cover

Looks at the Bird

Brokeback

CD (2003) - Thrill Jockey / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Lounge

Spor:
From the Black Current
Lupé
Name's Winston, Friends Call Me James
Everywhere Down Here
In the Reeds
50 Guitars
The Suspension Bridge at Iguazú Falls
The Wind-Up Bird
Pearl's Dream

Referanser:
Tortoise
Chicago Underground Duo
Roy Orbison
Calexico
Stereolab

Vis flere data

Se også:
Morse Code in the Modern Age: Across the Americas - Brokeback (2000)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


På fuglevinger

En mer strukturert plate av McCombs og Kupersmith som ikke bringer oss helt til mål.

Looks at the Bird starter som etterdønninger av den moderne klassikeren Morse Code in the Modern Age: Across the Americas (2000). Det åpner seg westernkulisser i widescreen-format når From the Black Current toner inn i rommet, og bassistene Noel Kupersmith og Douglas McCombs entrer landskapet langsomt, grasiøst og ubeskrivelig stemningsfullt. Det lover godt for fortsettelsen av denne løst oppbygde duoen stiftet av McCombs (Tortoise, Pullman, Eleventh Dream Day), som senere har blitt en slags kreativ think-tank for frilynte musikere tilknyttet Chicago-scenen. På Morse Code spilte også Tucsons Calexico en sentral rolle, og selv om de ikke er med denne gangen så er det deres ekko vi kan høre på From the Black Current. Jeg tenker selvsagt på The Waves Crashing Silently... og aller mest Flat Handed and On the Wing fra genistreken Travelall, sistnevnte med nettopp Kupersmith og McCombs som gjester.

Brokeback har denne gangen strukturert låtene sine til ni separate og ganske varierte stykker fordelt på snaue 40 minutter. Man kan lett argumentere for at det er for mange låter på for liten tid, men det er til gjengjeld mye fint å høre på her. Slik som Lupe, som er Brokeback på et mer rytmisk og jazzy spor, der oppstykkede elektroniske puslebiter finner sin rette plass ved hjelp av kornettist Rob Mazurek og trommis Chad Taylor.

Name's Winston, Friends Call Me James introduserer Sterolabs Laetita Sadier (nå i samarbeid med McCombs i Frankrike under navnet Monade) og Mary Hansen (bless her, dette er hennes siste opptak) som messer frem drømmende vokallyder. Det minner en god del om det vi fikk presentert på Oslo Jazzfestival i 2002, og deler naturlig nok noe av den distingverte franskklingende cocktailsmaken til Stereolab. Den samme stemningen kommer igjen i In the Reeds, og akkurat som den beklagelig stillestående opptredenen i Oslo, blir denne stilen også noe anonym på plate.

På 50 Guitars drysser de sine drømmer som sildrende harpetoner nedover ryggen vår i en låt som beveger seg til ytterkantene, der Pharoah Sanders og Alice Coltrane befinner seg, men også denne svinner uforløst vekk uten at musikeren evner ta den videre utover en komfortabel dvaletilstand. På coverversjon av Tortoise' The Suspension Bridge at Iguazú Falls (fra TNT, 1998) er den lett gjenkjennelige basslinjen bevart, mens strykere (av de allstedsnærværende "the machines") erstatter moderbandets klokkespill og lydrikdom. Nok en gang, veldig fint, men den overstiger ikke originalen.

Jeg trives best sammen med Brokeback når de legger seg på en mystisk 50-talls Roy Orbison møter David Lynch på One Eyed Jacks. Everywhere Down Here med søvnig twang-gitar og John McEntires flytende orgel er som sistedansen der. Aller stiligst er likevel den skrekkelig korte avslutningen Pearl's Dream (en cover fra filmklassikeren Night of the Hunter (1955) med Robert Mitchum i hovedrollen) hvor Mary Hansen gir oss frysninger på ryggen på sin ferd opp til månen.

Det er alltid vanskelig å ikke bli skuffet når forventningene er spent såpass høyt på forhånd, men jeg mener nå at Looks at the Bird ikke er det mesterverket mange håpet på. Mens Across the Americas var en sammenhengende lang reise gjennom mange land og sinnstilstander, er denne mer som løse postkort fra vakre stoppesteder på veien. De rekker ikke å etablere den samme flyten som holdt Americas gående med sine korte låter, men til gjengjeld er Looks at the Bird deres mest varierte og umiddelbare utgivelse så langt.

Det er litt synd dette, for du finner ikke stort bedre musikere samlet på en plate i dag. Etter lengre tids samvær med Looks at the Bird har jeg fortsatt ikke fått helt taket på den. Distansert og noe kjølig fremkaller den verken følelsesmessige reaksjoner eller rare bilder inne i hodet mitt. Jeg finner meg selv ganske upåvirket av å høre platen i sin helhet, selv om det selvsagt er mulig den siger inn etter lengre tids lytting. Behagelig og atmosfærisk til tross, det må være lov å forvente mer etter to år på pinebenken. Selv om jeg er relativt skuffet er ikke dette en dårlig plate, på langt nær (se karakteren), men det kan være lurt å justere forventningene noe hvis de er stilt veldig høyt på forhånd.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: