cover

Big Time

Tom Waits

CD (1988) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Avantgarde / Lo-fi / Bluesrock

Spor:
Sixteen shells from a thirty-ought-six
Red shoes
Underground
Cold cold ground
Straight to the top
Yesterday is here
Way down in the hole
Falling down
Strange weather
Big black Mariah
Rain dogs
Train song
Johnsburg, Illinois
Ruby's arms
Telephone call from Istanbul
Clap hands
Gun street girl
Time

Referanser:
Captain Beefheart
Jack Kerouac
Allen Ginsberg
Leonard Cohen
Randy Newman
Bob Dylan

Vis flere data

Se også:
Nighthawks at the Diner - Tom Waits (1975)
Closing Time - Tom Waits (1973)
Closing Time - Tom Waits (1973)
The Heart of Saturday Night - Tom Waits (1974)
Small Change - Tom Waits (1976)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Følelser er til for å deles

En merkelig konsertplate sammensatt av spor fra flere forskjellige konserter i 1987.

Det finnes en verden hvor andre er våkne når vi sover. Her eksisterer det store, mørke byer, sammenkoplet av trerøttene i den virkeligheten vi kjenner. Samfunnet Tom Waits har oppdaget, ligger selvfølgelig under jorda. Det rumler nedenfra, det er mørkt, skittent og farlig. Det er her Waits skriver mange av sine sanger. Han holder seg stort sett nær jorden. Han er gravskitten under neglene. Ånden hans oser av råtten humus, klærne støver av tørket mugg. Han trenger en barbering. Når Tom Waits synger, prøver du å renske din egen strupe.

"Big time" er en merkelig konsertplate sammensatt av spor fra flere forskjellige konserter i 1987. Ofte finnes det  bedre konsertopptak enn de offisielle. Mengden av bootlegs med Tom Waits er  enorm. Mye av det er så bra at ord ikke strekker til. Hør bare "At the cirkus"  fra Stockholm i 1999! "Big time" er på ingen måte dårligere enn de beste piratplatene fra perioden. Og det sier litt!

"Big time" er en film uten bilder. Man trenger bare lukke øynene og skru opp lyden for å se den. Det er kanskje feil å si at det er én film, det er snarere mange filmer, den ene snodigere enn den andre. Men følelsen man sitter igjen med etter at det siste fantastiske sporet, "Time", har stilnet, er at det faktisk er én film. Sangene er koblet sammen på en ubeskrivelig måte.

Det skjer mange merkelige ting i Tom Waits verden. Han holder for eksempel en fange inne i sin gamle Washburn-gitar. Han slår hardt på strengene bare for å drive fangen til vannvidd. Han spiller høyt kun for å plage.

Tom Waits sin kone og skrivekompanjong Kathleen Brennan har beskrevet ektemannen som "The grand weeper and the grim reaper". Tom Waits klarer nemlig å være skjør og vakker som tynt porselen, samtidig som han er så brutal at han kan skremme fanden på flat mark. Det er helt utrolig at en så livsfarlig stemme, og et så skeivt akkompagnement, samtidig kan være så forbannet vakkert. Hør bare på "Cold cold ground" eller "Time"!

Tom Waits elsker virkelig sin kone Kathleen. Han har skrevet en sang til henne, tretten linjer ren forgudelse. Dersom noen skulle finne på å skrive en kjærlighetssang til meg, håper jeg at  den ligner på denne, "Johnsburg, Illinois". Tom elsker Kathleen så høyt at han til og med forguder plassen hun vokste opp.

Følelser er til for å deles. Tom Waits utleverer sjela si på hver låt. Det er alt eller ingenting, bære eller briste. Heldigvis bærer det alltid. Han kunne vært patetisk, men er aldri i nærheten av det nivået. Her finnes rendyrket nostalgi, rå hjertesorg, dyp melankoli, skinnende glede, forspilte sjansers selvforakt og ikke minst total  kjærlighet. Alt leveres uten innpakningspapir. Hva du ser, er hva du får. Til tider oppdager du mer enn du hadde lyst til, men det gjør ingenting. Det er Tom Waits som forteller.

Den murrende hvesingen, det farlige bjeffet, den sinnsvake raspen og ikke minst det skranglende husbandet fra helvetes sjuende sirkel, gjør opplevelsen unik. En trenger egentlig bare sjekke hvilke  instrumenter som brukes, for å fatte at "Big time" er noe utenom det vanlige. Her finnes banjo, trekkspill, sitar, samt diverse horn og perkusjonsinnretninger man helst ikke vil vite hva er. Summen er fantastisk.

"Falling Down" er det eneste studioopptaket på "Big time". Hør Fred Tacketts gitarsolo å si høyt  til deg selv: "Så enkelt kan det gjøres!" Tackett er blant annet kjent som Bob Dylans gitarist fra 1979 til 1981, store deler av hans kristne periode. Man kan bli religiøs av mindre enn Tacketts bidrag på denne nytelsen av en sang.

Dersom du noen gang har lurt på om det er mulig å bli gravid uten samleie, bør du høre innledningen til fantastiske "Train song". Så snart sangen er i gang, har du uansett glemt alt som har med graviditet å gjøre. Tog har en sentral rolle i Waits sitt univers. Togene tar ham ut i verden, på godt og vondt. Togene tar ham hjem igjen, enten han vil eller ikke. Togene fungerer som fluktruter fra vaklende forhold og tilspissede situasjoner. Alle vet dessuten at hva som helst kan skje på et tog. Det er en klemt atmosfære, det går rasende fort, man kan ikke komme seg av i fart. Settingen er perfekt for Tom Waits.

Så var det dette forferdelige regnet da. Regnet som metafor er slett ikke ny, men måten Tom Waits klarer å snike regnet inn i sin verden, er unik. Her finnes det regn fra helvete, flasker fulle av regn, regn som låter som applaus, tallerkener fulle av regn, regn som spilt Chablis. Det regner til og med hammer og spiker. Det finnes ikke mange låtskrivere som klarer å bruke kjente ord i nye sammenhenger på en slik måte at det høres ut som en eneste, stor sannhet. Bob Dylan er én av dem, Tom Waits en annen.

Det finnes heller ikke mange  sanger man aldri vil skal ta slutt. "Big Time" inneholder flere, først og fremst  "Falling down", "Cold cold ground" og "Time". Vel, egentlig er det ikke mange  sanger på plata jeg skulle ønske tok slutt. Hør bare "Yesterday is here", "Train song", "Johnsburg, Illinois", "Ruby's arms" eller "16 shells from a  thirty-ought-six", for den saks skyld, og innrøm at jeg har rett!

La Tom Waits lede deg gjennom hans verden. Dersom du vender tilbake uten å ha følt noe, eller aller helst mye, bør du oppsøke hjelp snarest.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo