cover

Echoes - the best of Pink Floyd

Pink Floyd

2 x CD (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Avantgarde / Stadionrock / Psykedelia

Spor:
Astronomy Domine
See Emily Play
The Happiest Days of Our Lives
Another Brick in the Wall (part 2)
Echoes
Hey You
Marooned
The Great Gig in the Sky
Set the Controls for the Heart of the Sun
Money
Keep Talking
Sheep
Sorrow


Shine On You Crazy Diamond (parts 1-7)
Time
The Fletcher Memorial Home
Comfortably Numb
When the Tigers Broke Free
One of These Days
Us and Them
Learning to Fly
Arnold Layne
Wish You Were Here
Jugband Blues
High Hopes
Bike

Referanser:
Roger Waters
Syd Barrett
The Soft Machine

Vis flere data

Se også:
The Piper at the Gates of Dawn - Pink Floyd (1967)
Pulse - Pink Floyd (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Echoes of crazy diamonds

26-spors samler som i beste Pink Floyd-ånd forsøker å favne over litt for mye.

Selv om Pink Floyd har gitt ut samleplater tidligere, er Echoes den mest gjennomførte, både i forhold til layout, lydkvalitet og låtutvalg.

Det er ingen menneskelig oppgave å velge ut 26 låter fra bandets mildt sagt legendarisk store katalog. Som en norsk regjering må ta hensyn til kvinneandel, distriktene og alderssammensetning, prøver denne samleren å favne over fire tiår, ulike musikalske retninger og konstellasjoner.

Som på enhver samleplate (og i enhver regjering) ser man hullene og manglene først. Det er ikke vanskelig å finne låter man kunne ønske var tilstede, eller album/perioder det var satt større fokus på. I dette tilfellet er det særlig Ummagumma (69) og Animals (76) som blir ofret. Fra disse to skivene er det funnet plass til bare en låt (Sheep, fra Animals).

Låtutvalget er forøvrig bredt og skjønnsomt satt sammen, med åtte låter fra perioden 1967-1971, syv låter fra 1973-76, seks fra 1979-83 og fem nyere. Alle de uungåelige Pink Floyd-hitsene er selvfølgelig tilstede; del to av Another Brick in the Wall (heldigvis satt i sammenheng med introduksjonen The Happiest Days of Our Lives), Money, Wish You Were Here og Learning to Fly.

Echoes og Shine On You Crazy Diamond (1-7) tilhører første side i verdens rockekanon og er naturligvis tatt med. Førstnevnte, i bare en 15 minutter kort versjon, står støtt som Pink Floyds beste øyeblikk. Selv om de fortsatte å levere gode album utover 70-tallet, kunne de vanskelig overgå den kreative og sydende kraften Echoes formidler. Noe av den samme evnen hentet de frem i låten om Syd Barrett, den gale diamanten, og disse to låtene er sterke nok til å redde enhver samleplate alene.

For de nostalgiske er det gode nyheter at de to første singlene (Arnold Layne og See Emily Play) er med, samt tidlige godlåter som Bike og Astronomy Domine (fra The Piper at the Gates of Dawn, 67).

Meddle (71) og A Saucerful of Secrets (68) er de to beste Floyd-skivene, og Set the Controls for the Heart of the Sun og One of These Days minner om hvorfor. På høyden av sin karriere klarte bandet å kombinere mystikk, progrock og psykedelia uten stormannsgalskapen som senere har kvelt dem. Det er bare å håpe at nyere fans vil oppdage hvor bra Pink Floyd var på denne tiden, og at det etterhvert vil gjøre denne platen overflødig i samlingen. Det er nesten trist å høre det sterile studiopreget på låter som Keep Talking og Sorrow sammenlignet med Nick Masons snerrende trussel: One of these days I'm going to cut you into little pieces...

Gale Mattias Roger Waters fullførte sin fantasi med The Wall (79), men allerede da var Pink Floyd på sammenbruddets rand, både kollektivt og kunstnerisk. The Final Cut (83) forbigås i stillhet både her og på Echoes (bare The Fletcher Memorial Home er med). Exit Waters og exit Pink Floyd. På låtene fra A Momentary Lapse of Reason (87) og The Division Bell (94) er det bare minnnene som står igjen, og Floyd har blitt redusert til en stor global kjempe som gir publikum Disneyaktige sceneshow og middelmåldig synthpop.

Det er likevel vanskelig å lage en dårlig samleplate med et så sterkt grunnlag som dette, skjønt et par ankepunkt melder seg. Rekkefølgen på låtene er ikke kronologisk satt sammen, men plassert i en kode som jeg ikke har klart å løse. Dette kan være både positivt og negativt. Det er spennende å mikse låter på uvant vis, noe som kan virke utfordrende på lytteren, og til og med føre til nye oppdagelser (som hvor bra Marooned fungerer som intermezzo mellom Hey You og The Great Gig in the Sky). Likevel er inntrykket noe forvirrende når gamle og nye låter sauses sammen i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge.

The best of... forsøker å favne over mye på en gang: Den presenterer hitsene, den viser den historiske utviklingen jevnt fordelt, den henter frem et par obskure spor (When the Tigers Broke Free fra The Wall filmen) og klassiske låter om hverandre. Likevel er Echoes en ganske unødvendig samler, den gir ikke fansen noe nytt, bortsett fra påminnelsen om et band som en gang skinte som gale diamanter på rockehimmelen.

Hvis Pink Floyd virkelig hadde ønsket å dokumentere sin karriere grundig, og fra alle vinkler, så kunne de gitt ut to separate samlinger - en med hitsene og en med mer glemte og gjemte spor, ikke minst fra anstendige skiver som Obscured by Clouds, More og Atom Heart Mother. En etterlengtet utgivelse av konserten fra Pompeii ville i så måte vært den beste samlingen av alle, et band i sitt rette element på et folketomt stadion, strålende på høyden av sin karriere.

Omslaget på Echoes holder forøvrig god, gammel Hipgnosis-standard, designet som det er av Storm Thorgerson, og egner seg godt i hylla. Spørsmålet er bare: Bør det egentlig være plass til flere Pink Floyd-skiver der?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Old Man Gloom - Christmas

(Tortuga)

Redacteuren spør, redacteuren svarer: En åpen samtale med seg selv om Old Man Gloom.

Flere:

Terje Isungset - Middle of Mist
Foster The People - Torches