cover

Until Spring

Wild Palms

CD (2011) - One Little Indian / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-rock

Spor:
Drawn In Light
Caretaker
Delight In Temptation
Pale Fire
LHC
Carnations
Swirling Shards
The (Never Ceasing Ever Increasing) Cavalcade
To The Light House
Not Wing Clippers

Referanser:
Demontré
Disconcerts
Interpol
These New Puritans

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Store visjoner

Wild Palms kan fint stå på i bakgrunnen når du tar oppvasken, uten at det var intensjonen.

Wild Palms er en kvartett fra London som har eksistert i rundt halvannet år. Debuten Until Spring liker å gi inntrykk av å være stor, å tenke stort og å ha store visjoner. Noen vil kalle det modig av en debutant å fleske til på denne måten, men da må gjennomføringen stå i stil. Det gjør den bare delvis i dette tilfellet.

Det åpner indierockfriskt med Drawn In Light, en hyggelig, liten sak som er poppa og full av den type optimisme som bare unge menn kan oppvise, unge menn som fulle av testosteron tenker at nå skal vi gripe verden med et realt balletak. Låten er av den typen som får søte indierockjenter til å smile bredt og vugge kroppen på første rad, med håp om at vokalisten der oppe på scenen skal legge merke til dem. Det er bare det at så fort låten er over, er den også glemt.

Pale Fire er det første sporet som virkelig trenger gjennom likegyldighetsdøsen, og vekker interessen. Det er gitarist Darrel Hawkins som legger ned mest svette her, og hans innsats er også den man husker best når skiva er over. Spesielt når man er svak for lag på lag-gitarer som ligger i bakgrunnen og griner, og en sakte, seig oppbygging som stadig endrer tempo og struktur. Jeg tror vi først som sist slår fast at dette må bli Wild Palms sin signaturlåt.

I et kort sekund svever spøkelset av Ian Curtis bak Swirling Shards, for så å bli borte i neste åndedrag. Vokalist Lou Hill høres i det hele tatt ut som en hybrid av 80-tallest mange britiske sangere, og aller mest Morrissey. For den som klarer å holde konsentrasjonen i hevd, følger et skjult spor seks minutter etter Not Wing Clippers. Uten at man forstår hvorfor en to minutter lang Sigur Rós-aktig instrumental skal runde av ei skive som i 45 minutter gir jernet for å virke spretten og full av energi. Kort oppsummert har Until Spring litt for pompøse tekster, og litt for mange drømmer om å bli fremført på de store stadioene der ute.

Wild Palms er kjent for å levere gode konserter, men de er ikke klare for Wembley enda.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus

(Naked Lemming)

Gjør deg klar for en unik opplevelse: Ti spor som kommer til å ta deg med til merkelige steder der få mennesker har vært på mange år!

Flere:

Belle & Sebastian - The Life Pursuit
Noa Babayof - From a Window to a Wall