cover

Two Moons

Terje Isungset

CD (2007) - All-Ice / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Folkemusikk

Stiler:
Samtidsmusikk / World / Jazz

Spor:
Mountain
Black Moon
Silent Blue
Long Shadow
Vista
Peak
Solar Freeze
Moon Sphere
Darkest Hour
Silent Yellow
Two Moons
Serene

Referanser:
Unni Løvlid
Karl Seglem
Arve Henriksen

Vis flere data

Se også:
Middle of Mist - Terje Isungset (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Under en blek måne

Isungset maner fram vinterlige, golde stemninger i musikken.

Når vann i sin flytende form frambringer dryppe- og sildrelyder, bølgenes slag mot stranda, regnets irregulære rytmer mot bølgeblikktaket, kan dette formes til musikk i øret som er villig til å lytte. Likeledes er det fullt mulig å komponere for vann, tenk bare på vannharpas eteriske lyder når tolkeren stryker sine fingertupper mot de fylte glassenes render.

Vann omgjort til is er et nyoppdaget medium for musikk, i hvert fall i komposisjonens og konsertsammenheng. Allikevel har folk her nord nok spilt på is siden de første steinaldermenn krøp innover landet da innlandsisen trakk seg tilbake. Hvem har vel ikke som barn utforsket istappens klangverden? Alle unger har vel en eller annen gang spilt på takdryppets isskjegg og oppdaget de ulike klanger, toner og valører, alt ettersom istappenes lengde og tykkelse. En tørr hard, rund av 50-60 cm lengde var et godt instrument som ved forsiktige slag mot istappene brakte toner ut av dette frosne timpani, mener jeg å minnes.

At vi her mot det islagte nord skulle spille på is, virker egentlig helt innlysende. Nesten som om beduinen i sin ørken skulle spille på sand (gjør de det?). Hvorfor er denne opplagte muligheten så lite utforsket? Er ideen rett og slett for enkel, er det assosiasjonen til ungers lek som har holdt folk borte? Den språkbilledlige likhet mellom tonen og isens skjønnhet bærer på et metaforisk potensiale som roper etter sin komponist. Nå har vi endelig fått en.

Terje Isungset er en mann som skrider til sitt verk med det største alvor. Han har, sammen med Per Jørgensen, lagd (formet og frosset) alle instrumentene selv (is alt sammen, selvsagt), sammen med sine hjelpere bygd selve platestudioet (To iglooer) og spilt det hele inn på Geilo i januar 2006.

Two Moons er andre plate med iskomposisjoner fra Terje Isungset (jada, vi regner med at han er lei av ordspill på sitt behendige etternavn) og han mer enn overbeviser oss om isens uhyre potensiale som musikkinstrument.

Den klanglige rikdommen og variasjonen virker nærmest ubegrenset, og i forhold til velkjente akustiske instrumenter virker det som om isens tonale kvaliteter er utpreget tørre, krispe og (unnskyld) kjølige. Kuldemetaforen er ikke helt søkt, for Isungset maner fram vinterlige, golde stemninger i musikken. Vokalens urskrik og tribale sang hensetter oss til et snødekt tundralandskap under en blek måne, med nordlyset blafrende i horisonten.

Musikken er som født av isen som risen av berget eller løvetanna gjennom asfalten. Det er en elementærkrafts gjennombryten, musikk født av stein og stål. Melodilinjene er fragmenterte og spredt rundt i noe som først og fremst er et suggererende lydlandskap.

Dette er toner frambrakt av en av urelementene, i frosset form, og er således en forbindelse mellom øret og det helt opprinnelige, vannets bundne sang frigjort - i frossen form. Assosiasjoner og referanser blir unødvendige å ty til i tilnærmingen. Selve vissheten om at dette er en ny og underlig kombinasjon av medium (is) og musikk er nok til å la tankevirksomheten koble ut og bli med Terje Isungsets utforskning av en ny og spennende klanglig verden.

Første isplate er for ordens skyld ikke hørt av denne melder.

PS: Omslaget er et matt plasthylster som minner om et tynt og gjennomsiktig lag is, som den første høstfrosten i innsjøen.

comments powered by Disqus