cover

Funk All Y'all

Detroit Grand Pubahs

CD (2001) - Jive / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektro / Techno / Funk / Hip-Hop

Spor:
Intro - Lost Files of Funk
Funk All Y'all
One Hump or Two
Sandwiches
After School Special
Real Life (Evil D Skit)
Ride
Plasticine Gene
Involvement Fluid
Off Beat Killer
Artificial Intelligence
Schizophrenic Investigator
Suture the Future
Dr. Bootygrabber
Rain

Referanser:
2 Live Crew
Parliament
Rick James
Green Velvet

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Platt og ensporet humor reddes såvidt

Detroit Grand Pubahs fremstår som technoens 2 Live Crew, med brautende sex-humor som skjemmer halvbra minimalist-elektro.

Du verden så morsomt man kan ha det med tekster som handler om sex. Er man i stand til å leke ordentlig pervers kan det virkelig bli skikkelig crazy! Tenk så rått det hadde vært synge om skolejenter som jobber som horer på fritida, leger som har sex med pasientene sine, eller enkelt og greit bare lire av seg forskjellige måter å ha sex på? Vi er de syke pervogutta, liksom. "That booty, I wanna hump it, I wanna squeeze, I wanna hump it, I wanna slap on it, I wanna hump it". Det er jo spinngæærnt! Og tenk bare hvor provosert muttern kommer til å bli!

Funk All Y'all inneholder en kjedsommelighetstest av tekster som omhandler ovenforstående tema i omtrent samme ordelag gjennom hele platen. For noen er det helt sikkert ustyrtelig morsomt, og en kilde til uendelige timers storveis underholdning. For andre er det snarere en kilde til oppgitt himling med øynene eller ren irritasjon. Tekstene holder omtrent samme stil som det 2 Live Crew i sin tid ble kjent for, men fremførelsen er teatralsk og ligger mer i tråd med elektropunkens Green Velvet eller funkens Parliament. Dessverre uten å kunne sammenlignes i kvalitet. Mulig jeg begynner å bli en gammel grinebiter med total mangel på humor, men for meg er tekstene omtrent like festlige som å høre en full og pubertal pjokk sitere storøyd fra et dårlig pornoblad.

Allikevel er ikke platen bare gjørme, for det er noe ved musikken som treffer en nerve. Luk vekk tekstene og det "provoserende" engasjementet de fremføres i, og man sitter igjen med et lite knippe minimalistiske elektrolåter som faktisk fungerer. Nå gjelder selvsagt ikke dette for alle låtene, for det er også mye musikalsk tøv på platen. Singelen Sandwiches er i så måte et hederlig unntak, hvor minimale og tørre technorytmer får selskap av en dyp elektro-bass og heliumpåvirket pratesynging. Gjenkjennende nikk får gå til Green Velvet, som innen dette segmentet generelt er å foretrekke. Innimellom hører man også snev av Detroit-referanser, særlig i bakgrunnen på låter som After School Special, Ride og Artificial Intelligence. En liten ambient godbit får man også i form av Rain. Ellers er det ikke mye som får en til å heve øyenbrynene.

Alt i alt er dette dessverre ikke noe å skryte av verken den ene eller andre veien. Humoren i tekstene bommer, og stjeler fokus fra det som ellers kunne ha blitt en anstendig techno-plate.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tinariwen - Amassakoul

(Wrasse)

En gjeng tidligere krigere fra Mali med en plate som gir ørkenen liv.

Flere:

Kid Loco - Kill Your Darlings
Wilco - Yankee Hotel Foxtrot