cover

You Are The Quarry

Morrissey

CD (2004) - Sanctuary / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Collegerock / Singer/songwriter

Spor:
America is not the world
Irish blood, English heart
I have forgiven Jesus
Come back to Camden
I'm not sorry
The world is full of crashing bores
How could anybody possibly know how I feel?
The first of the gang to die
Let me kiss you
All the lazy dykes
I like you
You know I couldn't last

Vis flere data

Se også:
Greatest Hits - Morrissey (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ingen andre

Morrissey har en så pompøs og selvgod holdning at det til tider grenser til det latterlige.

Jeg tror at Steven Patrick Morrissey er en ekstremt intelligent mann som lider av å føle seg som en ensom og forlatt spurvunge, med få positive tanker om verden rundt ham. Han er et uskyldig offer for onde makter som har holdt, og ennå holder ham nede. Det er derfor hans oppgave å selvoppofrende fortelle verden om sin ytre og indre stridigheter så ofte sjansen byr seg.

Det er i hvert fall det jeg håper at myten Morrissey vil ha meg til å tro om ham. Mannen nærmest skryter av at det første han tenker på når han står opp, er hvordan han skal unngå å treffe folk i løpet av dagen. Han bedyrer at han aldri snakker i telefonen og at folk flest ikke "forstår" ham. Jeg vet ikke hvor mye det er verdt å spekulere i Morrissey sin mentale tilstand, men noen få tanker har jeg likevel gjort meg om årsakene til hans noe spesielle person.

Det første som slår meg, er behovet for oppmerksomhet. Alle mennesker higer etter å bli "sett". Har man i tillegg lav selvtillit, pleier man ofte å overkompensere med store ord eller rett og slett krype inn i sin egen verden, for å bli der. Morrissey har en egen evne til å provosere bare ved å være til stede. Han har en viss androgyn utstråling som nok skremmer en del folk. Han ytrer meninger som ofte er på kanten av det folk flest kan klare å være enige i. Sist, men ikke minst har han en så pompøs og selvgod holdning at det til tider grenser til det latterlige.

Han har dog rett. Det kan ikke være lett å være Morrissey.

Det hjelper heller ikke på at han lager så irriterende god musikk, og at han, i sine beste øyeblikk, skriver ren poesi. Personlig synes jeg at Morrissey er hysterisk morsom, og at alle hans eksentriske og patetiske sleivspark aldri kan overskygge det faktum at han både gjennom The Smiths og som soloartist har gitt meg mange store musikkopplevelser.

Så hva har Morrissey å tilby denne gangen? Stort sett det samme som han alltid har gitt oss. Knallsterke melodier med stort sett intelligente tekster som gir oss hans skeive og utilslørte syn på verden. Morrissey synger like bra som han alltid har gjort, med selvtillit og patos.

De fleste sporene holder høy standard, men de som virkelig skiller seg ut, er den direkte "America is not the world", referansen til sin herkomst i "Irish blood, English heart", storslåtte "Come back to Camden", hyllesten til den enorme latinske fanbasen i "The first of the gang to die" og det monumentale avslutningssporet "You know I couldn't last".

Det finnes selvfølgelig logiske brister i tekstene, svakere musikalske partier og altfor mye av Morrissey, i det hele tatt. Men det betyr lite.

Det finnes ikke mange artister som er så særegne som Morrissey, og "You are the quarry" kunne ikke vært laget av noen andre enn vegetarianeren fra Manchester.

På godt og vondt, selvfølgelig.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo