cover

French Kiss

Seven

CD (2003) Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Poprock / Powerpop

Spor:
I Will Wait
Party Party
Alligator
French Kiss
Thieves Like Us
Billy Bob
Another Day
Hit Me With Your Smile
Fast Car
My Game
Safe But Sorry

Referanser:
Blondie
Briskeby
The Cardigans

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Verken fugl eller fisk

Dette blir liksom verken fugl eller fisk. Sevens nyeste langspiller har verken de store melodiøse hitene eller de store kvalitetshøydarne.

Nyveiv-synth-poprock orkesteret Seven har siden debuten At The Sixes And Sevens blitt koblet med Briskeby. Det antar jeg de er grundig lei. Men man kommer likevel ikke utenom denne koblingen, selv om 70- og 80-tallets populære nyveivband Blondie kanskje er en bedre referanse.

Uansett. Det er synd at Seven, som har navnet fra Pixies-vokalist Frank Black sin famøse strofe "Then God is seven", ikke har fornyet seg mer siden 2001s kritikkeroste debut. Dette har vi hørt en del ganger før. Seven fortsetter i noenlunde samme spor med 70-tallsrock som møter 80-tallspop. Dessverre har låtene en tendens til å bli litt statiske, selv om French Kiss har sine høydepunkter i den litt laidbacke nyveivlåta Party Party, rocka Alligator, temposterke Thieves Like Us og vokalsterke og tøffe Billy Bob. Men ingen av disse føler jeg har det helt store hit-potensialet. Men misforstå meg rett: En skive trenger ikke nødvendigvis å ha hiter, men den bør ha store låter. Det mangler Sevens andre langspiller French Kiss.

Det nærmeste de kommer er Billy Bob, som skiller seg ut som den låten med mest attitude og drivende rockepreg. Den er bygd opp på et kraftig gjentagende synth- og gitarriff, som stopper opp for å slippe til vokalen til Anette Gil. Her gir hun også bevis på underholdende tekster: "Little Billy Bob is sitting in a dark saloon/ dreaming about a girl to comfort him this afternoon/ Oh little Billy Bob is drowning in his bourbon to soon." Stemmen hennes får meg her til å trekke linjer til den utsøkte vokalen til PJ Harvey. I andre gode stunder minner Gil om en lystigere utgave av Sonic Youths tøffe Kim Gordon og nettopp Blondies Debbie Harry. Likevel føler jeg ikke at musikken blir noe særlig dypere enn Sognsvann. Når det er sagt er nok målet til Seven primært å spre godt humør. French Kiss får for så vidt rockefoten i bevegelse, men for de med dansesko tror jeg det blir heller lite å slenge ræva helt i taket for.

Det spirer bra i musikk-Norge om dagen. French Kiss tilhører dessverre ikke de mest spennende utgivelsene. Klabber Seven til med hiter som perler på en snor kan det bli gøy ved neste korsvei. Enda bedre hadde det blitt om de i tillegg hadde utviklet seg i en mer særegen retning. Da kunne det blitt virkelig moro.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Serena Maneesh - Serena Maneesh

(HoneyMilk)

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere:

Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser
Koop - Waltz for Koop