cover

...So Addictive

Missy Elliott

CD (2001) - Elektra / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
R'n'B / Pop / Rap

Spor:
…So Addictive
Dog In Heat
One Minute Man
Lick Shots
Get Ur Freak On
Scream a.k.a. Itchin'
Old School Joint
Take Away
4 My People
Bus-a-bus Interlude
Watcha Gon' Do
Step Off
X-tasy
Slap!Slap!Slap!
I've Changed-Interlude
One Minute Man remix

Referanser:
Aaliyah

Vis flere data

Se også:
This Is Not a Test - Missy Elliott (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hip-hop dronning med overveldende lyd

En kanon i sin genre, men denne munnen trenger såpe.

Missy 'Misdemeanor' Elliott, eller Miss E som denne musikalske tungvekterdamen kalles, står i stor fare for å ha begått både årets R&B-plate OG årets hiphop-plate - i hvert fall på "kvinnesiden" av genren. Uten å ha blitt overstrømmende hyllet i landet med de lange fjordene, har Missy Elliott lenge hatt en høyt hengende stjerne i hjemlandet. Med to storselgende utgivelser (Supa Dupa Fly, 1997 og Da Real World, 1999), samt bøttevis med gjesteopptredener med blant andre Aalyiah, har hun gjort det riktig så sterkt - og bedre skal det tilsynelatende bli. Denne gang har "Miss E" med seg Busta Rhymes, Redman og Method Man for å nevne noen. For å slå det fast med en gang: dette er en stor utgivelse i sin(e) genre. De to første singlene, "Get Ur Freak On" og "One Minute Man" er helt klare vinnere i RnB-konkurransen, særlig på grunn av røffheten som nok Miss E har stælt fra hiphop-kidsa.

Men, mitt hode splittes under en gjennomspilling av "…So Addictive". Velger jeg å bedømme musikken, er dette en veldig sterk plate i grensegangen mellom RnB og hip hop. Stram men fyldig produksjon og en haug flinke gjesteartister "the first lady" ser ut til å kose seg stort med. Mye snop er det også, og man kjeder seg minimalt under lytteroppholdet.

Problemet begynner hvis du begynner å legge merke til hva Miss E faktisk synger. Tekstlinjer a la "..once I give you head, you’ll never leave..." er det ikke så få av. Nå er ikke denne damen det kvinnelige svaret på Eminems noe kvinnefiendtlige og fordomsfulle tekster, og jeg er ikke helt historieløs i forhold til rapens og hiphopens språkkoder. Men mye av det som leveres (og her er landets tenåringsjenter i en klar målgruppe) på denne skiva gir et vrangbilde av alt som har med "blomster og bier" å gjøre, og er passelig voldsforherligende og banalt. Tekstmessig er "…So Addctiv" periodevis fordummende, og det rimer ikke med den gode kvaliteten på musikken. Skjerpings!
Med fare for at dette egentlig handler om at jeg har blitt for gammel, vil jeg påstå at den pornografiserende trenden, særlig i RnB-musikken, ikke er særlig heldig. Og hos Miss E slår den ut i full blomst.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass

(Matador)

Dei er i alle fall ikkje redde for å utfordre deg, og ja, dei 'will beat your ass', skråsikkert.

Flere:

Diverse artister - 20 Years of Dischord
Simon Joyner - Out Into the Snow