cover

Between Two Worlds

I (No)

CD (2006) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Black metal

Spor:
The Storm I Ride
Warriors
Between Two Worlds
Battalions
Mountains
Days of North Winds
Far Beyond the Quiet
Cursed We Are

Referanser:
Immortal
Venom
Accept
Judas Priest
Motörhead

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En kraftdemonstrasjon

Abbaths nye lekegrind er mer heavy metal-orientert enn Immortal, men soundet er ikke helt ulikt.

I påvente av nye livstegn fra Immortal har Abbath samlet sammen et knippe musikere fra diverse andre konstellasjoner og dannet et helt nytt band, simpelthen kalt I. Det har vel ligget i luften en stund at han skulle gjøre ei litt mer tradisjonell metal-skive enn det som gis ut under Immortal-banneret, og nå er altså debuten her, i form av Between Two Worlds.

Ved første gjennomlytting fremstår I som et band som er litt "lettere tilgjengelig" enn Immortal. Låtene er kortere, og i det hele tatt mer "lyttervennlige" og lettere å få taket på. Abbath har fått med seg musikere fra bl.a. Enslaved og Sahg, så selv om I er et forholdsvis nytt band består det av rutinerte folk som har vært med i bransjen en stund.

Stilmessig har I føttene godt plantet i tradisjonell metall, men bærer naturlig nok mye av Immortal-soundet. Abbaths umiskjennelige gitarlyd er veldig markant, og setter en ildrød farge på riffene som florerer utover skiva. Allerede i åpningssekundene på The Storm I Ride stadfester kara at dette langt fra er noe pingleprosjekt, og støtt som et fjell hamrer de frem den ene gromlåta etter den andre. Vokalsett er Abbath den han alltid har vært; han har en småråtten stemme som kanskje kan sammenlignes med Cronos (Venom), men også Lemmy vil nok bli småparanoid når han får høre skiva.

Åtte kraftdemonstrasjoner får vi servert på en kølsvart disk, med åpningskuttet The Storm I Ride, Warriors, tittelsporet, den episke Mountains og Quorthon-hyllesten Far Beyond The Quiet blant høydepunktene. Sistnevnte er tydelig inspirert av Quorthons måte å skrive på, og skiller seg betraktelig ut fra resten av låtene, med sitt episke og mørkere uttrykk. Rett og slett en aldri så liten genistrek, tør jeg påstå.

På Mountains får vi også til en avveksling innslag av clean-gitar, og riffet som kommer rundt minuttet ut i låta er av en annen verden! I det hele tatt finnes det ikke svake låter her, men det er altså de ovennevnte som utmerker seg mest hos undertegnede.

Etter noen runder i CD-spilleren begynner Between Two Worlds virkelig å sette seg, og hver eneste låt er en vaskeekte perle. I begynnelsen syns jeg nok det ble litt mye Immortal å hanskes med, men bandet finner etter hvert sitt eget sound og leverer gjennomført god kvalitetsmetall - og da skal i hvert fall ikke jeg klage!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The National - Alligator

(Beggars Banquet)

Nok ein gong stirar National-skalden og hans menn inn i det lumske gapet på det ustabile kjønns- og sjelelivet.

Flere:

Band of Horses - Everything All the Time
Cornelius - Point