nevnte Mi & l'Au.

Akkurat som med The Tinys debut, Close Enough (2004), er artister som Stina Nordenstam og Kate Bush fortsatt gode knagger å henge dette på, med førstnevnte som den tydeligste referansen - selv om likhetstrekkene til Kate Bush er tydelig spesielt på My Mother og In Reality. The Tiny er dessuten blitt mer dramatiske enn på debuten. Ellekari Larsson synger mer teatralsk enn tidligere med sin allerede særegne stemme. Musikken er mer cinematisk og orkestral, arrangementene enda mer vinglete og lekende, med piano og andre instrumenter med tangenter som oftere er i samspill med blåsere og strykere. Det er rett og slett mer kaos på Starring; Someone Like You. Et nøye kalkulert kaos. Resultatet er at de denne gang lykkes bedre med å skape dette egne musikalske universet.

En annen sak er hvor viktig dette universet er i forhold til de gode melodiene, for melodiene var vel så bra på Close Enough. Det virker nesten på meg som om det melodiske innholdet har blitt litt nedprioritert på Starring; Someone Like You. Det blir tydelig når den beste låta på plata ikke er skrevet av The Tiny selv, nemlig Gillian Welchs Everything Is Free.
På denne nye platen fokuserer The Tiny etter min mening litt for mye på enerverende stemninger, gjerne gjennom pianofigurer, skrikende strykere og gjentatte strofer. Men for all del, det er ikke dermed sagt at jeg mener dette er en dårlig utgivelse. Plata er flott den, med nevnte Everything Is Free, Dirty Frames, I Don’t Like (the way you move me), In Reality og Sorry (hvor Ellekari synger duett med Ed Harcourt) som høydepunktene. Og nå som universet er skapt håper jeg The Tiny neste gang kan konsentrere seg enda mer om jakten på den gode melodi.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information

(Strut)

Vellykket integrering mellom etiopisk jazzpionér og britiske fusjonister.

Flere:

The National - High Violet
Belle & Sebastian - The Life Pursuit