cover

School's Out

Alice Cooper

LP (1972) - Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Glam / Hardrock / Cinematisk / Musikal / Tungrock / Psykedelia

Spor:
School's Out
Luney Tune
Gutter Cats Vs. The Jets
Street Fight
Blue Turk
My Stars
Public Animal No. 9
Alma Mater
Grand Finale

Referanser:
The Rolling Stones
New York Dolls
The Crazy World Of Arthur Brown
David Bowie

Vis flere data

Se også:
Love It to Death - Alice Cooper (1971)
Killer - Alice Cooper (1971)
Billion Dollar Babies - Alice Cooper (1973)
Muscle of Love - Alice Cooper (1973)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sjokkteater

Alice nærmer seg toppen av det amerikanske rockehierarkiet på ei skive som inneholder mer enn hard rock.

Sommeren 1972 kom Alice Coopers femte album. Det skulle markere en liten vridning i stil. Skiva er litt mykere, men har fortsatt noe farlig ved seg. I tillegg var bandet nå blant USAs store rockeband. Noe som medførte at flere og flere foreldre ble lamslåtte av hva unga deres faktisk lytta til.

Albumet gikk raskt til topp fem i USA og England. Tittelkuttet ble en kjempehit og en av bandets eviggrønne klassikere. Den ble bandets eneste nummer én låt på singellistene i hjemlandet. Alice Cooper hadde nå vokst til å bli et av verdens mest beryktede rockeband både på scene og plate. Innen året var over hadde School's Out solgt til platina i hjemlandet.

Flere sider ved plata viste tydelige endringer. De benyttet seg blant annet av musikk fra West Side Story. Dette understreket på sin måte linken til teaterverdenen. Hele skiva er mer pompøs, mer teatralsk og består i mindre grad av sylskarp rock'n'roll. Den har selvsagt sine hard rock-øyeblikk, men låter mer polert og nøyere planlagt enn forgjengerne. Dermed forsvinner litt av råskapen, men mye tas igjen på mer proff gjennomføring. Vel, polert er kanskje overdrevent. Det blir kanskje mer riktig å påstå at de ikke er så griseskittent som forgjengerne kunne bli. School's Out inneholder blant annet hyppigere bruk av blåsere og tangenter. Skal man være kritisk, kan man påpeke at bandet mistet noe av fokuset på å være et hardslående rockeband og at man kan få en følelse av at skiva ikke henger 100% sammen. Likevel er det ikke til å komme fra at mange, både i 1972 og i dag, har trykket skiva til sitt bryst.

Paul Prestopino (banjo) og Dick Wagner (gitar - seinere gitarist på Alice Coopers soloskiver) skal visstnok spille på skiva, men står kun oppført på takkelista på mitt eksemplar. Viktigst er nok likevel Bob Ezrin som nå virkelig hadde nådd målet med å lage hitlåter av Alice Coopers syke musikalske verden. Ezrin skulle noen få år seinere gjøre lignende grep på Kiss-suksessen Destroyer.

Låta School's Out er en klar hit, og funker godt som allsang for opprørske kids. Likevel er den kanskje ikke den mest spennende låta på skiva. Den skal likevel ha for sin evne til å stadig glede nye generasjoner skoletrøtte rockere. Låta er krydra med barnekor og skoleklokke. Noe som understreker frihetslengselen i låta. Skoletemaet går forøvrig igjen i flere av de andre tekstene.

Deretter følger den sleazy og underlige Luney Tune, som igjen avløses av Gutter Cats Vs. The Jets. En orkestrert musikal-boogie, med overraskende innslag fra West Side Story. Denne funker som en artig pause i skiva, men er ingen knallåt. Musikken glir over i Street Fight, som ikke er noen låt i det hele tatt. Det er derimot lyden av en slosskamp som tilhørte sceneshowet. Disse to spora var sikkert betydelig artigere å se live enn å høre på skive.

Blue Turk er en jazza sak, som viser et nytt Alice Cooper. Denne type låter skulle det etterhvert bli mer av. Den er blant skivas virkelig fengende låter. Et lite gullkorn, selv om den kanskje plasserer Alice Cooper i en til da uvant setting.

Jeg synes nivået heves noe på side to (jeg har skiva på vinyl). My Stars har en intro som yngre lyttere kanskje kjenner fra Turbonegros Age Of Pamparius. Happy Tom og gjengen har alltid vært frekke tyver og store beundrere av Alice Cooper. Låta er i alle fall brautende shockrock slik man vil ha det.

Min personlige favoritt er Public Animal No. 9. Her møter vi Alice Cooper midt i fengende sleazerock, med et bein i glamland. Låta sparker New York Dolls i skrittet og spenner bein på Mick Jagger. Linja "She wanted an Einstein/But she got a Frankenstein" sier noe om hvordan frontfigur Alice Cooper ville framstå.

Alma Mater er en liten popperle med Beatlesk vri. Den starter med tristesse og ender i rastløshet. Avslutningen, kalt Grand Finale, er ikke noe mer enn en avrunding av skiva. Man treffer igjen på tema fra Gutter Cats Vs. The Jets mot slutten. Mest av alt minner Grand Finale om introen til en TV-serie.

Selv om man iblant kan savne den breiale rocken, er School's Out ei skive med en håndfull magiske øyeblikk. Skiva er som skapt for rocketeater òg. Mye av det spinnville og psyche er borte. Den gir likevel et inntrykk av hvor voldsomt og variert livebandet Alice Cooper var i 1972.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo