cover

Beyond

Dinosaur Jr.

CD (2007) - PIAS (Play It Again Sam) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Støyrock / Collegerock / Post-punk / Hardrock

Spor:
Almost Ready
Crumble
Pick Me Up
Back to Your Heart
This Is All I Came to Do
Been There All the Time
It's Me
We're Not Alone
I Got Lost
Lightning Bulb
What If I Knew

Referanser:
Pixies
Sonic Youth
Hüsker Dü
Neil Young & Crazy Horse

Vis flere data

Se også:
You're Living All Over Me - Dinosaur Jr. (1987)
Farm - Dinosaur Jr. (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Knusende comeback

Dinosaurens tid er heldigvis ikke forbi, originaltrioen tilbake med eksplosiv kraft.

Originalbesetningen i Massachusetts' beste band har igjen funnet hverandre, et par tiår etter at de skapte rockehistorie. Med Beyond viser Dinosaur Jr. at de fremdeles har noe å fortelle, i musikk som elegant balanserer mellom støy og følsom skjønnhet. Nostalgien spiller nok inn, naboene hater dette, men jeg klarer ikke sitte stille når fortid og nåtid smelter sammen med eksplosiv kraft.

Tid for luftgitar.

For et comeback! For noen sterke, røffe og hemningsløst vanedannende låter, fulle av huggende, skeive og blødende gitarsoloer. For et strålende band, og for en begavet låtskriver, gitarist og frontmann J Mascis er. Det er nesten til å miste pusten når veteranen slår tilbake. Sammen med det fineste buldrende kompet på denne siden av Crazy Horse anno Ragged Glory, er dette rene dynamitten. Det er som om tiden har stått stille, for lyden er den samme. Beyond kunne kommet i '94, som en logisk oppfølger til funklende Where You Been (93) – med Lou Barlow tilbake fra sitt, akk så gode, hvileskjær med Sebadoh.

Originaltrioen låter like frisk som da de på siste halvdel av 80-tallet var med på å definere lyden av indierocken, en sjanger som på den tiden virkelig betydde noe. Sammen med Sonic Youth, Hüsker Dü og Pixies skrev de seg inn i rockehistorien med gullpenn, gjennom plater og musikk som dirrer i støyende storhet. Folk som karakteriserer 80-tallet som ørkesløs og musikalsk kjedelig, platt og fordummende, har ikke skjønt noe, for tiåret bestod jaggu av mer enn pastellfarget synthpop.

De amerikanske pionerene var bindeleddet mellom det beste fra 60-tallet, Neil Youngs 70-talls toner, punken, og det faktum at indierockerne Arcade Fire er 2007s største og viktigste premissleverandør for rocken som kunstnerisk, og også kommersiell kraft. Og selv om Neon Bible er et strålende album, treffer Mascis & co ennå sterkere, selv i en godt voksen og gråhåret utgave.

Det er nesten ikke til å tro.

Åpningen, Almost Ready, er huggende effektiv, rasende, buldrende og et fantastisk anslag på det som skal komme. I et heftig øyeblikk tangeres gamle høyder fra You're All Living Over Me - originaltrioens mesterverk fra 1987. Men det er tettere, den slakke lo-fi følelsen er byttet ut med fastere rammer, uten at musikken taper seg nevneverdig av den grunn. Og som han ennå synger, J Mascis. Storheten, følelsen, alt er fortsatt til stede i en stemme som formelig skinner.

Og det er mer i vente, for Beyond inneholder ennå sterkere stoff. Starten på det strålende midtpartiet, med dempede Back to Your Heart (en av to Lou Barlow sanger) viser at det er 93- utgivelsen, og Masics' største øyeblikk som er beste referanse - selv om den ble gjort uten Barlow. This is All I Came to Do og Been There All the Time følger opp og ville hevet en hvilken som helst Dinosaur Jr.-plate, med gitarriff og korte aggressive soloer som smelter sammen med et komp bankende for livet. Og oppå det hele en stemme som åpent setter alt på plass.

Det daler litt mot slutten, uten at det gjør så mye. Denne platen har vært en nødvendig korreksjon den siste tiden, og etter to måneders hyppig spilling er den ennå et av førstevalgene når cd-spilleren mates med musikk. Jeg sitter med en følelse om at Beyond vil gå inn som en essensiell plate, også i amerikanernes egen katalog. Dette er albumet Neil Young har forsøkt, men aldri klart å lage etter Sleep With Angels (94), dette er bedre enn Sonic Youths tilgjengelige og meget gode Rather Ripped fra i fjor, og platen innehar samtidig mer genuin storhet en mesteparten av dagens indiescene er i nærheten av.

Vi er mange som hadde avskrevet nye musikalske revolusjoner signer J Masics & Co, uten at det gjorde så mye. Vi tok heldigvis feil, for i 2007 står høvdingen i spissen for en plate som kommer til brøyte seg inn på mange topp 10-lister for året. The Shins står helt klart bak årets popskatt, Elliott Smiths svanesang har beveget mest, men når det gjelder støyende gitarbasert rock heter årets hittil største øyeblikk Beyond. Heldig er de som senere i sommer får oppleve originaltrioen i de trønderske skoger på Storås.

Rust never sleeps.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fruit Bats - Spelled In Bones

(Sub Pop)

Litt vemod, men mest livslyst i dette tonefriske vesle sommareventyret.

Flere:

Bryan Ferry - Frantic
Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes