cover

Elegy For Johnny Cash

Jackie Leven

CD (2005) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Soul

Spor:
Blue Soul Dark Road
Museum of Childhood
Elegy For Johnny Cash
The Law of Tide
All the Rage
No Honour in This Love
Vibration White Finger
King of the Barley
And You'll Never Hear Surf Music Again
In Memory of My Mother
Gladly Go Blind
Why Log Truck Drivers Rise Earlier Than Students of Zen

Referanser:
Richard Thompson
Norman Lamont

Vis flere data

Se også:
Shining Sister Shining Brother - Jackie Leven (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Blå sjel på mørk vei

Vandringsmannen Jackie Leven hyller Johnny Cash, men låter stort sett som seg selv. Og takk for det.

Lite har gått på skinner i livet til Jackie Leven. Han ble født i den skotske byen Fife, men i ung alder skal han etter sigende ha blitt kjeppjaget fra byen av en lokal bande. Dette innledet en bohemaktig periode for Leven, i drift rundt omkring Europa, før han i London startet det senere legendariske Doll By Doll mot slutten av syttitallet. Bandet nådde stadig nye høyder med mye rus involvert før det ble oppløst i 1983. Nå skulle Jackie lage plate uten bandet, men ble i stedet utsatt for grov vold en kveld på vei hjem fra platestudio. Han skadet strupehodet, kunne ikke snakke på atten måneder og ble hektet på heroin. Han kom seg imidlertid ut av heroinmisbruket og gjenoppstod på plate i 1994 med den fabelaktige The Mystery of Love Is Greater Than the Mystery of Death.

Albumtittelmester Leven har senere gitt ut omtrent ei plate i året, og det er ingen grunn til å gi seg nå. Med Elegy For Johnny Cash holder han sedvanlig god fasong, om enn med enkelte eiendommelige tilskjæringer. Albumet er spilt inn i Beirut med musikere fra en rekke land, og låtene berikes av musikalske detaljer presentert av både grekere og libanesere. Leven tar også et par uvanlige sjangermessige avstikkere, blant annet et par mindre innslag av hip-hop - et snurrig, men morsomt og vellykket grep.

Albumet er også en hyllest til Johnny Cash. Både tittel, tittellåt og ei låt hvor kompis Robert Fisher forsøker å synge som Cash, vitner om dette. Ikke desto mindre er dette umiskjennelig Jackie Leven. Grepet med å fremstille albumet som en tributt til avdøde Cash synes som et forsøk på å konstruere et tema for platen, men det er ikke gjennomført i en slik grad at det kan kalles et konseptalbum. Den gjennomsyres i stedet av elementer vi kjenner fra Leven: soundet med en slags keltisk-mystisk estetikk og småirriterende trommemaskiner som bakteppe, foreningen av poesi og finkultur med Levens grumsete folk, den mørke humoren og den særpregete coverestetikken.

Tekstene er også klassisk Leven. Det handler ofte om menn på skyggesiden av livet, ensomme menn, menn bak plogen. Levens jeg-karakterer vandrer på mørke veier og mislykkes i kjærlighet. "I got a blue soul and a dark road", heter det i én sang, "I couldn't get out of the mystery wood/I once loved a woman who wished I could", heter det i en annen.

Det viktigste kjennetegnet ved Jackie Leven er heldigvis også til stede: de gode låtene. Vandringsmannen Leven er en briljant låtskriver. Han triller ut gode låter nærmest i Ryan Adams-tempo. (For å få utløp for skaperevnen har han tatt i bruk et annet plateselskap og gitt ut plate under pseudonymet Sir Vincent Lone). Til tross for en periodevis irriterende produksjon er låtene så gode at de trenger gjennom og treffer lytteren.

Alle som har vært på konsert med Jackie Leven vet at han er en sammensatt musiker med mange og varierende kvaliteter. Følelsen av at låtene hans aldri har fått realisert sitt fulle potensial på plate henger imidlertid ved også etter dette albumet. Kanskje skulle Rick Rubin gått løs på Levens låter slik han gjorde for Cash. Dette er likevel mer enn bra nok.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Thing - Garage

(Smalltown Superjazzz)

Fra det marginale til mainstream. The Thing viser vei.

Flere:

Jamey Johnson - That Lonesome Song
Devendra Banhart - Niño Rojo