cover

Unexpected

Angie Stone

CD (2009) - Stax / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Neo-soul / R'n'B / Urban

Spor:
Unexpected
I Ain't Hearin' U
Free
Maybe
Hey Mr. DJ
Kiss All Over Your Body
I Don't Care
Why Is It
Tell Me
Think Sometimes
I Found a Keeper
Unexpected (Reprise)

Referanser:
Joss Stone
D'Angelo
Anthony Hamilton
Maxwell
Raphael Saadiq
Jill Scott
Erykah Badu

Vis flere data

Se også:
Mahogany Soul - Angie Stone (2001)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ikke helt som forventet

Angie Stones andre utgivelse på historiefylte Stax står ikke helt til forventningene.

Angie Stones karriere strekker seg over flere tiår, men hun platedebuterte ikke som soloartist før i 1999. Med Black Diamond (1999) ble hun etablert som en av neo-soulens ypperste vokalister. Stone er en moden artist med en varm og inviterende klang i stemmen, som gjør seg godt i det neddempede harmoniske lydlandskapet hun plasserer seg i.

Unexpected er Stones femte studioalbum, og hennes andre på prestisjetunge og historiefylte Stax Records. Plateselskapet bør huskes som en konkurrent til Motown Records, og forbindes nok mest med soul- og funkartister som Otis Redding, The Staple Singers og Isaac Hayes. De senere årene har Stax gitt ut plater med Leela James, Donny Hathaways datter Lalah, og Angie Stone selv.

På sent sytti- og tidlig åttitall var Stone med i hip hop-trioen The Sequence, som hadde en hit med Funk You Up, Etter at hun solodebuterte har hun samarbeidet med blant andre Alicia Keys, Raphael Saadiq, Betty Wright og Anthony Hamilton. Stone har også skrevet låter sammen med sin smått legendariske eks D'Angelo. Som soloartist er hun kanskje mest kjent for den flotte singelen Wish I Didn't Miss You fra 2002. Gode salgstall, positive kritikker og fine singler til tross, så må det påpekes at Stone dessverre alltid har stått litt i skyggen av andre vokalstorheter som Whitney Houston og Erykah Badu. Platene Mahogany Soul (2001) og The Art of Love and War (2007) vitnet om at hun gjorde seg fortjent til mer oppmerksomhet enn hun faktisk har fått. Men fortjener hun oppmerksomhet for denne plata? Nja. Unexpected er dessverre ikke helt som forventet.

Plata begynner med en intro som sampler Family Affair fra Sly and the Family Stones fantastiske There's a Riot Goin' On, og dermed legger Angie Stone lista høyt for resten av plata. Det er leit å konstatere det, men bortsett fra selve Family Affair-samplinga, er det svært lite som minner om Sly and the Family Stone her. Nå er det selvfølgelig ikke slik at det å skulle høres ut som disse er noe mål i seg selv - i alle fall ikke for en artist som Angie Stone, som tilhører en mye senere generasjon innen soul og funk - men når de flotte enkeltlåtene som preget hennes første plater også uteblir, blir det tydelig at dette er langt fra hennes beste utgivelse.

Denne plata fortjener likevel sitt publikum, tross flertall av blankpolerte ballader. Angie Stone er og blir nemlig en soulvokalist av klasse, og hun greier å gjøre selv de mest lettfattelige balladene til en god lytteopplevelse. Rent vokalteknisk tar hun ikke så mye plass, og hun gjør aldri for mye ut av seg. Spesielt på Free, hvor hun synger sammen med Ricco Barrino, kommer hennes vokalmessige kvaliteter godt fram. Stone tar i bruk AutoTune på Tell Me, og dette trekket er vel noe av det mest uventede på plata. Låta er i og for seg en av platas mest fengende, men bruken av autotune virker unødvendig. Spesielt når man heter Angie Stone.

Det verste er vel kanskje at jeg virkelig vil like Unexpected, uten at jeg helt greier å bestemme meg for hvor jeg har den. Jeg har gitt den mang en gjennomlytting i håp om at den skulle komme mer under huden på meg etter hvert, men etter å ha hørt på plata utallige ganger er det dessverre bare å fastslå at den ikke står helt til forventningene. Med godlåter som Wish I Didn't Miss You og My People friskt i minne hadde jeg kanskje forventet å høre en stødigere og mer engasjerende Stone.

Men selv om låtmaterialet ikke er det beste, er Angie Stone fortsatt en vokalist verdt å følge med på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion

(RIR)

En nesten perfekt plate som er fullstendig skamløs på absolutt alle de riktige måtene.

Flere:

The Megaphonic Thrift - Decay Decoy
Vidar Sandbeck - En fergemanns vise