cover

Crossing Over

P:O:B

CD (2007) AmpHeadMusic

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Prog

Spor:
Father & Son
Promises
The Garden
Where The Rain Falls
Crossing Over
The Line
World of Things
The Other Side
How Much More Than a Dream
The Altar of Love
Why
Out of the Rain

Referanser:
Spock's Beard
The Flower Kings
Transatlantic
Magic Pie

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fotgjengere i blått

Haugesund-baserte Pedestrians of Blue debuterer likegodt med et konseptalbum.

Fra Haugesund kommer et noenlunde nytt bekjentskap i form av P:O:B, eller Pedestrians of Blue, om du vil. Bandet frontes av gitarist Torfinn Sirnes og vokalist/keyboardist Johannes Støle, som allerede har samarbeidet i drøye fem år og i løpet av denne tiden gitt ut to kritikerroste EPer.

Etter fem år er altså bandet ute med sin første fullengder, i form av konseptuelle Crossing Over. Albumet skildrer en ung manns dramatiske opplevelser knyttet til familie, kjærlighet og religion, og byr på tolv låter som spenner fra den ganske så kommersielle Promises til mer progressive takter i avslutningskuttet Out of the Rain.

Med seg har duoen Sirnes/Støle en rekke gjestemusikere som alle bidrar på fremragende vis, så en får ikke akkurat følelsen av at dette er noe annet enn et rent studio-prosjekt. Time vill sjåvv.

Som ei god konseptskive bør være er Crossing Over nokså variert, med alt fra progressive takter og melodiske instrumentalpartier til nærmest ballade-lignende saker. Gruppas opphavsmenn bidrar begge med ymse programmeringer hist og pist, noe som setter en ekstra piff på materialet. Instrumentalen The Line er en frisk liten snutt i reneste Dream Theater-stil, og jeg er fristet til å trekke paralleller dit hen også ved flere anledninger utover skiva. Heldigvis holder P:O:B seg unna det altfor komplekse og utagerende, men de holder seg innenfor rimelighetens grenser, selv om de vil tøffe seg en gang i blant.

Bandet er inspirert av band som nevnte Dream Theater, Black Sabbath, Toto og Queensrÿche, hvilket forklarer hvorfor de låter som de gjør. Crossing Over har flere momenter som fremhever tydelige bånd til disse bandene. I tillegg til at bandet med rette blir sammenlignet med for eksempel Dream Theater har vokalist Støle en stemme som til tider låter veldig likt Mike Portnoys (trommis i DT, for de som mot formodning ikke visste dette fra før...).

Det er egentlig ikke så mye å utsette på denne, annet enn at jeg savner litt bedre produsert trommelyd. Låtmaterialet er upåklagelig, og tekstene fremkaller tanker og følelser du kanskje ikke funderer over til daglig, men som de aller fleste bærer på. Hvem har vel ikke møtt motgang i løpet av livet, håpløsheten kjærligheten av og til fører med seg, og desperasjonen som genereres når håpløsheten blir for stor?

Det er lett å kunne kjenne seg igjen her, og når ord har en sådan effekt kan en saktens lure på om konseptet egentlig er basert på en fiktiv (?) person - eller kanskje på deg?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


William Hut - Versus the End of Fashion Park

(Banana Party)

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere:

Årabrot - Solar Anus
The Shins - Wincing The Night Away