cover

The Bootleg Series Vol. 6: Bob Dylan Live 1964 - Concert at Philharmonic Hall

Bob Dylan

CD (2004) - Columbia / Legacy / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Singer/songwriter

Spor:
The Times They Are A-Changin'
Spanish Harlem Incident
Talkin' John Birch Paranoid Blues
To Ramona
Who Killed Davey Moore?
Gates of Eden
If You Gotta Go, Go Now (Or Else You Got...
It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding)
I Don't Believe You (She Acts Like We...
Mr. Tambourine Man
A Hard Rain's A-Gonna Fall


Talkin' World War III Blues
Don't Think Twice, It's Alright 
The Lonesome Death of Hattie Carroll
Mama, You Been on My Mind 
Silver Dagger
With God on Our Side
It Ain't Me, Babe 
All I Really Want to Do

Referanser:
Pete Seeger
Woody Guthrie

Vis flere data

Se også:
Love and Theft - Bob Dylan (2001)
The Freewheelin' Bob Dylan - Bob Dylan (1963)
Highway 61 Revisited - Bob Dylan (1965)
Blonde on Blonde - Bob Dylan (1966)
Knocked Out Loaded - Bob Dylan (1986)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gammelt nytt fra ung Dylan

Akustisk Bob Dylan hentet fra året før han gikk elektrisk. Interessant for alle med interesse for sentral rockhistorie.

Columbia/Legacy fortsetter ufortrødent videre med sin Bootleg Series med gammelt Bob Dylan stoff. Denne gang har de kommet fram til volum 6. Dette er en akustisk konsert fra Philharmonic Hall i New York fra oktober 1964. Det vil si at Dylan var 23 år gammel. Konserten ble til mellom albumene Another Side of Bob Dylan og Bringing It All Back Home. Sistnevnte også med elektriske innslag.

Man kan diskutere opp og i mente hvor interessant og viktig en slik utgivelse er. Columbia gir ikke ut dette stoffet av veldedighetsgrunner, men det er morsomt for de som vil sette seg mer inn i Bob Dylans røtter, og et must for de som må ha alt av mannen, og kanskje har denne fra før på en god gammeldags bootleg. Det er imidlertid liten tvil om at Live 1966 som ble utgitt i denne serien i 1998, er et viktigere dokument.

Konserten var Bob Dylans viktigste offentlige opptreden i 1964. Det finnes ikke mye materiale fra Dylans opptredner på denne tiden. Her stilte han kun med gitar og munnspill, men han fikk hjelp av sin daværende kjæreste Joan Baez på fire av låtene. Konserten er todelt og denne utgivelsen er på to skiver som tar for seg konserten før og etter pause.

Sangene er delvis hentet fra Dylans plater opp til det tidspunktet, men her er også eksempler på hva som skulle komme, som for eksempel It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding) og Gates of Eden. Ingen av låtene er veldig forskjellige fra innspillingene fra LPene, men det er artig å høre Dylan som artist og entertainer. Han snakker adskillig mer enn han gjør på konserter nå til dags, og har tidvis en temmelig skeiv humor, som det virker som om kun deler av de 2600 publikumerne oppfatter. På et tidspunkt spør han om hjelp til å komme på starten på I Don't Believe In You. Dette er artige ting å høre, men ikke særlig spennende i lengden. Da bør man heller fordype seg i låtmaterialet, som er strålende. Undertegnede har ikke hørt de eldste Dylan-skivene på en stund, men får igjen bekreftet hvor moden Dylan er som tekstforfatter og låtskriver. Han har en evne til å få frem konkrete bilder på en tilsynelatende enkel måte, men de inneholder også uendelige fortolkningsmuligheter.

Størst utbytte har undertegnede av Talkin' John Birch Paranoid Blues, en sang han ble nektet å spille på Ed Sullivans show. Det er en låt som passer like godt i dag på paranoide og ignorante mennesker innen alle politiske avskygninger. Låtene med Joan Baez har en avvæpnende humor. De kommer spesielt godt ifra It Ain't Me Babe. Hun fremfører også folklåta Silver Dagger akkompagnert av Bob Dylan på munnspill.

Heftet som medfølger er av den bedre sorten. Historikeren Sean Wilentz som var til stede på konserten som 13-åring, setter Bob Dylan i perspektiv både musikalsk og som artist. Det er flere artige og flotte bilder også. Disse lider dessverre av å bli presentert i et såpass lite format som et innleggshefte. Det blir for smått og yter ikke bildene rettferdighet. Lyden er imidlertid upåklagelig.

Dette er et album som viser Bob Dylan før sitt største kunstneriske sprang. Han gikk fra å være en viktig protestsanger til å bli en stilskaper og fornyer av rocken, og han er fortsatt en sentral skikkelse her 40 år senere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


ballboy - The Royal Theatre

(SL)

Bm: Mektig gitarpop fra Skottlands best bevarte hemmelighet. Trenger norsk distributør.

Flere:

Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970
Sleepy Sun - Fever