cover

All the Men in Dresses

HGH

CD (2007) - NorskAmerikaner

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Poprock / Folkrock / Americana / Bluegrass

Spor:
It's Mine
Another Letter
Everyone Is an Infidel
Stupid Song
The Common Cold
Driftage and Deviation
Market Crash
Afghanistan
Father
Brother
All the Men in Dresses
Gangrene Blue
Jumping to Conclusions

Referanser:
Home Groan
Woody Guthrie
Tom Petty
Roger McGuinn

Vis flere data

Se også:
Seb's Hotel - HGH (2003)
Miracle Working Man - HGH (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rikdom, fattigdom og kjolekledde svindlarar

Mange solide venstrehooks og lite jabbing, slik det ofte plar vere når desse karane går i ringen.

Det går ikkje så lang tid mellom kvar gong Martin Hagfors lar høyre frå seg. Og sjølv om han dekker seg bak ulike signaturar og dansar med litt forskjellige partnarar frå gong til gong så plar han ikkje vere så veldig vanskelig å kjenne att. Den soniske strategien hans har sitt grunnlag frå dei americana-tona sfærer, og i det tekstlige har han vel så gjerne noko å seie om samfunnsordninga som om dei nærare relasjonar (eller mangelen på sådanne).

I 2006 leverte han ein av sine betre utgjevingar (Hey Revolution Now!) saman med vennene i Home Groan. I år kjem han for femte gong vandrande under HGH-banneret. Og då veit vel ein del av dykk at ex-Motorpsycho Håkon Gebhardt vandrar tett ved sida av han. Og sannelig, med All the Men in Dresses trur eg jaggu meg duoen har prestert sitt kanskje beste stykke arbeid.

Bluegrass-inspirasjonen og banjo-faktene, som har vore eit av HGH-prosjektet sine varemerke, er noko nedtona denne gongen. I staden har dei sikta seg inn mot meir popfikserte saker. Og når dei kjem frå det med såpass høg treffprosent som her, kan ein vel ikkje gjere anna enn å applaudere for den ideen.

At norskamerikanaren Martin Hagfors ikkje synst noko særlig om dei tette politiske bånda mellom USA og Norge har han sagt klart ifrå om fleire gonger. Denne gongen gjer han det med ei banjofrisk vise om Afghanistan. Raljerande og i kvasse ordelag ser han den vesle søkkrike oljenasjonen som like ansvarleg for krigsofra sine lidingar som det deira brutale storebror er; "a bullet might hit and then explode, Norwegian built in silver and gold... we live in a land that's rich and free, where money's worth more than liberty".

Ein fyr i nabolaget mitt har rekna ut at hans andel av den norske oljeformuen er kr. 350 000,-, desse pengane meinar han den norske stat burde føle seg pliktig til å sette inn på hans private konto prompte. Og, legg han til, Folk Flest (kven nå det måtte vere) ser det på same måten. I det popspretne og saksofon-drivne opningssporet It's Mine legg ikkje Hagfors og Gebhardt skjul på kva dei synst om ei slik haldning;

"Do you really think you deserve, all the meals you get served, the meek never seem to inherit, so on what merit do you find the nerve to say; It's mine, it's mine, it's mine, it's me, it's mine, is my philosophy".

I Market Crash nyttar dei seg så av popharmoniske countryrocktonar grodd fram på stiar der Roger McGuinn og Tom Petty har vandra til å fremje eit fromt ynskje om at heile det vestlige finansmarkedet skal krasje. All the Men in Dresses som HGH refererer til i tittelen, er dei kjolekledde moralske voktarane rundt omkring i verda. Desse som handhevar skilnaden mellom syndarar og frelste. Desse som kjempar for sitt religiøse tyranni koste kor mange sjeler det koste må. Omtrent slik uttrykker i alle fall HGH det, til stilfulle countrypopfunky tonar. Temaet er nokonlunde det same når dei med heile kammerkoret Nova i den heller varleg arrangerte visa Everyone Is An Infidel konkluderer på følgande vis; "I guess we screwed up royally when we made men our kings, and trusted their directives came from angels that could sing".

Neida det er ikkje nytenkte og innovative tankar HGH kjem med. Men stort sett kjem tankane i ei såpass sinnrik form at dei har sin verknad. At dei samstundes kjem rimelig godt overeins med underteikna sine hobbyfilosofiske tankesprang gjer vel og sitt til at dei her i gården blir møtt med både velvilje og flust av samtykkande nikk.

Samstundes gjer det ingenting. Eller snarare, det gjer All the Men in Dresses ei teneste at her også blir servert eit par sakrale viser (Another Letter og Gangrene Blue) frå dei meir nærgåande kjenslesfærer. Den drar vel heller ikkje ned heilskapsinntrykket den tragikomiske countryvisa Brother. Om dei to alt anna enn dresskledde ungkarsbrørne som freistar eit tilvære på ein gard i utkanten av folkeskikken. Der har dei ikkje gjort mykje gale, "but we miss what we can get from a girl".

Om eit års tid tar eg gjerne imot eit nytt Hagfors-album, eg. Og det må gjerne handle om det same gamle.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day