cover

The Underdark

Funeral Diner

CD (2005) - Alone Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Emo / Screamo / Post-hardcore

Spor:
Decline
Collapsing
We Become Buried
It Is Good That We Never Met
Two Houses
What Was Said
Regardless We Fall
We All Have Blood On Our Hands

Referanser:
Refused
JR Ewing
Dominic
City of Caterpillar

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


I mørket er alle skatter grå

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Funeral Diner har etter hvert fått noen år på ryggen. 7 år er det gått siden bandet begynte å spille sammen, men først i 2002 kom debut-platen Difference of Potential. Før den tid hadde de laget tallrike EP-er som vakte stor begeistring langt utenfor hjemstavnen i nordre California, hvor sjangeren som Funeral Diner har sitt utspring i er like vanlig som ulvehat i Senterpartiet.

Emo er California og California er emo; USAs mest liberale stat - for tiden med the Gubernator ved roret - har avlet frem flerfoldige acts som formidler De Unges Frustrasjon med inderlig innlevelse og ektefølt engasjement. Som en egen understrømning av emosjonell hardcore har det vokst frem en sjanger kjent på folkemunne som "screamo" [Emo med skrikevokal og et mer søplete uttrykk, red.anm.]. Det skal ikke så mye fantasi til å fatte at det her dreier seg om tap, isolasjon og fremmedgjøring i et samfunn på vei ned i dass, formidlet av en desperat vokal over monolittiske låtstrukturer med tydelig klimaks, bygget opp med gradvis økende intensitet.

Alt dette vet man egentlig før man setter platen i spilleren -navnet hinter om det, låttitler som Collapsing og Regardless We Fall er intet mindre enn en total give-away. Det man imidlertid ikke er forberedt på når man trykker på play-knappen, er... kvaliteten.

The Underdark er en fantastisk plate. Misforstå meg rett - her brytes ingen barrierer, her bestiges ingen tinder. Platen høres imidlertid bare riktig ut fra første akkord, og bandet snubler ikke en eneste gang i løpet av de snaue 45 minuttene skiven tikker inn på. Funeral Diner har tatt de beste crescendoene fra postrockband som Mogwai, de mest delikate hook'ene fra postpunkband som Gang of Four og de mest gutturale vokalprestasjonene fra hardcoreband som Refused.
Resultatet er en formfullendt plate, som fra det tentative førstesporet Decline aldri mister grepet. Der eklektikerne i The Mars Volta spiller berg-og-dalbane-hardcore ispedd elementer fra alle sjangre under solen på en gang, anvender Funeral Diner mer tradisjonell låtstruktur, med et mer begrenset utvalg av sjangermiksing. På en måte minner the Underdark om Refuseds siste plate The Shape of Punk to Come - platen legger ut fundamentet for en sjanger, viser hvordan man lager melodiøs, men samtidig fengende og drivende energisk hardcore uten at det glir over i støy og laissez faire-kommunistiske manifester. Tematikken i tekstene er gjennomsyret av en følelse av apati og anger - hva bandet angrer på blir aller tydeligst i We All Have Bllod On Our Hands, med tekstlinjer som:

We were left to our own destiny,
failed at that and sought solace in the coldest arms imaginable.
We are the makers of our own fate and we failed.
We all have blood on our hands

Uten å nevne navn, uten å male med for bred pensel eller for mange ukvemsord, antyder Funeral Diner at de føler seg skyldige for dagens tilstand i USA. Det er noe behersket og likevel desperat over tekstmaterialet, som gir inntrykk av at de virkelig mener det de sier, en sørgmodig autentisitet som forsterkes ved at ingen navn nevnes eller skjellsord skrikes.
Med denne platen har Funeral Diner på en og samme tid ultimat definert og tatt livet av en hel sjanger for meg - det som kommer i etterkant vil nødvendigvis være bleke etterligninger.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Helldorado - Director's Cut

(Checkpoint Charlie)

Hemningslaus og morderisk debut frå ein løfterik Stavangerbande.

Flere:

The Chemical Brothers - Push the Button
Shining - Grindstone