cover

Brightblack Morning Light

Brightblack Morning Light

CD (2006) - Matador

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Slowcore / Softrock / Ørkenrock / Swamp blues

Spor:
Everybody Daylight
Friend of Time
Fry Bread
Star Blanket River Child
All We Have Broken Shines
A River Could Be Loved
Amber Canyon Magik
Black Feather Wishes Rise
Come Another Rain Down
We Share Our Blanket With the Owl

Referanser:
Vetiver
Espers
Low
Dr. John
Mazzy Star

Vis flere data

Se også:
Motion to Rejoin - Brightblack Morning Light (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


38°C

Nok en hippiebunch fra California. Disse er sløvere og softere enn de fleste andre, og det er helt greit her vi ligger i hammocken og later oss.

Det er en av disse dagene. Luften står stille og asfalten vibrerer. Menneskene dormer i skyggen, ikke engang vannslangene har ork til å spre seg over hele plenen. Bare den jevne duvingen i hengekøyen gir litt luft. Gradestokken har smeltet, og svettedråpene sklir langsomt fra pannen og nedover nesen i fred og ro. Fra et stykke unna høres musikk som skapt for denne dagen.

Bandet som spiller der bortenfra heter Brightblack Morning Light, og er utvilsomt noe av det sløyeste som noensinne har kommet ut av det nordlige California. Potrøyken henger så tykt utenpå denne gjengen at de aldri kommer innendørs, så de må være ute og prise naturen, sove i telt og muntre hverandre opp med steine jammer dagen lang.

Brightblack fyrer opp med slo-mo bluesriff, inhalerende gospelsang og dype trekk fra en alltid tilstedeværende Rhodes. De tilhører sørstatenes dampende sumper (frontmann Nathaniel Shineywater er visst fra Alabama et sted), og spiller så sakte, så mykt og så bedagelig at det hele tiden grenser mot det apatiske. Det kan vel (for mange) bli i overkant sedat dette, og med laaaange pot-jammer ute av en annen verden kan jeg formelig høre gjespene deres der ute. Vel, det er ikke så Freak Brothers som det kan høres ut. Javisst er Brightblack ganske slacke, men de fremfører sine låter på et vis det er vanskelig å lure seg unna. Faktisk er det riktig så innbydende det de holder på med. Selv om stilen er basert på det minimale, så har de også innslag av ulike slagverk, blåsere og fløyter som mer enn hinter om vennskapet til andre California-baserte nyhippies (spesielt Devendra Banhart og Vetiver), seanser med dub og peyote-funk. Eller som Spin sa det: "Som The Band i koma".

Man trenger for all del ikke sitte i lotus-stilling og snakke med Søster Måne for at denne musikken skal funke, men man må gi den tid, Brightblack er ikke musikk for hastige storbymennesker på søken etter neste hitlåt eller en snappy sommerslager. Det er softrock fra ørkenen, som Dr. John skulle jamme litt sammen med Mazzy Star.

At det er 10 låter er egentlig uvesentlig, siden hele platen smøres inn med samme balsam der sporene flyter over hverandre i tykke lag. Det hjelper ikke at de synger om regn, regnbuer eller elver så ofte de bare kan, det forblir like forbasket tørt og hett uansett. Kanskje har jeg falt for denne platen grunnet et lite solstikk selv, kanskje den vil falme i takt med nordisk kulde og nøkterne hverdager med busserull og havrelefse. Men akkurat nå skal sommeren vare evig, og det er intet som skal ødelegge denne følelsen. Slike som: "With crystals raised, slept by the rainbow hillside. Come to see the time like the brightest morning light. And it's a long ride by a wooden canoe to be free." Dude...

Platen serveres i et nydelig resirkulert omslag og medfølgende 3D-briller med passelige merker av en rar grønn plante. Merk at den av en eller annen grunn ikke er tatt i norsk distribusjon. Det er en merkelig glipp, men forhindrer selvsagt ikke dagens oppegående musikk-kjennere å finne frem på egen hånd (med unntak av dagspressen såklart).

Ingenting forstyrrer. Alt er rolig. Brightblack gynger hengekøya sakte i varmen, frem og tilbake, til vi dupper av og drømmer vakkert der ute i solvarmen. Vekk meg til høsten.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo