cover

The Ultimate Collection (live)

Brian Setzer Orchestra

2 x CD (2004) - Surfdog / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Storband / Swingjazz / Rock'n'Roll

Spor:
Intro
James Bond Theme
Hoodoo Voodoo Doll
Good Rockin' Daddy
Your True Love
My Baby Only Cares For Me
Brand New Cadillac
Sittin' On It
Ghost Radio
(Everytime I Hear) That Mellow Saxophone
Rumble In Brighton
Route 66
Rock This Town
As Long As I'm Singin'
Honky Tonk


Hawaii Five-O
This Cat's On a Hot Tin Roof
Dirty Boogie
Jumpin' East Of Java
Drive Like Lightning (Crash Like Thunder)
Caravan
I Won't Stand In Your Way
Mystery Train
Gene & Eddie
Sleepwalk
Stray Cat Strut
Jump, Jive, an' Wail
Pennsylvania 6-5000
Gettin' In the Mood
Get Me to the Church On Time
Rock This Town

Referanser:
Louis Prima
Louis Jordan
Count Basie
Lionel Hampton
Stray Cats

Vis flere data

Se også:
Wolfgang's Big Night Out - Brian Setzer Orchestra (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Den nye Kongen av storband summerer opp karrieren

Dobbel live CD med Brian Setzer og hans massive storband som fungerer som en ren maktdemonstrasjon og tidsmaskin.

Brian Setzer er litt av en skrue. En tatovert greaser som i en årrekke var ledestjerne for rockabilly-fans i hele verden som leder av Stray Cats - et band som med sin stil, kompromissløse holdning og musikalske dyktighet bergtok en hel verden av sultne 50-tall junkies i 80-årene og begynnelsen av 90-årene. Da Stray Cats fadet ut, benyttet Setzer muligheten til å blåse liv i noe som må ha vært en personlig drøm for han i alle år, nemlig å sette sammen et storband og begynne å spille storband jump, swing og jazz tuftet på musikken til gamle mestere som Louis Prima, Louis Jordan, Count Basie og Lionel Hampton. Karrieremessig må det ha vært omtrent like lurt som å selge møkk på postordre, men Setzer lot seg ikke affisere av det.

Han satte sammen et storband, spilte inn et par CDer (hvorav den ene, Guitar Slinger (1996), ble produsert av Joey Ramone) og la ut på veien i to gigantiske busser for å få med seg hele gjengen. Som han sier i innleggsheftet til denne CDen, så kostet det en formue, men han hadde aldri før hatt det så godt på en scene. Og det er lett å tro ham. For makan til trøkk han får fra dette bandet er det sjelden du hører. Vi snakker om fem saksofoner, fire tromboner og fire trompeter som nærmest blåser brylkremen ut av 50-talls-sleiken til Setzer. Denne doble live-utgivelsen dokumenterer noe av the Brian Setzer Orchestras historie. Det første opptaket er fra Montreal, sannsynligvis fra 1996-97. Allerede her sitter bandet og musikken som et skudd, fra introen med James Bond-temaet til det hele avsluttes med gromlåten Rock This House fra Stray Cats-tiden. På veien er bandet innom svingende saker som Sittin' On It, Good Rockin' Daddy og (Everytime I Hear That) Mellow Saxophone og mer jazza saker som As Long As I'm Singin'.

Det hele bindes sammen av de uhyre intrikate blåserarrangementene (som Setzer har vært med på å skrive selv), der forskjellige seksjoner av blåserne spiller opp mot hverandre, utfyller hverandre og krydrer med solospill. Hver blåser har sine egne noter i hver låt! På toppen av dette får du Setzers uflidde, men sterke stemme og hans blendende gitarspill. Nettopp det siste er det som redder prosjektet fra å bli ørlite grann ensformig til tider. Setzer er virkelig en virtuos gitarist, i stand til å riffe aggressivt bak blåserne, fyre av glitrende rockabilly gitarløp og melankolske mollstemte soloer. Det er lyden av et sultent band, som på dette tidspunktet må ha begynt å tro på at prosjektet faktisk kunne bære seg og at folk rundt om i verden ville høre storbandmusikk i Setzers røffe tapning.

At verden var klar, kommer til uttrykk i plate nummer to som er innspilt i Tokyo i 2003. Publikum er manisk med på notene, og bandet høres ut som en veloljet maskin som kverner ut det som etter hvert har blitt små hits fra Setzer to siste plater, Dirty Boogie (1998) og Vavoom (2000). Bandet er på dette tidspunktet kledd i identiske leopardskinn-dresser og ser virkelig kule ut. Selvsikkerheten er stor, og foran et så entusiastisk publikum som bare japanere kan være, så er denne andre konserten en parademarsj.

Kongelåtene kommer på rekke og rad; The Dirty Boogie, Jump, Jive and Wail, Pennsylvania 6-5000 og Jumpin' East of Java er alle moderne klassikere i denne sjangeren. Det svinger om mulig enda bedre enn på den første plata, kanskje fordi låtmaterialet er hakket bedre, og fordi ståbassist Mark Winchester og trommis Bernie Dresler har kommet med i bandet og står frem som unikt samspilte og med større trøkk enn hva tilfellet var på konserten fra Montreal.

Rytmeseksjonen kommer ekstra godt frem i midten av konserten, der bandet går for å ta seg en røyk, og Setzer spiller en knalltøff soloversjon av I Won't Stand In Your Way. Så kommer Dresler og Winchester på scenen, og de drar i gang er herlig versjon av Mystery Train, der Winchester spiller en av de deiligste bassoloene jeg noen gang har hørt. Rock'n'roll-tributen Gene & Eddie spilles også i dette nedstrippede formatet. Så kommer resten av bandet på scenen igjen, og herligheten avsluttes med en om mulig enda fetere versjon av Rock This Town.

Dette er snadder for alle som liker å svinge seg på dansegolvet, for Setzers gamle rockabilly-fans, og selvsagt for folk med sans for det gedigne trøkket som kommer med en 13-manns blåserrekke. Lyden er prima på begge konsertene, noe som er et mesterstykke i seg selv med tanke på hvor stort bandet er. Platene inneholder en raus samling låter som dokumenterer hvordan en manns stahet og kjærlighet til musikk fra et halvt århundre tilbake kan gjøres aktuelt i dag. Det er musikk som får deg i godt humør og som får meg til å håpe at Setzer en gang i fremtiden vil komme til Norge med dette prosjektet. Det hadde garantert borget for en av tidenes feteste live-opplevelser. Denne samlingen er imidlertid et godt alternativ og legger til rette for en seriøs work-out med luftgitaren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stereolab - Sound-Dust

(Elektra)

Sjarmerende og vakre melodier, fullkommen produksjon. Perfekt pop!

Flere:

Diverse artister - Do You Know House? - Volume One
Diverse artister - Song of America