cover

All Is Dream

Mercury Rev

CD (2001) - V2 / V2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Drømmepop / Psykedelia

Spor:
The Dark Is Rising
Tides of the Moon
Chains
Lincoln's Eyes
Nite and Fog
Little Rhymes
A Drop in Time
You're My Queen
Spiders and Flies
Hercules

Referanser:
The Flaming Lips
Spiritualized
Spacemen 3
Luna

Vis flere data

Se også:
The Secret Migration - Mercury Rev (2005)
The Secret Migration - Mercury Rev (2005)
The Secret Migration - Mercury Rev (2005)
The Essential Mercury Rev: Stillness Breathes 1991-2006 - Mercury Rev (2006)
Hello Blackbird (OST) - Mercury Rev (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mikkel Rev i drømmenes flosshatt

Mercury Rev har endelig kommet frem til den andre siden.

Med See You on the Other Side (1995) begynte Mercury Rev sin lange reise mot drømmenes eventyrverden. Mens deres to foregående album utmerket seg på mer støyende manér, viste de på denne at det gikk an å utfolde seg uten å sprenge lydmuren. De viderutviklet seg videre, og med Deserter's Songs (1998) opplevde bandet en av disse merkelige og plutselige mekanismene i musikklivet, og ble stjerner ut fra en nærmest klar himmel. Deserter's Songs står fortsatt igjen som en av de bedre platene fra 1998, og sånn sett oppnådde amerikanerne en fortjent kommersiell rus.

Mercury Rev har tatt seg god tid til oppfølgeren, og det vil være et understatement å si at forventningene har vært store mot neste trekk. Basisen i bandet er fortsatt eks-Flaming Lip Jonathan Donahue, bassist og produsentkjendis Dave Fridman (Mogwai, Jane's Addiction, The Flaming Lips, med flere), pseudonymet Grasshopper og den nye trommisen Jeff Mercel. Sammen med en haug gjestemusikere kan disse gutta vanskelig trå feil.

Vi blir ledet inn i drømmens verden av et orkester som høres ut som rulleteksten fra en gammel Hollywood-film, før Donahues spinkle stemme blir alene med pianoet. The Dark Is Rising er en tidløs låt som kombinerer det orkestrale med Neil Youngs visetradisjon, og er en bløt og nydelig åpning.

Tides of the Moon er et annet høydepunkt. Dualiteten mellom det håpefulle og dommedagsfylte, med et buldrende mørke avventende i bakgrunnen som etterhvert presser seg frem, det er Mercury Rev opp mot sitt beste.

Flere spor blir dessverre irriterende enkle, og mangler den magien som bandet klarer å frembringe i intense øyeblikk. Dette preger låter som den svingende poplåten Chains og Lincoln's Eyes, som minner om en marerittaktig barneregle fra filmen De Fortapte Barns By. Her savner jeg et forløsende trekk eller et kreativt inngrep eller to. I en tekstlinje på A Drop in Time heter det (i beste Being John Malkovich-stil): "...stuck inside of Leonard Cohen's mind", og den har en melodi som faktisk minner om Cohens viser, godt skjult bak en litt barnslig fasade. You're My Queen begynner fascinerende, men er egentlig over før den starter. Alle disse sporene svinner hen altfor fort, uten å etterlate annet en svak stemning av ubestemmelig og forbigående art.

Little Rhymes er en ganske streit låt, men utmerker seg med nydelig pedal steel, anstrøk av psykedelia og vinnende vokal, og er en nyttig påminnelse på hvorfor vi egentlig er så glad i dette bandet.

Den eneste låten med seriøs lengde er sistesporet, Hercules. Med sine åtte minutter får endelig bandet tid til å bygge seg opp og slippe seg løs. Det er godt å høre, og mangelen av dette er egentlig et savn gjennom hele albumet.

All Is Dream er selvfølgelig en godt gjennomført skive og tidvis uimotståelig forførende, men den er ikke klassikeren mange har håpet og ventet på. Selv om den trekker veksler på forgjengeren, savnes en liten gnist som Goddess On a Hiway og The Funny Bird. Den er nok like jevn, og selv om Mercury Rev for første gang viser tegn på stagnasjon har de heldigvis havnet på et delikat sted.

Drømmenes verden er et fantastisk sted å være, og Mercury Rev har sikkert sett mye rart, men det er fortsatt ingen som David Lynch når det kommer til å beskrive denne tilstanden: "We live in a dream! I have been to one of their meetings, they live above a convenience store..."

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Trygve Seim - Sangam

(ECM)

Jorda sett fra 10 til 1000 meters høyde. Man trenger ikke å bryte gjennom atmosfæren for å bli vektløs.

Flere:

ballboy - The Royal Theatre
Kid Loco - Kill Your Darlings