cover

Free Sentridoh Songs From Loobiecore

Sentridoh

CD (2002) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Lo-fi / Singer/songwriter

Spor:
Intro
Mountain On the Hill
Open Door War
Blue Sunshine
Coke the Rythm
The Devil
That Kind Of Year
wwjd?
Over the Fall
None Of Your Goddam Business
I Love My Momma
Up From the Well
On the Face
U Can Drive
Impulse
No More Parties
Bad Habits
Ride a Hearse, Build a Throne
Girls Come First
Don’t Call Me Writer
Songfull/Rehole
Spacescape Imagination Station
The Cougar Hood

Referanser:
Sebadoh
Folk Implosion
Dinosaur Jr.

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


23 små

Lou Barlow har spilt inn en masse låter alene, og gir ut rubbel og bit.

Noen artister har tydeligvis behov for å gi ut alt de spiller inn. De tar ikke hensyn til at en del av skivene kunne bli betydelig bedre om de selv var noe mer selektive eller kritiske. Lou Barlow er en slik artist. I vente på en ny Folk Implosion skive (kommer våren 2003) kan man kose seg med 23 spor spilt inn med enkle hjelpemidler. Stort sett består denne timen av musikk kun med gitar og vokal. Soloprosjektet har fått navnet Sentridoh, noe som sikkert ikke er ukjent for de som har fulgt med en stund.

Barlow har stort sett vært lett gjenkjennelig siden han forlot Dinosaur Jr i 1989. På grunn av rammene som er satt for innspillingene er materialet på Loobiecore (Lou B. –core, skjønner?) mest beslektet med de rolige låtene til Sebadoh og Folk Implosion. Nedstrippet, neddempet, skjørt og ofte melodiøst. Som et avbrekk kommer den noe mer forseggjorte wwjd? (står for what would jesus do?) med både Jason Loewenstein fra Sebadoh og Russell Pollard fra Folk Implosion/Sebadoh på plass.

Låtene er stort sett enkle og sjarmerende små viser. De er ikke alltid små i betydningen korte, men i sitt vesen. Det finnes både perler og mer anonyme forsøk, noe som ikke er uvanlig for Barlows produksjon. Av de absolutt vakreste låtene finnes None Of Your Goddam Bizness. Et nært og godt øyeblikk. Andre gode eksempler er den følelsesladde On The Face. Det ligger en tåke av melankoli og tristesse over størsteparten av plata som gjør at den egner seg godt å høre som en helhet.

Mange personlige betraktninger er omtalt i tekstene som I Love My Momma og Don't Call Me Writer. Sistnevnte forteller om frykten for idétørke. Flere melodier ligger også tett opptil det beste han har gjort med andre band/prosjekter. Problemet er bare at dette er snakk om 8-10 høydepunkter på en meget lang og ujevn plate.

På sitt beste bekrefter Loobiecore Barlows fantastiske låtteft. Om hans andre prosjekter skulle gå til helvete ser jeg ingen grunn til at han ikke skal kunne bli undergrunnstrubadur på heltid. At han pøser på med en haug av låter hvor langt fra alt er gull må vi antagelig fortsette å leve med uansett hvilket navn han jobber under.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Funeral Diner - The Underdark

(Alone Records)

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Flere:

Frank Sinatra - The Christmas Collection
PJ Harvey - Let England Shake